Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

SWIX-SMØRER FIKK KREFT:

- De sa at smøringen ikke var farlig

Jon Erik Knotten (48) jobbet som skismører for Swix i en årrekke. Så fikk han bukspyttkjertelkreft - og stiller spørsmål ved om fluorsmøring kan være en årsak.

HARD KAMP: Jon Erik Knotten med kona Gunn gården i Vestfold. Knotten jobbet tidligere som smører for Swix. Nå har han bukspyttkjertelkreft , med spredning til lever - og sykdommen settes i forbindelse med skismøringen. Foto: Bjørn Langsem
HARD KAMP: Jon Erik Knotten med kona Gunn gården i Vestfold. Knotten jobbet tidligere som smører for Swix. Nå har han bukspyttkjertelkreft , med spredning til lever - og sykdommen settes i forbindelse med skismøringen. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

REVETAL (Dagbladet): - Vi ble fortalt at fluorsmøringen ikke var farlig, sier Jon Erik Knotten (48) til Dagbladet.

- Det var det de ansvarlige hos Swix sa til oss.

48-åringen kommer fra en stor idrettsfamilie og var selv aktiv langrennsløper på høyt nivå. Da han ga seg som aktiv på begynnelsen av 1990-tallet, ble han trener og smører. Også der var han blant de beste - og smurte både for langrennslandslaget og smøreprodusenten Swix. Han understreker at han brukte fluorsmøring fra flere merker, blant annet for å sammenlikne gliden mot hverandre.

- Det var aldri snakk om å bruke beskyttelsesmasker eller noe, sier Knotten.

- Vi sto i garasjer, boder og hva det skulle være. Det fantes aldri avtrekk. Det var det samme da vi var ute på verdenscup – det fantes ikke avtrekk, du kunne skjære deg inn og ut av smørebua på grunn av all røyken.

I mars 2017 fikk Jon Erik Knotten diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Det var også spredning til levra. I USA har dyreforsøk og flere forskningsprosjekter antydet en sammenheng mellom kreft i bukspyttkjertel og lever, og miljøgiften PFOA – som finnes i skismøring.

Knotten stiller nå spørsmålet: Hvilken rolle har kraftig eksponering for fluorsmøring, over mange år, spilt i sykdomsforløpet?

- Når du med min fortid får en diagnose der bukspyttkjertelen er rammet av kreft, sier Knotten.

- Da tenker du litt.

Ildsjelen

I lokalsamfunnet var Jon Erik Knotten en som engasjerte seg.

Sammen med kona Gunn var han ildsjel i idrettslaget, aktiv i næringslivet og konstant til stede på det som måtte være av konkurranser, dugnader og treninger. Han var også en av initiativtakerne til og trener i langrennssatsingen i Team Nordre Vestfold, og hadde styre- og lederverv i landbruksorganisasjoner.

Nå er gårdsutstyret solgt og firmadriften avsluttet. Det som var livet hans, inntil den vårdagen for drøyt to år siden, er borte.

Den diagnosen jeg har er brutal, sier Jon Erik Knotten.

- Det er en brutal overgang, som jeg gjerne skulle ha vært foruten. Det er tøft når du har familie og all ting. Da begynner du å tenke litt på hva du har stått oppi.

BRUTALT: Det som inntil for to år siden var livsverket til Jon Erik Knotten, er borte. Foto: Bjørn Langsem
BRUTALT: Det som inntil for to år siden var livsverket til Jon Erik Knotten, er borte. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Plantevern

Vi møter Jon Erik Knotten hjemme på gården i Revetal i Vestfold.

- Vi er mange som har stått lenge i smøreboder, og som påvirkes forskjellig. I familien er det klart at vi har snakket mye om fluor, om det kan være hovedårsaken, sier Knotten.

- Vi smørere ble ikke anbefalt maske, og fikk aldri noe luftveis-verneutstyr fra Swix. I 2001/2002 var jeg med og lagde instruksjonsfilm for Swix - for legging av fluorpulver. Da fikk jeg klar beskjed om at jeg ikke skulle ha på maske under filmen. Hvis maske var anbefalt, burde de jo vist dette i filmen, vi burde fått utlevert masker og ikke minst blitt oppfordret til å bruke dem.

