FIN STUND: Petter Northug takket forleden vakkert for all moroa som langrenn har gitt ham. Vi takker ham tilbake, men det er ingen grunn til å blande hans karriereslutt med TV-tallene for langrenn. Der er det knapt noen sammenheng.
FIN STUND: Petter Northug takket forleden vakkert for all moroa som langrenn har gitt ham. Vi takker ham tilbake, men det er ingen grunn til å blande hans karriereslutt med TV-tallene for langrenn. Der er det knapt noen sammenheng.Vis mer

Ingen krise i internasjonal langrenn

De fleste TV-seerne savner ikke Petter Northug

Han var den største for svenskene og for oss. Men slett ikke for TV-tallene til sporten.

GANSKE tilfeldig falt den fine, men litt vemodige avskjeden med Petter Northug som langrennsløper sammen med den årlige debatten om Tour de Ski sin betydning for den lille langrennssporten.

Akkurat det er greit for å minne om hvor mye oppmerksomhet den glade Tour-deltakeren Petter har gitt sporten sin blant hjemmepublikummet i Norge og Sverige, men ikke spesielt opplysende om du ønsker å forstå den internasjonale posisjonen til den norske nasjonalidretten langrenn.

For der er det bare å si nå som all moroa er i gang i en konkurranse som sist vinter på sju renn totalt samlet 450 millioner seere foran skjermen:

  • Internasjonale TV-seerne savner verken Petter Northug eller de vanlige svenske og norske stjernene som denne gangen prioriterer VM foran Tour de Ski .

Det de savner er egne løpere med mulighet til å vinne.

NUMMER 1: Folket gir en entydig dom over Petter Northug og hans karriere. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

DET blir straks lettere i langrenn med flere av de beste nordiske løperne borte. Seirene i sporet har alltid helst gått til Finland, Russland, Sverige eller Norge. Riktignok har også andre land de siste tiårene hatt sine vinnere, men disse triumfene har vært knyttet til enkelte løpere eller miljøer preget av dop.

I positiv forstand som Justyna Kowalczyk; som i flere år blåste opp TV-tallene takket være polske seere, eller Dario Cologna som frontfigur i Sveits. I negativ forstand med de sterke østtyske løperne på 1970-tallet, sannsynligvis noen blodpreparerte italienerne utover på1990-tallet, og et nesten helt dopet østerriksk landslag for noen år siden.

Og da har vi ikke nevnt den stadige russiske ukulturen som rent prestasjonsmessig knapt er nødvendig. Russland vil jo forbli en topp langrennsnasjon også uten dop.

DISSE ulike framgangene har gitt økt markedsandel for langrenn i de landene der det er en viss kultur for å gå på ski. For eksempel i Slovenia som med sine mange gode kvinnelige skisprintere, forrige sesong kom opp i en markedsandel på 21 prosent. Eller Østerrike som med Teresa Stadlobers klatresuksess i Tour-avslutningen, i enkeltrenn har nådd formidable 47 prosent av TV-markedet.

I så måte er det viktigst for sporten å få fram en tysk Johannes Høsflot Klæbo for å gjenskape de flotte tyske resultatene fra dengang Tour-ideen ble skapt for snart femten år siden. For den tyske interessen for langrenn er overraskende stabil på tross av mange skrinne sesonger, med en markedsandel sist vinter på pene 14 prosent.

På den lista er Norge, Finland og Sverige i en egen klasse med ekstremt høye markedsandeler på 64, 63 og 54 prosent. Dette er tall som speiler langrenn som felles nordisk nasjonalidrett. Over tid er slik interesse selv ikke knyttet til så spesiell løper som Petter Northug.

Det er heller ikke langrennsinteressen i USA der sporten aldri har vært fast sportsinnslag på TV, men bare basert på lokal skiglede i de store, snørike områdene. Det amerikanske OL-gullet sist vinter ga dette nisjemiljøet et oppsving, men mulighetene ligger fortsatt bare på streaming. Og det i et omfang som ikke tilsier noen sterk økonomisk utvikling.

LIKEVEL er det kun de usikre snøforholdene som minner om krise i internasjonal langrenn. Denne sporten er i seg selv så interessant som livsstilsprodukt inn mot pengesterke markeder, at den felles økonomien er under ok kontroll. På tross av årets franske forfall i verdenscupen (det store alpinstedet La Clusaz ble frivillig byttet ut med det mer langrennspregede Beitostølen), er det fortsatt nok av turiststeder og byer som ønsker å arrangere renn.

I årene framover vil også Kinas satsing på egen vinterturisme gi oppsving både på sponsorinntektene og TV-tallene. Der blir det PR-renn i Beijing og tung satsing fram mot OL i 2022. Lykkes dette prosjektet med å få en liten del av den kinesiske øvre middelklasse ut på ski, betyr det nye, store muligheter for sporten dersom den beholder rett perspektiv.

LEGGER OPP?: Skistjernene møtte pressen i forbindelse med åpningen av langrennssesongen. Der var blant annet en åpenhjertig Northug. Video: NTB Scanpix. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

I DEN sammenhengen er den årlige debatten i norske og svenske medier om hvem som dropper Tour de Ski, ikke så veldig interessant. Selve konseptet står uansett sterkere enn de navnene som mangler på startlista, selv om det er riktig av alle topputøverne å føle et ansvar for å passe på idretten de er glad i.

For mest av alt:

  • Når det gjelder sportens framtid, er det enda sterkere fellesskapsverdier det dreier seg om.

En ærlig, åpen langrennsport som skjønner at det er viktigere å ta vare på konkurrentene enn å vinne alt selv, har best mulighet til å lykkes med å få flest mulig ut på ski.

Det var vel litt av det som ble så sterkt for Petter da han heldigvis ikke klarte å holde tårene unna på den siste pressekonferansen; de båndene som nesten et helt liv med idrett skaper.

HAN skrev om det noen dager seinere på sin egen facebook-side litt forbauset over at det var så mange TV-seere som takket ham for alle de fine opplevelsene:

- Men det dere ikke forstår, er at det er omvendt. Det er jeg som skal takke dere. For de øyeblikkene dere har gitt meg, fortalte Petter. og la til:.

- Alle supportere, alle kritikere. Alle som har reist seg i setene hjemme foran tv-skjermen, når jeg nærma meg oppløpet. Alle som har stått på tribunene og veivet og skreket meg fram. Alle som har gått ut og kritisert meg, og stilt opp i debatter og tordnet i media. Jeg føler ingenting annet enn takknemlighet.

NÅR selv den hardeste vinnerskallen til slutt kan konkludere alle de viltre langrennsårene sine på denne samlende måten, er det ingen grunn til å gå seg vill i en unødvendig bekymring over sportens framtid.

I land med snø, vil vi som bor der fortsatt kappe om å gå fortest mulig på ski.

Bare vi passer på at vi har noen å gå med.