DEFINITIVT SLUTT? Her mistet Sverre Lunde Pedersen VM-gullet sist vinter. Om to år kan det være slutt på hele allround-VM som konkurranseform. FOTO: AFP/ANP:Vincent Jannink.
DEFINITIVT SLUTT? Her mistet Sverre Lunde Pedersen VM-gullet sist vinter. Om to år kan det være slutt på hele allround-VM som konkurranseform. FOTO: AFP/ANP:Vincent Jannink.Vis mer

Skøyte-VM avvikles

De legger ned Skøyte-VM: Han får bare to sjanser til å reise seg

Få mestertitler har lenger historie enn det å bli verdensmester på skøyter. Nå er det snart slutt.

DET var et helt tilfeldig fall som gjorde at Sverre Lunde Pedersen ikke ble verdensmester på skøyter i fjor, men nå gjelder det virkelig å holde seg på beina:

  • Dette er en konkurranse som bokstavelig talt er i ferd med å gå ut av tida.

Sverre får en ny sjanse til vinteren i Calgary. Der blir det VM som vanlig med en mester som kåres etter fire løp. Så kommer siste mulighet på Hamar sesongen etter, men da kan det være slutt for dette tradisjonstunge mesterskapet som startet i 1893. Sannsynligvis er det flertall i sporten for å legge ned allround-VM, og uansett forsvinner mesterskapet i sin nåværende form. Om to år skal alle verdensmesterskapene i skøyter bli til en felles konkurranse.

For nå er det opp til teknisk komite i det internasjonale Skøyteforbundet (ISU) å bestemme sportens videre mesterskapsformat, og der er det noe som ikke stemmer for denne historiske utgaven av hurtigløp på skøyter.

Nå er det for få som bryr seg om en konkurranse som tar for lang tid.

DA hjelper det lite at det nettopp var på den ofte treige, avsluttende 10 000 meteren at det ble dramatisk i guttas VM sist vinter. Midt i skøytetempelet Amsterdam Olympiske Stadion var Sverre Lunde Pedersen på vei mot et suverent mesterskap. I aller siste par distanserte han legenden Sven Kramer. Foran en fullsatt nederlandsk arena med verdens flotteste skøytepublikum skulle nordmannen bare skli noen runder til inn mot laubærkransen. Men så hektet han med høyreskøyta i en sving.

For Norge og Nederland var dette fallet blant årets viktigste idrettsøyeblikk. Men for resten av idrettsverdenen betydde det minimalt. Et allroundmesterskap i hurtigløp på skøyter for menn er forlengst redusert til en landskamp mellom; ja nettopp, Norge og Nederland.

SKAL vi være ærlige har VM de siste tiårene ikke vært mye til landskamp heller. Siste norske seier kom i 1994. I denne perioden har Nederland som skøytenasjon bare fått konkurranse av to amerikanere og en russer. Ellers har de dominert fullstendig.

Oppsvinget i den nederlandske skøyteøkonomien midt på 1990-tallet med opprettelsen av mange privatlag, forandret sporten totalt:

  • Av de siste 25 mesterskapene har Nederland vunnet 20.

Før dette skiftet var all den nederlandske satsingen gjennom Skøyteforbundets såkalte «Kernploeg-prosjekt» innrettet mot å få fram løpere som kunne vinne EM -og VM sammenlagt. De mange privatlagene ga en oppblomstring av proffløpere og overgang til spesialisering på de olympiske enkeltdistansene.

Det har gjort at Nederland har rasket med seg de fleste OL-medaljene. Men over tid også dratt fokus vekk fra det å mestre alle skøytedistansene.

I DENNE perioden falt også norsk skøytesport bort som nasjonal breddeidrett. Det betydde at det historisk sett ledende skøytelandet forsvant. For fortsatt står Norge med 36 VM-gull i herreklassen; ett mer enn Nederland.

Lenge var dette verdensmesterskapet i vår aller største idrett; kanskje fordi reglene var så sære. Fra starten i 1993 ble det bare kåret en verdensmester dersom noen klarte å vinne tre av de fire distansene over 500, 5 000, 1500 og 10 000 meter. Det klarte de stort sett ikke. Derfor ble denne regelen endret før sesongen 1909.

Den siste mesteren etter gammel ordning var Oscar Mathisen; den første og største rekken av skøytekonger som Hjalmar Andersen, Knut Johanessen og Johann Olav Koss med ikonisk status i det norske samfunnet. Sportslig var Oslo-gutten Oscar den mest suverene. Hans verdensrekorder ble stående i tiår lenge etter at han selv forsvant til USA som proffløper.

