MISFORSTÅTT: Langrennsmiljøet kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av medisinsk praksis i miljøet. Her trener Roar Hjelmeseth med Marit Bjørgen og Ingvild Flugstad Østberg under OL i Sotsji. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.
MISFORSTÅTT: Langrennsmiljøet kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av medisinsk praksis i miljøet. Her trener Roar Hjelmeseth med Marit Bjørgen og Ingvild Flugstad Østberg under OL i Sotsji. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.Vis mer

De er såret: Føler seg misforstått og tråkket på

Men et oppgjør om etikk og idrettsmedisin vil uansett til slutt hjelpe langrennsporten.

DAGBLADETS mange samtaler med løpere, trenere og ledere den siste uka, viser mest av alt at dette er et såret idrettsmiljø:

  • Nesten samtlige føler seg misforstått og tråkket på, selv om de skjønner at det denne gangen er deres egne som har snakket norsk langrenn rett inn i en troverdighetskrise.

Men i innad langrennsgjengen har det aldri vært i tvil om at helsearbeidet deres tåler fullt innsyn. Det kommer nå, og det kommer uansett anledning ironisk nok ganske beleilig:

  • Norsk langrenn har gjennom den langvarige sportslige dominansen både blitt misunt og mistrodd blant noen av de konkurrerende landene.

En internasjonalt preget granskingskommisjon hjulpet fram av Antidoping Norge og med mulig støtte fra Verdens Antidopingbyrå (WADA), kan i beste fall sette en stopper mye av denne kritikken.

I motsatt fall er det bare å ta de nødvendige konsekvensene.

FOR om dette miljøet nå opplever det de mener er uberettiget kritikk av det omfattende helsetilbudet på landslagene, skal de vite at nettopp dette kritiske søkelyset uansett er til beste for sporten:

  • Jakten på det perfekte i toppidretten må pr. definisjon ha rom for de mest ubehagelige spørsmålene.

Også spørsmålet om prepareringen av langrennsløperne før start bryter med norsk medisinsk standard. Eller hvorvidt denne medisineringen i løpet av alle suksessårene har rotet seg så langt inn i gråsonen at det ødelegger både for internasjonal skisport og norsk toppidrett.

DET første spørsmålet må Fylkeslegen i Oslo og Akershus etter hvert besvare. Norges Skiforbund har adresse i dette helseorganets geografiske område og skilegene har selvsagt det samme etiske ansvaret som enhver annen lege. Det betyr at landslagslegene er sikret en kontroll uavhengig av den frittstående granskingskommisjonen som langrennskomiteen i Skiforbundet selv oppnevner.

Om Fylkeslegen velger å la denne medisineringen passere, er det en aksept av langrennsmiljøets egen forklaring at dette bare er riktig behandling av skiarbeidere som ikke kan utføre jobben sin trygt nok uten reseptbelagt hjelp.

GRANSKINGSKOMMISJONEN skal i utgangspunktet sjekke om medisineringen er innenfor det både nasjonal og internasjonal sport betrakter som rettferdig. Forøvrig står kommisjonen fritt til å belyse de delene av helsearbeidet i norsk langrenn som den mener trenger lys.

Da hører forhistorien til.

FOR behandlingen av løpernes luftveisproblemer har vært ledet av den anerkjente astmaspesialisten professor Kai-Håkon Carlsen helt siden rett etter Falun-VM 1993. Da fikk enkelte av de norske løperne helseproblemer underveis i mesterskapet muligens på grunn av for mye bruk av da helt lovlige astmamedisiner.

Gjennom nesten hele gullalderen i norsk langrenn har Carlsen vært garantisten for den faglige standarden i et miljø som stort sett har hatt den samme oppfatningen av hva som i denne sammenhengen er sykt og hva som er friskt. Også dagens landslagsløpere er innom ham til en årlig sjekk. Da blir de av og til fulgt av en av landslagets leger for å sikre at den videre oppfølgingen blir så riktig som mulig.

Om Fylkeslege eller kommisjon kritiserer praksisen hos skiløperne, kan dette da fort bli et medisinsk oppgjør mot en av nestorene i norsk astmamedisin. For Carlsen er såvisst ingen skientusiast spesielt opptatt av maksfarten på norske langrennsløpere. Hans virke som leder for det nasjonale Voksentoppen Astmasenter har vært knyttet til det brede arbeidet for å forebygge og avhjelpe luftveisproblemer.

DA Kai-Håkon Carlsen i sommer ble feiret av Universitetet i Oslo med et internasjonalt astmaseminar i forbindelse med 70 års dagen sin, var imidlertid mye av oppmerksomheten knyttet til den økte forståelsen av hvor astmautsatt en del av toppidretten er. Det gjelder særlig svømmere i klorvann, utholdenhetsutøvere i kaldt vær og ishockeyspillere inne i ishallene.

Dette seminaret viste at Carlsens innflytelse slett ikke er begrenset til langrennsmiljøet. Her var både Olympiatoppen og det norske toppidrettsidolet Olaf Tufte på talerlista. Seminaret var da også vel så rettet mot hvordan det medisinske miljøet kunne hjelpe de aktive til å unngå livslange helseplager; altså ikke først og fremst om det var mulig å oppnå konkurransefordeler ved hjelp av mer medisin.

NETTOPP den forskjellen er årsaken til at mange av skilederne i den pågående diskusjonen føler seg svært urettferdig behandlet. For den nitide målingen av langrennsløperne blant annet av lungekapasitet ved hjelp av spirometri, er jo satt i system for å ta vare på den enkelte utøver om de hoster så de spyr i målområdet etter sportens tidvis ekstreme anstrengelser..

Dette gir legene informasjon til å følge utviklingen av løperenes lungefunksjon tett, og brukes i praksis til å la løpere stå over konkurranser dersom de sliter med spesielt dårlige luftveier. Eller eventuelt gi dem forebyggende behandling som kan omfatte reseptbelagt medisin. Selv mener miljøet at skiløpernes helse på denne måten stadig blir mer effektivt sikret; altså det stikk motsatte utgangspunktet enn det å preppe maksimalt for å prestere

Derfor forventer også langrennsleiren at sporten etter hvert i denne debatten vil få den nødvendige støtten fra toppidrettsjef Tore Øvrebø og den medisinske ledelsen i Olympiatoppen til å forklare folk flest at ski ikke skiller seg ut fra vanlig praksis blant de aller beste norske idrettsutøverne.

DOMMEN over denne praksisen kommer i løpet av høsten. Den vil; uansett aksept eller kritikk, gi et bedre grunnlag for å diskutere etiske grenser i norsk toppidrett.

Og det er til beste for all sport.