Fram til han ble syk drev Knotten i stor skala med gris og korn.

- Noen vil mene at som bonde også er blitt eksponert for ulike plantevernkjemikalier. Men jeg har alltid brukt påkrevd verneutstyr og har derfor ikke vært i direkte kontakt med plantevernmidlene.

Knotten påpeker at han som bonde har forholdt seg til strenge retningslinjer om både kjemikalier og restemballasje. Du må kurses og bestå en eksamen for å i det hele tatt få bruke plantevernmidler.

Da har det vært annerledes i smørebua. Der sto han i timevis. Uten beskyttelse.

STØTTER PROBLEMATISERING: Kreftforsker og overlege Stein Kaasa sier det kan være en sammenheng mellom fluor og Knottens kreft. Foto: Vidar Sandnes
STØTTER PROBLEMATISERING: Kreftforsker og overlege Stein Kaasa sier det kan være en sammenheng mellom fluor og Knottens kreft. Foto: Vidar Sandnes Vis mer

Mulig sammenheng

- Det er ikke lurt å eksponere seg for fluorsmøringen, sier lege og kreftforsker Stein Kaasa, avdelingsleder for kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) der Knotten behandles.

Han tar imot Dagbladet på et kontor der sjøutsikten mot Oslofjorden får deg til å glemme Radiumhospitalets falleferdige fasade og beliggenhet på parkeringsplassen til en bensinstasjon. Knotten har fritatt legene for taushetsplikt.

- Årsaken til kreft er uhyre komplisert. Jeg har jobbet mye med vitenskapen bak det å bli eksponert for et eller annet. Hvis det er multiple eksponeringer, er det fryktelig vanskelig å vise årsak-virkning, sier Kaasa - som selv har heftige bestenoteringer i både Birken og Marcialonga.

SJOKKET: Ole Jørgen Pettersen - faren til ‹‹Pølsa›› - har smurt ski i mange år. Han forteller om heftig fluorsjokk. Video: Christian Roth Christensen Vis mer

- Hva tenker du om Knottens vurderinger?

- Ja, det er en mulig sammenheng. Men årsaken til kreft er så multifaktoriell. Kreft er heller ikke noe som oppstår over natta – det dreier seg om jevn eksponering over tid. Det er ganske kompliserte mekanismer, som vi ennå ikke forstår helt. Derfor er det veldig vanskelig å vise en direkte sammenheng mellom eksponering på smørernivå, og si at det gjør at du får kreft. Men det er langt derfra til å komme med forebyggende tiltak og si at man ikke bør eksponere seg for ting – som for eksempel C8-forbindelsene – med åtte karbonkjemikalier i kjede – som finnes i skismøring, sier Kaasa.

Stein Kaasa påpeker at det ennå foreligger liten kunnskap om direkte årsak-virkning-sammenhenger når det gjelder kreft.

- Selv med røyking var det vanskelig å finne en direkte årsak-virkningssammenheng før vi fikk store studier og store eksponeringer. Men så kan du spørre: Hvorfor får ikke alle storrøykere lungekreft? For det første er ikke dosen stor nok til at alle får det – men så har det også noe å gjøre med mottakeren. Det er noen som er genetisk sammensatt på en måte som gjør at de er mer mottakelige enn andre. Noen har en beskyttelse som andre ikke har, mot eksponering for forskjellige stoffer.

STØTTESPILLER: - Da Jon Erik fikk diagnosen spurte vi legen om det kunne være en sammenheng mellom fluor i skismøringen og kreften, sier Gunn Knotten. Foto: Bjørn Langsem
STØTTESPILLER: - Da Jon Erik fikk diagnosen spurte vi legen om det kunne være en sammenheng mellom fluor i skismøringen og kreften, sier Gunn Knotten. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Spurte legen

Gunn Knotten, kona til Jon Erik, forteller at hun hadde merket seg at fluorkjemikalier som mulig kreftframkallende stoffer hadde vært oppe i mediene flere ganger, blant annet i matemballasje – med den konsekvens at emballasjeprodusenter hadde endret produktene.

