TRENGER KAMERATSKAPET:  Nå kan det ironisk nok bli lettere for Petter Northug å komme tilbake til fellesskapet enn den private butikken sin. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.
TRENGER KAMERATSKAPET: Nå kan det ironisk nok bli lettere for Petter Northug å komme tilbake til fellesskapet enn den private butikken sin. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.Vis mer

De fleste butikker har stengetid

Å være privatløper kan lett bli en ensom greie.

SIST mandag var jeg innom avslutningsfesten til langrennsløperne og snakket om styrken i bra fellesskap. Praten etterpå viste at de kjente seg greit igjen.

Denne ellers svært individuelle nasjonalsporten har de siste årene fått fram nære, sterke landslagsmiljøer der fokus er flyttet fra «meg» til «oss». Det har gitt sine klare sportslige suksesser, men er mest av alt et fint skifte i alle livets forhold.

Petter Northug var ikke der. Hans idrettsliv er for lengst blitt en privat greie.

SÅNN sett er det ikke tilfeldig at reaksjonen etter gårsdagens idiotiske kjøretur nå er delt:

•• Der Skiforbundet og Olympiatoppen i morgentimene forteller at de vil stille opp for sin frafalne stjerne, finleser sponsorene kontraktene sine for å sikre veien ut av samarbeidet med Petter.

For sistnevnte kan det knapt være annerledes. Det skjønner også jeg, som har vært blant de mest kritiske til at nettopp Coop er blitt det selskapet som aktivt jobber for å bryte ned fellesskapet i norsk eliteidrett. Fyllekjøring er i utgangspunktet ikke den ideelle brandingen av det å selge ekstra mange brød.

For den som driver butikk er utgangspunktet ganske enkelt å få et overskudd på brød og sirkus.

IDRETTSBEVEGELSEN har en helt annen plattform. Det er et menneskelig fellesskap bygget på det å ha det bra med noe som er moro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Underveis kan det gi et par tøffe uskrevne regler, og kanskje sine helt spesielle krav, men det gir i beste fall rammer som sikrer den enkelte støtte livet ut.

I den mest fristende sportslige medgangen er det noen som glemmer denne sammenhengen, men gjennomgående er det et tett samhold mellom norske eliteutøverne og det lokale idrettsmiljøet de kommer fra:

•• De aller beste er sjelden ekstreme egoister.

Det er heller ikke Petter.

PROBLEMET er som regel knyttet til folkene rundt. De som ser hvilke kortsiktige økonomiske muligheter det ligger hos den utpekte sportshelten - hvordan et godt navn kan forrente seg, eller hvordan det er mulig å sole seg i glansen av idrettsstjernene.

Slike private lag er det blitt få av i norsk idrett. Det kan skyldes et ganske lite nasjonalt marked, eller den tydelige norske idrettsmodellen med kort avstand mellom lokalklubbene og de enkelte landslagene. Som i samfunnet ellers er det lite elitisme i idretten. De fleste av oss trives ikke med sånt.

Dette er bakgrunnen for at Coops millionbutikk med Petter er blitt et omdiskutert produkt. Du shopper ganske enkelt ikke skikonger  på samvirkelaget. Slike nasjonale posisjoner vil aldri bli hyllevare. De tilhører hele idrettsbevegelsen, og har bare sin plass her.

DET har til slutt også Petter. Om han vil det selv.

Uavhengig av hva sponsorene hans leser seg til i avtalene, eller hvordan de rent kommersielt vurderer et fortsatt samarbeid med en som har innrømmet fyllekjøring, blir det ironisk nok lettere for privatløperen Petter Northug å komme tilbake til idretten enn butikken:

•• Selv døgnåpne butikker har sin stengetid, det vil si tidspunktet da du som vare ikke er interessant lenger.

I beste fall er sånt lettere å forstå for Petter etter denne hendelsen. Alle sponsormillionene de siste årene er ham vel unt, men enda mer unner jeg ham å komme tilbake til det idrettsmiljøet som bryr seg også utenfor stengetid.