- JEG ER KNUST: I dag falt CAS-dommen, og Johaug blir utestengt i 18 måneder, og mister dermed OL. Video: NTB Scanpix Vis mer

Therese Johaug mister OL:

De dømte henne for hardt: For dette er ikke noe å skamme seg over

Et ekstremt dårlig tidspunkt ga en streng og omdiskutert straff.

DET er vanskelig å forstå hvordan noen minutters tankeløs bruk av en leppesalve kan gi 18 måneders utestengelse fra den idretten du elsker mer enn det meste. Denne harde straffen rimer ikke med idrettsbevegelsens manglende vilje til å ta et samlet oppgjør med planlagt, utspekulert svindel, og den passer heller ikke med de nye, mer effektive metodene som nå finnes for å stoppe doping.

De siste årene har enkelte idretter stadig mer målrettet forsøkt å bryte opp miljøene som svindler. Norsk langrenn er definitivt ikke et slikt miljø, men nå er både Therese Johaug og jentelandslaget vårt hardt rammet av idrettens behov for å få strengere straffer for juks.

For Therese oppleves det først og fremst som urettferdig. Det er en følelse hun underveis er blitt stadig bedre til å takle, og hun kommer tilbake som langrennsløper når straffen er sonet. Men før denne harde dommen føles for vond skal hun vite en ting:

  • Dette er ikke noe å skamme seg over.

Vanligvis er skam et godt vern mot doping. I samfunn der slik svindel ikke blir allment tolerert, svindles det også mindre.

Det er derfor det er så viktig for Therese Johaug å få konkurrere videre på ski neste vinter uten at ha noe vondt å svare for.

NETTOPP fordi det er nødvendig for idretten å knytte bevisst juksing til skamfølelse, må vi som står rundt klare å skille mellom doping og brudd på dopingreglene.

Det gjør det internasjonale skiforbundet (FIS) selv i anken der de innrømmer at Johaug ikke har forsøkt å få en sportslig fordel . Derfor er det ekstra trist at enkelte internasjonale og nasjonale sportskommentatorer opp mot denne avgjørelsen har vært opptatt av viske ut dette skillet. Seinest i dag klistrer VGs kommentator Therese Johaug til begrepet "dopet".

For en slik totalt manglende forståelse av avgrunnen mellom bevisst dopingbruk og en ubevisst feil, vil over tid svekke arbeidet mot doping. Det legitimerer skurkenes fall og luller idrettspublikummet inn i den fatale misforståelsen av at dette er mer juss enn etikk. Alle doper seg jo uansett.....

Det gjør denne harde CAS-dommen problematisk::

  • For denne straffen visker ut forskjellen mellom det å ville svindle og det å måtte ta konsekvensen av et regelverk som skal dekke alle kulturer.

Nettopp det er en helt avgjørende forskjell både for den utøveren det gjelder og den idretten et mest mulig rettferdig regelverk er ment å beskytte.

STADIG tydeligere speiler denne rettsbehandlingen et politisk landskap. I forhold til det internasjonale Skiforbundet (FIS) kunne Therese Johaug knapt ha tabbet seg ut på et dårligere tidspunkt.

Da hun avla sin positive dop-prøve i september i fjor høst, hadde FIS-ledelsen akkurat valgt å skifte standpunkt i saken mot Martin Johnsrud Sundby. Mens de internasjonale skisjefene opprinnelig hadde samme holdning som det norske skilandslagets leger i vurderingen av medisineringen av Sundbys astma, byttet FIS-advokaten side midt under høringen i CAS.

Dette skiftet var styrt ut fra det overordnede hensynet til å samle idrettens håndtering av dopingrelaterte saker under den felles paraplyen til Verdens Antidopingbyrå (WADA). Siden saken mot Johnsrud Sundby gjaldt den faglige uenigheten mellom WADAs medisinske ekspertise og de norske landslagslegene, ble det til slutt for politisk vanskelig for FIS å stå på sin opprinnelige fulle frifinnelse av den norske løperen.

HÅNDTERINGEN av Sundby-saken ga en litt anstrengt stemning mellom Norges Skiforbund og enkelte av FIS-sjefene. Akkurat det betydde neppe så mye for FIS sin behandling av den norske dommen mot Therese Johaug, men denne uenigheten ble et bakteppe da skiidretten plutselig ble viklet inn i storpolitikk gjennom avsløringen av alt det russiske jukset som foregikk under deres eget Sotsji-OL.

Da den andre McLaren-rapporten kom i november med detaljene om svindelen rundt de russiske langrennsløperne, ble Johaug-saken en brikke i et langt større spill:

  • For hvordan var det mulig å straffeforfølge russiske stjerner uten samtidig å vise at FIS var akkurat like tøffe mot skisportens vestlige yndlinger?

Hardt presset av den pågående rettsprosessen mot OL-mester Legkov og de andre russiske stjernene og heiet fram av en finsk opinion som ønsket revansje på det de oppfatter som norsk dobbeltmoral, valgte FIS derfor å anke den nasjonale norske utestengelsen på 13 måneder.

Og understreket behovet for å skape husfred i skifamilien ved å utpeke en finsk dommer som sin representant i den tre mann sterke CAS-juryen.

DET siste skal såvisst ikke hefte ved dommen. Riktignok var det uklokt av FIS-ledelsen å bruke en finsk dommer til denne CAS-saken. Det gir denne juridiske prosessen akkurat det nasjonalistiske preget som skilederne egentlig ville unngå. Men uansett sammensetningen av den internasjonale dommertrioen, er det ut fra dagens regelverk slett ikke overraskende at OL glipper for Johaug.

For denne straffeutmålingen reflekterer først og fremst det strenge kravet til enhver utøver om å unngå å få ulovlige stoffer i kroppen. Domspremissene er tilpasset tidligere CAS-avgjørelser uten spesielle hensyn til vår nasjonale rettsoppfatning. Det siste kan vi heller ikke vente.

DET vi derimot skal forvente er at våre sentrale idrettsledere tar tak i arbeidet for å få en tydeligere differensiering mellom straffene til de som bevisst svindler og de som har gjort en ubevisst feil.

Foreløpig har norsk idrett med rette konsentrert seg om å få et så høyt straffenivå i dopingsaker at det i seg selv beskytter en mer rettferdig sport. Når vi nå ser at dette vernet blir til en personlig urettferdighet, er det en vekker.

Therese Johaug er garantert ikke den eneste som er blitt straffet for hardt for en ubevisst feil. Men hun er en av de som kan ta opp igjen idretten sin uten at det hefter noe ved den eventyrlige karrieren hennes.

Therese mistet vinter-OL med denne straffen, men hun har ikke mistet noen tillit.

I livets løp er det adskilig større enn hvilken som helst medalje fra vinterlekene i Pyoengchang.