- Da Jon Erik fikk diagnosen spurte vi legen om det kunne være en sammenheng mellom fluor i skismøringen og kreften, sier Gunn Knotten til Dagbladet.

- Han innrømmet at det er internasjonale studier som viser en sammenheng mellom at man har vært eksponert for toksiner og kreft i lever, nyrer og bukspyttkjertel. Han kunne jo ikke uttale seg spesielt om fluor i smøring, men fluor er jo absolutt et toksin og han mente at dette var noe de måtte følge med på, om de fikk inn flere tilfeller framover.

Gunn Knotten påpeker at det fortsatt ligger en rekke veiledningsvideoer til påføring av fluorsmøring på nettet, på sidene til både smøreprodusenter og store sportsbutikker, der instruktørene verken har skikkelig beskyttelsesutstyr på seg – eller nevner de potensielle helseskadene.

- Disse er misvisende, og bør fjernes. Vanlige folk har jo heller ikke fått noen informasjon før de siste åra, sier hun.

- Det har vel bakgrunn i at man begynte å se konsekvensene.

Vekket oppsikt

Det vekket oppsikt da langrennsmammaen Toril Stokkebø i 2016 døde av kreft. Legene har nå for første gang åpent støttet hypotesen om at smøringen kan ha vært en årsak. Dagbladet har påvist at antallet kreftsaker med skismøringsforbindelse også kan være langt høyere.

Lege og kreftforsker Stein Kaasa støtter offentlig problematisering av den mulige sammenhengen.

- Jeg husker Stokkebø-saken. Jeg visste selv om henne fra langrennsmiljøet. Innen medisinsk vitenskap publiserer man jo hele tiden kasuistikker – enkelttilfeller – selv om du ikke kan slå fast en årsak-virkning om hva du er blitt eksponert for, sier Kaasa.

- Det er veldig mange stoffer som kan være kreftframkallende i store doser. Men å si at en eksponering kan gi overhyppighet av kreft er ofte mye vanskeligere. Det å fortelle om enkelthistorier er jo ofte det som leder fram til mer forskning på et gitt område. Det tenker jeg er helt legitimt. Så kan ikke jeg slå fast hvor mye gift du må innta for å si at du kan bli syk.

- Ingen fare

I flere år jobbet Jon Erik Knotten som smører for Swix. I dag er han sterkt tvilende til informasjonen han og smørerkollegaene fikk om hva de faktisk sto og jobbet med.

- Vi hadde jo masse forskning og testing på pulveret, men bare når det gjaldt glidegenskapene. Som smørere var det var jo det vi holdt på med. Dette var fra 1995-96 og til Salt Lake City-OL i 2002. Masker og sånt noe ble ikke brukt. Det vi ble fortalt, av professorene, var at dette var ikke farlig. Dette er naturlig, Fluor er et grunnstoff, så dette er ikke farlig. Det er en gass, og ferdig med det. Noen få begynte så smått å bruke masker på eget initiativ, men det var fordi de følte seg litt tungpustet etter å ha vært i bua over lang tid. Ikke på grunn av faren med fluor – den var vi jo ikke klar over.

- Hvem sa det?

- Det var de utviklingsansvarlige i Swix, det. Kjemikerne og produktutviklerne, de var klar på at dette var ikke farlig. Det at vi begynte å bruke masker var jo like mye fordi det var mye støv, avgasser og røyk i rommet, som at det skulle være helseskadelig på sikt. Samtidig gjaldt jo dette alle fabrikanter av skismøring. Alle tilbød samme type produkter og hadde samme policy på at smøringen ikke var oppgitt å være farlig.

- I hele den perioden du var der var det ikke noe snakk om farene?

- Det var mange av oss som stilte spørsmål ved dette her. Men det var ingen ansvarlige som sa at dette var farlig, at vi måtte bruke verneutstyr, eller innførte krav til avtrekk og ventilasjon.

- LEIT Å HØRE: Christian Gløgård, forskningssjef i Swix, sier det er leit å høre at Jon Erik Knotten er blitt syk. Foto: Nina Hansen
- LEIT Å HØRE: Christian Gløgård, forskningssjef i Swix, sier det er leit å høre at Jon Erik Knotten er blitt syk. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Leit å høre

- Jon Erik var innleid smører for Swix ved flere anledninger og det er leit å høre at han er syk, sier Christian Gløgård, forskningssjef i Swix, til Dagbladet.

- Hvilken informasjon har dere gitt til de ansatte om farene ved å ubeskyttet eksponere seg for fluorsmøringen?

- Det er dessverre ikke mulig å finne ut hva som ble sagt for 15-20 år siden. Men maske ble anbefalt fra 1995 for å beskytte smørere mot partikler og organiske løsemidler. Oppmerksomhet rundt forhøyede PFOA verdier hos smørere ble først kjent med STAMI-rapporten i 2009. Etter STAMI-rapporten i 2009 ble budskapet om at maske skal benyttes skjerpet. Da bygde man også om smørevogner og smørebuer slik at arbeidsmiljøet skulle bli i tråd med anbefalingene fra STAMI, sier Gløgård.

- Så vidt meg bekjent så var heller ikke bransjen klar over mulig helsefare knyttet til PFOA tidlig på 2000-tallet og ble først på et langt seinere tidspunkt klar over at man ble eksponert for PFOA gjennom skismøring. Sett fra dagens kunnskap om partikler, deres påvirkning av luftveiene, og hva vi vet om PFOA-eksponering så synes jeg det er synd at anbefalingen om maske ikke ble fulgt opp på en bedre måte. Når det gjelder den kjemiske beskrivelsen av fluor så medfører ikke den riktighet og jeg vet ikke fra hvilket hold eller fra hvem denne er framsatt.

- IKKE FARLIG: Jon Erik Knotten sier han fikk beskjed fra de ansvarlige i Swix at fluorsmøringen ikke var farlig. Foto: Bjørn Langsem
- IKKE FARLIG: Jon Erik Knotten sier han fikk beskjed fra de ansvarlige i Swix at fluorsmøringen ikke var farlig. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Håpet for framtida

Jon Erik Knotten påpeker at bevisstheten blant smøreprodusentene er bedre i dag.

- Hva synes du om at fluor er blitt forbudt?

- Jeg er ikke sikker på om et forbud mot fluor i skisporten er det riktige, da vil vi få et voldsomt svartmarked som skiidretten ikke er tjent med over hodet. Spesielt ikke så lenge det ikke finnes testmetoder som ivaretar rettssikkerheten til utøverne på en forsvarlig måte. Det må i hvert fall være en overgangsperiode. Vi må også ha bedre fokus på helse, miljø og sikkerhet. Det bør bli obligatoriske kurs, slik det er for bruk av plantevernmidler. Bruk av fluor bør pågå bare på steder som er tilrettelagt for dette, på samme måte som billakkering.

STOPPER JUKSERNE: Forsker Martin Schlabach lager metoden som skal stoppe de som smører med fluor etter forbudet: Bjørn Langsem Vis mer

Knotten bruker nå all energi på å holde seg såpass i form at han orker operasjoner og cellegiftrunder. Den siste perioden har vært tøff.

- Dette er en situasjon jeg må leve med. Usikkerheten med denne typen kreft blir ikke borte, sier Knotten.

- Men jeg har lyst på livet og skal kjempe for å bli værende her. Å sette fokus på mulige farer med bruken av skismøring med fluor, mener jeg er viktig. Det kan kanskje hindre at andre kommer i samme situasjon som jeg er i. Jeg elsker jo idrett og norsk langrenn, det har gitt meg og mine så mange flotte opplevelser. Derfor ønsker jeg at mange også skal få oppleve dette i framtida.