Slankepress i kvinnelangrenn:

De fleste mistet mensen

Nesten 70 prosent av 1980-tallets helter i kvinnelangrenn forteller at de mistet menstruasjonen i løpet av skikarrieren.

SKADELIG: Det kan være helseskadelig å gå uten menstruasjon over lengre tid. Beinskjørhet, ufrivillig barnløshet og økt risiko for hjerteinfarkt er blant konsekvensene. Foto: NTB Scanpic.
SKADELIG: Det kan være helseskadelig å gå uten menstruasjon over lengre tid. Beinskjørhet, ufrivillig barnløshet og økt risiko for hjerteinfarkt er blant konsekvensene. Foto: NTB Scanpic. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dette viser Dagbladets spørreundersøkelse blant 31 tidligere landslagsutøvere fra perioden 1978-1986.

«Mange har ikke hatt mensen på mange år. Det synes jeg er litt skummelt (…). Man vet jo ikke sikkert om man ødelegger seg.», skriver Brit Pettersen Tofte i sin bok «Snart i mål» fra 1986. Hun er tidligere landslagsløper med flere VM- og OL-medaljer fra tidlig 1980-tall.

- En regel

Og det ser ikke ut til å ha blitt stort bedre for dagens utøvere:

- For kvinnelige utholdenhetsutøvere er det mer en regel at man mister menstruasjonen enn at man har den. Flere utøvere i utholdenhetsidrett føler et nederlag om man får menstruasjon, for da trener man liksom ikke godt nok, eller er ikke tynn nok.

RÅDGIVER: Ina Høiland i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
RÅDGIVER: Ina Høiland i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Uttalelsen tilhører Ina Høiland, rådgiver i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Hun er selv aktiv innen løping, kjenner langrennsmiljøet godt og jobber også i Antidoping Norge. Hun mener det er altfor lite kunnskap om kvinner som toppidrettsutøvere, også i dag.

- Vi kvinner er heldige som har en kropp som kan si fra om den er i balanse eller ikke, så velger vi å overse den. Du skal leve et liv etter idretten også, da virker det unødvendig å ha ødelagt så ikke du kan få barn, sier Høiland.

Mannlige trenere

Flere tidligere landslagsløpere hevder i intervju med Dagbladet at mannlige trenere omtalte bortfall av menstruasjon som noe positivt på 1980-tallet.

- Altfor mange mannlige trenere kunne si så dumme ting som at: «Det må da være greit å slippe mensen en periode». Da har de ikke skjønt mye. Menstruasjon er en del av å være kvinne, sier Ingrid Kristiansen, uten å navngi hvilke trenere som skal ha sagt det.

Kristiansen var, før hun gikk over til friidrett og maraton, landslagsløper i langrenn på slutten av 1970-tallet.

Men er det egentlig så farlig å være uten mensen i noen år?

Eksperter Dagbladet har snakket med forteller at økt risiko for hjerte- og karsykdom, vansker med å bli gravid og beinskjørhet kan bli konsekvensene.

Østrogen viktig

Bortfall av menstruasjon betyr at eggstokkene ikke produserer østrogen. Hormonet østrogen er svært viktig for skjelettet. Skjelettet vårt vokser fram til 20-25- års alder.

- Ved energiunderskudd og lav fettprosent, går kroppen på sparebluss, produksjonen av østrogen i eggstokkene skrus av og menstruasjonen blir borte. Hos unge kvinner er i tillegg tilstrekkelig inntak av kalorier, mineraler og næringsstoffer avgjørende for at skjelettet skal bli så sterkt som mulig, sier Tove Tveitan Borgen, overlege ved Drammen sykehus.

Hun fortsetter:

- Hvis man ikke har klart å nå en høy maksimal beintetthet i ung voksen alder, f.eks. pga. trening eller undervekt, har man større risiko for å utvikle beinskjørhet eller få lavenergibrudd (brudd etter små fall eller støt, journ.anm.) med alderen.

SLET: Sissel Bjerkenås har kjent på følgene av spiseforstyrrelser. Her på vei til DEXA - scan, en måling av beintettheten, hos Aleris i Trondheim. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SLET: Sissel Bjerkenås har kjent på følgene av spiseforstyrrelser. Her på vei til DEXA - scan, en måling av beintettheten, hos Aleris i Trondheim. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Tidligere langrennsløper Sissel Bjerkenås har fortalt historien sin i Dagbladet, om hvordan spiseforstyrrelser rammet henne. For henne var menstruasjon borte i 15 år.

Visste ikke

- Ingen fortalte meg at manglende østrogen er medvirkende årsak til utvikling av beinskjørhet, sier Sissel Bjerkenås.

For henne førte anoreksien til nettopp beinskjørhet. Og barnløshet.

- Da jeg endelig begynte å bli frisk, var det for seint for meg å få barn. Jeg regnet med jeg var steril da jeg ble frisk igjen, sier hun.

Uteblitt menstruasjon tyder for disse utøverne oftest på manglende eggløsning. Og har man ikke eggløsning, kan man heller ikke bli gravid.

- Blant de som har stopp i menstruasjon på grunn av trening eller anoreksi, så er det faktisk en tredjedel som ikke får normal syklus tilbake. De må da ha tilskudd av østrogen og behandling når de ønsker å bli gravide, sier Mette Haase Moen, gynekolog og professor emerita ved NTNU.

Østrogentilskudd hjelper på beinhelsa, men det hjelper ikke å gi østrogen for å bli gravid, forklarer professoren. Kvinnen må få hormonsprøyter for at egg skal modnes i eggstokkene.

Hjertehelsa

Fram til overgangsalderen har kvinner sterkere hjertehelse enn menn. Etter at østrogenproduksjonen opphører, øker kvinners hjerterisiko. Også hos unge kvinner, beskytter østrogen hjerte- og karsystemet.

- Hvis de går uten menstruasjon og uten østrogen i mange år, så kan det føre til tidlig hjerte- og karsykdom, sier Moen.

PROFESSOR: Monica Klungland Torstveit ved Universitetet i Agder.
PROFESSOR: Monica Klungland Torstveit ved Universitetet i Agder. Vis mer

Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder, er ikke overrasket over at nesten 70 prosent av utøverne i Dagbladets undersøkelse opplevde menstruasjonsforstyrrelser i løpet av de aktive åra på toppidrettsnivå.

- Det var lenge en myte i ulike idrettsmiljøer at dersom ei jente eller kvinne menstruerte, så trente hun ikke hardt nok eller spiste for mye, sier Klungland Torstveit.

Hun sier at 1980-tallet var ei tid da kunnskapen på langt nær var like god som den er i dag når det gjelder mulige konsekvenser av manglende menstruasjon.

Et ikke-tema

Flere tidligere kvinnelige langrennsløpere forteller at manglende menstruasjon ikke var noe tema på landslaget på 1980-tallet, og trekker fram at det var mest mannlige trenere som mulig årsak.

Dag Kaas var ansvarlig trener for kvinnene, både junior og senior, på den tiden. Han legger ikke skjul på at de visste lite om kvinner, biologi og menstruasjon i idrettssammenheng på den tiden.

TIDLIGERE TRENER: Dag Kaas er tidligere landslagsjef i langrenn. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
TIDLIGERE TRENER: Dag Kaas er tidligere landslagsjef i langrenn. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

- Vi visste ikke det vi vet i dag. Den gangen var det litt naturlig å miste menstruasjonen når man var stressa. Noen mistet menstruasjonen i løpet av sesongen, men så kom det tilbake etter sesong, forteller han.

Den gangen visste de ikke at bortfall av menstruasjon kan ha sammenheng med spiseforstyrrelser, forteller Kaas. Han avviser at noen trenere kan ha omtalt dette som positivt.

- Skyldes ubalanse

Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole (NIH) støtter ikke Kaas uttalelser om at stress er hovedårsaken til manglende mens.

- Det at menstruasjonen uteblir, er et alvorlig varsko om at en kvinnes fysiologi er i ubalanse og for utøvere skyldes dette oftest at energi og næringsinntaket er utilstrekkelig, sier hun.

PÅ TUR: Kitty Dahl på tur i Sørkedalen utenfor Oslo, hvor hun bor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
PÅ TUR: Kitty Dahl på tur i Sørkedalen utenfor Oslo, hvor hun bor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Kitty Dahl (61) er tidligere juniorlandslagsløper og nå klinisk psykolog og forsker. I sine aktive år, mistet også hun mensen, selv om hun ikke led av spiseforstyrrelse.

- Da vi gikk, skulle jentene være som gutta. Jeg hadde bare mannlige trenere. Det var nok mye de ikke skjønte om hva var riktig trening for ei ung jente som meg.

Dahl har tidligere undervist i spiseforstyrrelser og kvinners biologi. Hun etterlyser mer kunnskap om kvinners biologi i et idrettsperspektiv.

- Det er ingen tvil om at man går raskere på ski når man er helsemessig for tynn. Jenter i puberteten legger på seg en del underhudsfett. Det er ikke en fordel i motbakkene. Skal man yte godt i langrenn, er det dessverre en fordel å være lett på kort sikt. Det kan man bare være en viss tid, før det går på bekostning av helsa. Det første som skjer, er at menstruasjon forsvinner, sier psykolog Dahl.

- Forskjell på kjønnene

Hun påpeker at kvinner, med sin styrke og utholdenhet, kan bli flotte toppidrettsutøvere, men det er forskjell på hva som er sunn fettprosent for en mann, sammenliknet med en kvinne.

- Vi trenger mer kunnskap om menstruasjonssyklus, betydningen av hormoner og fett for normal fungering, samt nødvendigheten av riktig ernæring for å være en sunn kvinne. Det bør være en del av treningsopplegget og oppfølging av kvinnelige utøvere, mener hun.

TRENGER FLERE KVINNER: Ingrid Kristiansen mener vi trenger flere kvinnelige trenere. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.
TRENGER FLERE KVINNER: Ingrid Kristiansen mener vi trenger flere kvinnelige trenere. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet. Vis mer

Ingrid Kristiansen forteller at også hun var uten menstruasjon i mange år. Men hun hadde aldri noen spiseforstyrrelse.

- Jeg mener at når du trener så mye, kan man spise hva som helst. Du trenger ikke bare spise sunt heller. Man trenger kalorier også.

Kristiansen fortsetter:

- Når man går fra jente til kvinne, blir man litt tyngre. Jeg gikk opp ti kilo en sesong. Det ble dårligere resultater en periode, men på grunn av fornuftige ledere, trenere og foreldre rundt meg den gang, så gikk det bra. Man må være tålmodig.

Professor Monica Klungland Torstveit legger til:

- Dersom en utøver ønsker å prestere på topp over tid, og også ha en god helse etter avsluttet idrettskarriere, er budskapet mitt helt klart: spis nok og variert, og vær opptatt av og sett pris på din regelmessige menstruasjonssyklus.

TRENGER DU HJELP MED SPISEFORSTYRRELSER ELLER RELATERTE PROBLEMER, TA KONTAKT MED:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer