Dagbladet eksklusivt:

- De ekstra kiloene reddet livet mitt

Hannah Halvorsen slet i flere år med en spiseforstyrrelse hun mener ble utløst av trener- og utøverkommentarer etter det første møtet med nordiske konkurrenter. Seinere var det en annen trenerkommentar som ble vendepunktet - og som kan ha bidratt til at hun overlevde en alvorlig bilulykke, tror Halvorsen i dag.

ÅPEN OM EGEN SPISEFORSTYRRELSE: Hannah Halvorsen deler sin sterke historie.
ÅPEN OM EGEN SPISEFORSTYRRELSE: Hannah Halvorsen deler sin sterke historie. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det var da den amerikanske langrennsløperen Hannah Halvorsen (23) gikk sitt første internasjonale skirenn i Skandinavisk Cup i Finland i 2014 at det skjedde.

I det første møte med norske, svenske og finske konkurrenter, overhørte hun kommentarer som skulle prege skitalentet i mange år. Kommentarene var ikke rettet mot henne selv, men gjorde likevel innrykk.

- Da jeg gikk mitt første internasjonale renn i Finland, var det mange uheldige kommentarer fra både trenere og utøvere fra ulike nasjoner. De sa at de kom til å bli feite om de spiste det og det. De tullet om at de veide for mye, men jeg skjønte ikke hvorfor, forteller Hannah Halvorsen til Dagbladet og legger til:

- De var jo tynnere enn meg. Det fikk meg til å tenke.

- Hvilke tanker da?

- Det var mørke tanker - at jeg ikke skulle spise det og det. Jeg droppet å spise snacksen jeg vanligvis spiste. Det ga meg et rush. Jeg spiste mindre og mindre. Det gikk ut av kontroll. Da er det vanskelig å legge på seg igjen, når man utvikler et slikt usunt spisemønster, forteller 23-åringen fra USA.

ÅPENT FORBILDE: Hannah Halvorsen.
ÅPENT FORBILDE: Hannah Halvorsen. Vis mer

Hun utviklet en spiseforstyrrelse, som hun mener ble utløst av sleivete kommentarer, hvor utøvere og trenere spøkte om egen vekt, selv om de var slanke og topptrente.

Vendepunktet

Det var også en trenerkommentar - denne gang av det positive formatet - som gjorde at hun klarte å bli frisk igjen etter flere vonde år.

- En trener sa heldigvis til meg at jeg var en god langrennsløper på grunn av styrken og eksplosiviteten min. Han sa at jeg trengte musklene for å prestere – og at jeg trengte å spise for å bygge muskler. Det hjalp, forteller Halvorsen.

Det ble et vendepunkt for henne.

- Jeg er frisk nå. Jeg føler godt om meg selv. Jeg har en sunn kropp. Det kan fortsatt komme tanker om at noe på kroppen min bør forandres, men jeg klarer å kvitte meg med de tankene mye raskere før.

De ekstra kiloene som reddet livet hennes

I november 2019 havnet hun i en alvorlig bilulykke. En bil kjørte rett på Halvorsen, som pådro seg et brudd i hodeskallen og hjerneblødning - og måtte gjennom en omfattende operasjon.

Ulykken spolerte hele 2019/20-sesongen og satte langrennskarrieren tilbake.

ALVORLIG SKADD: Amerikanske Hannah Halvorsen måtte tilbringe mange dager på sykehus etter bilulykken i 2019. Foto: Privat / Hannah Halvorsen
ALVORLIG SKADD: Amerikanske Hannah Halvorsen måtte tilbringe mange dager på sykehus etter bilulykken i 2019. Foto: Privat / Hannah Halvorsen Vis mer

Først og fremst er 23-åringen takknemlig for at hun overlevde.

Den dramatiske ulykken fikk dessuten Halvorsen til å innse hvor viktig det var at hun hadde klart å legge på seg etter åra hvor hun slet med en spiseforstyrrelse.

- Da jeg ble truffet av en bil, gikk jeg til psykologisk terapi. En som er spiseforstyrret, vil bruke lengre tid på bli bra igjen. Hvis jeg fremdeles hadde vært spiseforstyrret da jeg havnet i bilulykken, hadde jeg kanskje dødd, forteller Hanna Halvorsen til Dagbladet.

- Jeg ville i hvert fall blitt mer alvorlig skadd. Det er stort for meg å tenke på at noen kilo ekstra – det faktum at jeg hadde klart å legge på meg og bli kvitt spiseforstyrrelsen - kan ha bidratt til at jeg overlevde.

