BESKYTT DE RENE: Johannes Høsflot Klæbo risikererer å få like mange dopete konkurrenter som Petter Northug om ikke skisporten gjør som friidretten og innfører uavhengig dopingkontroll. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix
BESKYTT DE RENE: Johannes Høsflot Klæbo risikererer å få like mange dopete konkurrenter som Petter Northug om ikke skisporten gjør som friidretten og innfører uavhengig dopingkontroll. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Doping i Russland rammer Klæbo og Northug

De prøvde å svindle Northug. Nå er Klæbo neste offer

La oss være ærlige om hva denne dopingkampen dreier seg om.

I NOEN måneder framover kommer det avgjørende beslutninger i kampen mot doping. Da bestemmer den internasjonale idretten seg endelig om hva som blir konsekvensen av Russlands svindel i Sotsji-OL.

Og om sånt høres litt fjernt ut for deg som bare har lyst til å se god idrett, er det all grunn til å være ærlig om hva denne dopingkampen egentlig dreier seg om:

  • Spørsmålet er om det i mange år framover skal være lov å svindle Johannes Høsflot Klæbo og resten av verdens rene sportshelter, slik Petter Northug og mange av de ærlige, gamle stjernene de siste tiåra er blitt systematisk lurt.

Jeg synes ikke det.

DET synes derimot et flertall av dem som bestemmer i internasjonal idrett. Det var derfor styret i Verdens Antidopingbyrå (WADA) for en måned siden besluttet å la Russland få være med i leken igjen selv om uavhengige dopingjegere ikke får fri tilgang til det omdiskuterte dopinglaboratoriet i Moskva. Og det mens de egentlig kliss nakne russerne, fortsatt nekter for at de for en gangs skyld er blitt tatt med buksene nede.

Denne kyniske beslutningen kom med et klart flertall. Det å holde den globale sportsbutikken åpen, var viktigere enn å avsløre de juksevarene som altfor ofte selges der. Bare WADAs nestleder Linda Hofstad Helleland og representanten fra New Zealand stemte imot. Resten av dem som er valgt for å sikre at vi får en mest mulig ærlig idrett, fulgte rådet fra den mektige Thomas Bach, president i den olympiske komité (IOC) om at Russland måtte få slippe billigere fra jukset sitt. Det fikk holde at russerne var litt lei seg, slik at leken kunne komme i gang igjen.

Men hvem skal passe på dopingmoralen når vokterne tilbyr skurkene avlat på billigsalg?

I BESTE fall friidretten og de vestlige politikerne. Det er en sårbar duo. Tross alt er det bare et par år siden nettopp friidrett var redet for det verste av dopingjuks. Samtidig vil enhver ensidig politisering av internasjonal idrett svekker sjansene for at sportsmiljøet egentlig forandrer seg.

Likevel er det akkurat der i friidrettsmiljøet og blant vestlige politikere, at noen tør stå opp mot de mektige olympiske lederne.

Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) har nektet å ta med Russland i mesterskap igjen uten sentrale innrømmelser. For tida jobber en spesialkommisjon med norske Rune Andersen som sjef for å overbevise russerne om at det lønner seg å gi fullt innsyn i dopingprøvene som er lagret i Moskva. Partene skal møtes i neste måned.

Får Andersens kommisjon gjennomslag, viser det styrken ved å holde en hard linje mot Russland. Nekter russerne likevel å samarbeide, blir det en test på friidrettens vilje til å fullføre opprydningen. Der har IAAF-president Sebastian Coe foreløpig ikke vist noen svakhetstegn.

Nå er den britiske løpslegenden som lenge slet med å distansere seg fra skurkeveldet i friidretten, den rene idrettens største håp

I DEN virkelige politikken er det enda vanskeligere. Seinest på WADAs avgjørende styremøte sist måned valgte flere av representantene for myndighetene å følge IOC i spørsmålet om fortsatt utestengelse av Russland.

Det var derfor Anders Solheim, leder i Antidoping Norge, i dag tar et oppgjør med WADA-ledelsen på et Europarådsmøte med 56 europeiske idrettsministre i Tbilisi:

- Det handler om å stå opp for den rene utøveren og kreve drastiske endringer, sier Solheim. Han vil i likhet med de vestlige antidopingbyråene knekke idrettens kontroll over dopingjakten, og innføre helt uavhengig etterforskning. Det betyr at de internasjonale idrettslederne; altså Bach sine venner, må holdes unna både dopingjakten og dømmingen.

- Jeg har ingen tro på at vi kan etablere et troverdig internasjonalt antidopingprogram uten å gjøre noe med slike interessekonflikter, tordner Solheim i en kronikk i Dagbladet, og ber Europarådet heretter sikre både WADA og de nasjonale antidopingorganisasjonenes uavhengighet.

TALEN er et nytt tøft angrep mot idrettens iboende feighet når det gjelder å konfrontere eget juks. Men først og fremst er kravet om et åpent, uavhengig rettssystem, et varmt forsvar for Johannes Høsflot Klæbo og de andre rene sin rett til å få en mest mulig ærlig konkurranse.

I skisporet blant gutta denne vinteren er det kampen Norge mot Russland som gjelder. Nå er Sergej Ustjugov tilbake fra OL-utestengelsen etter tvilsomme Sotsji-prøver og han har med seg en ny russisk toppgenerasjon. Disse ungguttene er dessverre trent opp av den gamle doptreneren Jurij Borodavko.

Borodavko har hatt en serie av svindlere i landslagstroppene sine, og ble selv fjernet på grunn av lav dopmoral etter skandalene rundt vinter-OL 2010. Den gang var russisk langrenn på sitt svakeste, mens de nå framstår sterkere enn på lenge med Borodavko i ny trenerjobb. Da er det ingen grunn til å være naiv:

  • Bare et knallhardt uavhengig internasjonalt kontrollregime slik friidretten har begynt med, kan sikre en ren russisk skisport.

Hvis ikke er det fritt fram for juks igjen.

FIS, IOC og WADA vil ikke ha så streng kontroll. De vil heller godta russisk langrenn med den kulturen som har svindlet sporten fortløpende de siste tiåra. Det betyr at Klæbo må slå mer eller mindre dopete russiske konkurrenter slik norske skikonger som Oddvar Brå, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie, Frode Estil og Petter Northug har gjort før.

Akkurat i langrenn er det mulig å få til. Dette er en liten idrett med en ekstrem sterk norsk tradisjon. Kanskje Brå mot slutten av 1980-tallet ble enda mer lurt enn Northug i den perioden før Sotsji-svindelen da flere av de russiske løperne selv forsøkte å rydde opp? Dette er uansett ikke snakk om hvor mange skigull Norge blir sittende igjen med.

Vi vinner mer enn nok, men juks gir ingen morsommere lek. Verken i langrenn eller i noen annen sport.

I