DA han kom tilbake var Norge mer dominerende enn noen gang. Den siste nederlandske VM-gullet var tilbake i 1905; det neste kom først i 1961. Vi arrangerte oftest disse mesterskapene, vant de fleste medaljene og styrte reglene. Som vanlig i norsk tradisjonsidrett betydde det at vi sørget for at alt ble som før. Dermed forble allroundmester den største utøveren.

ALLER STØRST: Oscar Mathisen (1888-1954) er tidenes norske skøyteløper med fem VM-gull, tre EM-gull og 14 verdensrekorder. Hans død var en nasjonal tragedie. FOTO: NTB/Scanpix
ALLER STØRST: Oscar Mathisen (1888-1954) er tidenes norske skøyteløper med fem VM-gull, tre EM-gull og 14 verdensrekorder. Hans død var en nasjonal tragedie. FOTO: NTB/Scanpix Vis mer

Derfor var det en nasjonal tragedie da Oscar Mathisen som 65-åring i 1954 først skjøt sin kone og så seg selv,. Dette på tross av at ingen andre aviser enn Dagbladet fortalte om drapet og selvmordet. Så mye tabu lå det i presseomtale av slike hendelser selv om historien ble spredd til alle.

For overskriften i Dagbladet den gang forteller om nærheten mellom skøyteløperen og det norske folket. Under tittelen "n'Oscar - vår største idrettsmann" stod det:

«I de siste dager har skøytekongen Oscar Mathisen ikke vært å se i byen, og hans nærmeste fryktet derfor at det var tilstøtt ham noe. Kriminalpolitiet ble derfor i går varslet. Ved 17-tiden i går brøt politiet seg inn i hans leilighet i Bogstadveien i Oslo. Der fant de Oscar Mathisen, og hans kone. Han hadde først skutt henne, og deretter tatt livet av seg selv med samme våpen.

En skøytekonge som ikke var sett på byen var altså i seg selv noe spesielt. Da hadde Oscar Mathisen og sportsforretningen hans i årtier vært et samlingspunkt i Oslo.

Så viktige var skøytesporten og isens helter dengang i Norge.

tross av denne tydelige norske innflytelsen, ble skøytesporten ganske raskt spredd til andre land utenfor Europa. Den var tidlig populær i de nordlige statene i USA, og alt i 1954 ble første VM arrangert i Asia. Men over alt forble hurtigløp på skøyer en nisjesport. Da Shani Davis som første afroamerikaner ble verdensmester i 2005, minnet han oss om hvor uvesentlig denne sporten er internasjonalt:

- Ingen i USA bryr seg om denne prestasjonen, sa Davis.

For hurtigløp på skøyter ble egentlig aldri en verdensidrett. Antall land som nådde helt opp og fikk en verdensmester, var alt for lavt til det.

AV de 116 mesterne, er hele 81 fra Norge eller Nederland. Russerne hadde sin periode på 1950-tallet og står med 11 VM-gull, men måtte for ikke så mange år siden arrangere russisk mesterskap i Berlin fordi landet ikke hadde en eneste kunstfrossen bane. Selv Putin med sin nasjonalistisk satsing på vinteridrett før Sotsji-OL, har ikke klart å gjøre skøytesporten stor igjen ved hjelp av flotte anlegg.

Så har Finland tatt 9 VM-titler for riktig lenge siden, og miljøet i USA har med impulser fra rulleskøytesporten nådd 8. I tillegg er det bare Sverige (3) og Canada, Ungarn og Italia som har fått fram en riktig verdensmester. Blant gutta altså

Jentene kom som i andre idretter, mye seinere med. Først rett før andre verdenskrig slapp de til i VM. Da var også Laila Schou Nilsen og de norske løperne sterkest, men den posisjonen tok vi ikke vare på. Snart dominerte Russland og etter hvert tung østeuropeisk statsdop, før nederlenderne i kraft av sin bredde med mange privatfinansierte lag det siste tiåret har overtatt også der.

presser skøytelandene utenfor Europa på endring. Det største TV-markedet er blitt Japan med sin nye superstjerne Miho Takagi som vant jentenes VM sist vinter. Men som i USA og Canada, er japanerne mest interessert i de enkelte OL-distansene.

På siste ISU-kongress i sommer ble det vedtatt at alle de ulike verdensmesterskapene skal bli til en samlet konkurranse. Når det første verdensmesterskapet arrangeres vinteren 2021 blir sprint -og enkeltdistansene det viktigste. Det tradisjonelle allround-VM overlever bare om flertallet i sporten likevel åpner for at de enkelte løpene også kan telle sammenlagt.

Da må den konservative norsk skøytesport tilpasse seg virkeligheten. Oppmerksomheten framover er knyttet til fellesstarter, enkeltløp, lagkonkurranser og varianter av mix-lag for kvinner og menn.

De historiske skøytemesterne forblir akkurat det.

Historiske.

.