- De er i verdensklasse

Marit Breivik har brukt 90 spillere på sine ti år som landslagssjef. Men to er fortsatt med fra landslagssjefens første mesterskapstropp i 1994: Tonje Larsen og Cecilie Leganger.

KARLOVAC (Dagbladet): For mens Breivik har gitt landskamper til snart 100 jenter, har de to veteranene i skadefri tilværelse vært bankers på landslaget i mer enn ti år.

- De er ekstreme talenter begge to, helt i ypperste verdensklasse. Derfor har ingen foreløpig klart å konkurrere dem ut av landslaget, sier Marit Breivik til Dagbladet.

Veteranduoen debuterte begge under trener Sven-Tore Jacobsen. Cecilie Leganger ble attpåtil kåret til verdens beste keeper under VM på hjemmebane i 1993 - før Marit Breivik fikk sjefsjobben. Siden har jenter kommet og gått. Unntatt Tonje og Cecilie.

- Er vi så gamle...

- Hmm, er vi blitt så gamle.., er Tonje Larsens første kommentar da Dagbladet viser til at bare hun og Leganger er igjen fra Breiviks «jomfrutropp».

- Ja, ja. Tida går fort når man har det gøy. Det har vært ti suksessrike år, og vi har vært privilegerte som har fått oppleve mye.

- Hvordan har det vært å være på reisefot 80- 90 dager i året hvert år i ti år?

- Det er blitt en livsstil. Men selv om det er moro å se hvordan folk lever andre steder i verden, får vi sjelden tid til å se mye. Det har ikke akkurat vært noen ferieturer. Vi er på jobb. For Norge, sier Tonje Larsen.

Beste medspiller

- 89 andre jenter har fått landskamper under Marit Breivik. Hvem er den beste du har spilt med?

- Å, det er vanskelig å trekke fram én. Kanskje Leganger. Jeg har jo spilt mest forsvar, og har sett henne varte opp med de utroligste redninger.

- Hvor mye tror du dette landslaget hadde slått bronselaget fra 1994?

- Nei, det er helt umulig å sammenlikne. Vi spiller jo en helt annen håndball i dag. Alt går jo også mye fortere nå.

I går ladet jentene opp til kveldens VM-åpning mot Ukraina med byvandring og shopping i Karlovac, fem mil utenfor hovedstaden Zagreb. Men jentene er ikke i landet som var herjet av borgerkrig så seint som tidlig på 90-tallet for å kikke på den storslåtte naturen med skog, vann og fosser - eller møtepunktet hvor de fire elvene Kupa, Dobra, Mreznica og Korana forenes.

Håndball-VM

Norge- Ukraina: TV2 i kveld kl. 18.55

Endelig varm

Cecilie Leganger var spesielt aktiv på shoppingturen i går, hvor Slovenia-proffen så smått klarte å gjøre seg forstått på sitt nye språk - til tross for at de nært beslektede språkene kroatisk og slovensk ikke er gjensidig forståelig.

Leganger kan skremme den skumleste motspiller bare ved sin tilstedeværelse. Men det tok mange år før hun selv følte seg varm i en landslagstrøye.

- Det er rart med det, men jeg var egentlig ikke helt komfortabel i landslagsdrakta før på slutten av 90-tallet. Nå føler jeg meg veldig varm. Jeg merker også i miljøet at jeg har vært med lenge. Gro (Hammerseng) har begynt å kalle meg for «dame». Da pleier jeg å svare med å si at Gjøvik er et tettsted, flirer Cecilie Leganger.

Sikter mot Aten

Begge jentene har OL i Aten neste år som neste store mål. Så vil skadesituasjonen etter OL bestemme utfallet av håndballframtida. Begge har slitt lenge med vonde knær.

- Jeg synes fortsatt det er gøy med landslaget. Men jeg har lyst til å spille angrep snart. Jeg kan iallfall ikke gi meg før kneet blir så bra at jeg har fått spilt litt mer der, smiler Tonje Larsen.

To dager før VM-avreise skrev hun under en treårskontrakt med Larvik. Hun valgte tryggheten.

- Jeg har lyst til å prøve meg utenlands en gang til, men om tre år er jeg jo blitt gammel dame, he-he. Det kan være fristende å avslutte karrieren med noen år i et solfylt land, sier Larvik-jenta.

Vittig slagord

Tross i at duoen i over ti år har vært store landslagsprofiler har verken Tonje eller Cecilie stått fram med noen kjæreste. Begge er single i dag. Tonje Larsen har sågar et vittig slagord: «Det er bedre å være jomfru enn noens fru».

- Noen kjæreste i sikte?

- Jeg har så smått begynt å tenke på det, smiler Tonje lurt.

Leganger savner foreløpig ikke noen livsledsager.

- Jeg har det veldig bra som jeg har det. Mann og barn kommer naturlig når jeg blir ferdig med håndballen. Da får jeg mer fritid. Men klart det er en epoke jeg gleder meg til, sier Cecilie Leganger.

VETERANER: Marit Breivik (i midten) har vært landslagstrener i ti år, men har likevel kortere fartstid på landslaget enn Cecilie Leganger (t.v.) og Tonje Larsen. De to er de eneste som er igjen fra Breiviks første mesterskapstropp: EM i 1994.