Hun understreker:

- De med spiseforstyrrelser hangler og tåler mindre. En spiseforstyrret person ville neppe overlevd det jeg overlevde. Det er ikke sunt for alle å være så tynne, sier 23-åringen.

TALENT: Eva Ingebrigtsen er en av Norges største langrennstalenter. Hun åpner opp om spiseforstyrrelsene hun må kjempe mot. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vedlog/Storyblocks. Vis mer

Veien ut av spiseforstyrrelsene handlet blant annet om åpenhet og ærlighet overfor seg selv og omgivelsene. Da Halvorsen selv begynte å prate, begynte snøballen å rulle.

- Da jeg var åpen med min historie for første gang, fikk jeg høre om stadig flere andre jenter som slet. Det var oppsiktsvekkende for meg at det var så mange som slet med egen kropp og ernæring. På en treningsleir i Norge snakket jeg med jenter fra ulike land. Der var det ernæringsproblemer fra alle land, forteller Halvorsen.

«Fat talk», ryktespredning og baksnakking

Hun kjenner langrennsløpere som har fått kommentarer fra trenere om at de burde gå ned i vekt for å prestere bedre.

Samtidig er det en annen og ny tendens som 23-åringen tror har større, negativ innflytelse.

Halvorsen kaller fenomenet «fat talk», som kort fortalt handler om å spøke om at man er tyngre enn hva man egentlig er.

- Det er vanlig med «fat talk» i langrennsmiljøet. «Jeg er så feit nå», kan en syltynn langrennsløper si. Det kan skape problemer for andre – som ikke er så tynne som den som sa det. Det er spesielt skummelt for unge løpere som lytter til en sånn måte å prate på. Jeg har selv kjent på det, sier hun og viser til det første møtet med nordisk langrenn og hendelsene i Skandinavisk Cup i Finland.

- «Fat talk» er kanskje ment som humor, men husk: Det er ikke sikkert at de som lytter, tolker det på den måten. Det er skummelt å spøke om vekt og disse tingene. De kan såre mange, selv om det ikke er meningen. Folk burde heller være mer beskyttende, mener Halvorsen.

Hun er bekymret for hvordan langrennsmiljøet snakker om spiseforstyrrelser.

- Vi snakker for lite med hverandre og for mye bak hverandres rygger. Jeg hører trenere snakker om hvem som er så tynne, både på høyt og lavt nivå. «Den personen har gått ned mye i vekt og har sikkert en spiseforstyrrelse», kan flere finne på å si. Det høres ikke alltid ut som at de bryr seg, men at de er mer opptatt av å ta hverandre. Ryktespredning kan være skadelig, sier Halvorsen og legger til:

- Hos guttene er det mest «fat talk». Noen tuller. Noen skjuler noe.

Skjuler problemene

Det fikk hun et nærmere innblikk i da hun lagde mini-dokumentaren «Breaking The Silence», hvor hun undersøkte omfanget av ernæringsutfordringene i internasjonal langrenn, hvor en rekke utøvere fra ulike land medvirket.

- Hva fant du ut?

- Jeg fant ut hvor stort og omfattende problemet er. Man tror man vet hvem som har spiseforstyrrelser, men også mange av de man ikke mistenkte, slet stort. Mange er flinke til å skjule egne problemer, forteller Halvorsen.

- Hvordan oppfatter du at situasjonen er i internasjonal langrenn nå sammenliknet med da du lagde «Breaking the Silence» i 2016?

- Jeg vet ikke om det er bedre, men det snakkes i hvert fall mer om i flere miljøer. Veldig mange sliter, også menn, men der er det enda mer hemmelighold. Jentene har begynt å snakke litt, men guttene snakker ikke i det hele tatt. Det burde de. Vi trenger åpenhet. Det ville vært til hjelp for både kvinner og yngre gutter.

- Hva tror du er årsaken til at problemet er så stort?

- Utøverne i toppen er lette. Det kan komme av både genetikk og trening. Det gir et bilde av at det er sånn de skal se ut og være, for alle som vil bli gode. Media gjør dessuten situasjonen verre. Det er for mye fokus på kropp og vekt - og for mye fokus på å være gode oppover i langrenn. Spiseforstyrrelser er dessverre et tabu, fordi kroppen er så privat, sier Halvorsen.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer