ALENE: Fotballguttene fra Afrika er på alle nivåer under de aller beste, en utsatt gruppe, skriver Esten O. Sæther. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ALENE: Fotballguttene fra Afrika er på alle nivåer under de aller beste, en utsatt gruppe, skriver Esten O. Sæther. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Guttene fra Afrika - ny serie

De kommer i flokk, men egentlig er de ganske alene: Guttene fra Afrika

Fotballguttene fra Afrika på alle nivåer under de aller beste, er en utsatt gruppe.

BAMAKO (Dagbladet): Det var noen år siden. Klokka hadde såvidt passert seks den morgenen, men utenfor hotellvinduet mitt gikk det allerede et tog av tenåringsgutter kledd i all verdens fotballtrøyer. Alle hadde nummer og stjernenavn på ryggen, strømpene brettet ned og leggskinnene dinglende rundt tynne bein.

Gutta var på vei mot grusbanen rett nedenfor hotellet. Marsjerte forbi geiteflokken som speilet seg i den blanke Radisson-fasaden, passerte eselet som dro søppelvogna og tok av til banen.

Det var to mål uten nett der borte på grusen. Ellers lite som minnet om en treningssenter for verdens største sport; bortsett fra ungguttenes drømmer om å bli fotballstjerne.

De neste ukene møter du flere afrikanske spillere som har vært i Norge for å spille fotball her i Dagbladet.
De neste ukene møter du flere afrikanske spillere som har vært i Norge for å spille fotball her i Dagbladet. Vis mer

AKKURAT DEN DRØMMEN krysser alle grenser, men noen steder er den så sterk at ungene nesten ikke kan vente til natta er forbi og neste treningsdag kommer. Som i Bamako.

For denne hæren av tenåringer i kamptrøyer, shorts og leggskinn marsjerte trofast forbi hver eneste morgen den uka jeg var der. Gutta skulle på dagens første økt før sola ble for sterk. Den andre økta kom mot kvelden med de lokale lagene. Da pleide jeg å stikke nedom for en prat for å skjønne litt mer av suget etter å få spille i Europa.

DET ER MEST av alt et sjansespill. Mali er som nabolandene i Vest-Afrika spekket med fotballakademier, og har flust av agenter som lokker med ønskereprise på gamle stjerneeksporter som Seydou Keita (eks-Barcelona) og Mahamadou Diarra (eks-Real Madrid). Men for hver som lykkes, drar hundrevis av fotballspillere forgjeves til Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje drar de ikke egentlig som spillere heller. Forfatteren Ed Hawkins som i 2015 utga boka «The lost boys - inside footballs slave trade», er opptatt av å se bredere på den afrikanske spillereksporten:

- Halvveis i arbeidet med boka skjønte jeg at dette ikke stemte. Hvis de såkalte agentene bare var ute etter penger, ville de ikke kjøpt alle flybillettene. Spillerne og foreldrene deres vet hvor små sjansene er. Hvis de ikke får spille fotball, kan de jo jobbe illegalt, fortalte Hawkins.

Som om det egentlig forandrer den etiske utfordringen for de som virkelig kjøper afrikansk sportstalent.

FOR DE EUROPEISKE KLUBBENE som handler på dette uoversiktelige fotballmarkedet, blir jo dette bare en bortforklaring på hvordan man møter sin del av den årlige innvandringen på rundt 15 000 afrikanske spillere. Syretesten er måten du lokalt tar vare på den enkelte spilleren og hvilken rolle klubben din spiller i et utpreget gråmarked.

På det siste punktet misset Lyn grovt i den såkalte «Mikel-saken» i 2005 fordi Oslo-laget ble med på et forsøk fra storhetene Chelsea og Manchester United på å omgå forbudet fra det internasjonale fotballforbundet (FIFA) mot kjøp av spillere under 18 år.

Denne artikkel 19 i FIFA-reglene har i teorien sperret barneimport til europeiske klubber helt fra 2001, men praksisen har ikke vært like konsekvent. Der ligger sportens ansvar.

FOR FRISTELSEN er stor. Den sterke menneskelig drivkraften bak den afrikanske spillereksporten, har naturlig nok løftet det sportslige nivå i det store utvalget av spillere fra ulike land. I den siste EM-finalen mellom Portugal og Frankrike hadde for eksempel 37% av spillerne afrikansk bakgrunn. Så var det da også afrikanere på halvparten av de 24 europeiske lagene i dette sluttspillet.

Samtidig gir usikre arbeidsforhold og lave lønninger i de ulike afrikanske ligaene, en ekstra grunn for mange litt eldre spillere til å søke fotballarbeid i Europa. Nylig viste en undersøkelse blant 14 000 fotballproffer verden rundt gjort av spillernes internasjonale fagforening Fifpro at spillerne i Afrika kom dårligst ut på alle områder med utbredt frykt for vold, lave lønninger og manglende kontrakter.

Det er en dårlig forhandlingsposisjon i møtet med en ny europeisk arbeidsgiver, og gir kyniske klubbledere enda en fristelse.

Sånn er fotballguttene fra Afrika på alle nivåer under de aller beste, en utsatt gruppe.