GJENOPPLIVER FRIIDRETTEN: De siste tiårene har sprinterne selv gitt oss alle mulige grunner til å betrakte dem med skepsis, men det er likevel ingen tilstand å anbefale, skriver Sæther. Foto: Wolfgang Rattay / REUTERS.
GJENOPPLIVER FRIIDRETTEN: De siste tiårene har sprinterne selv gitt oss alle mulige grunner til å betrakte dem med skepsis, men det er likevel ingen tilstand å anbefale, skriver Sæther. Foto: Wolfgang Rattay / REUTERS.Vis mer

De som dreper gleden

Det er bare en som klarer å løpe fortest, men mange som får til å spre rykter

NEI, det er ikke bevist at Usain Bolts treningskamerat har brukt doping. Det er ikke påvist en slik bruk engang.
100 meter-feltet der Bolt startet denne mirakeluka med å løpe på 9.58 er erklært rettferdig og 200 meter-feltet der han fortsatte med like uforstålige 19.19, er inntil videre like raskt, uskyldsrent og lykkelig.

Akkurat slik må det få lov til å være om det skal gi noen mening å se verdens raskeste strekke den menneskelige yteevnen enda litt lenger mot yttergrensene.

DE SISTE tiårene har sprinterne selv gitt oss alle mulige grunner til å betrakte dem med skepsis, men det er likevel ingen tilstand å anbefale.

Lite dreper gleden over nesten utrolige fysiske prestasjoner mer effektivt enn tvilen om dette er for godt til å være sant. For ikke å snakke om virkningen blant utøverne av vrangbudskapet om at du egentlig ikke kan prestere i verdensklasse uten dop.

_Don`t need dope to cope, var budskapet da Jamaicas sportsmyndigheter endelig fikk i gang en antidoping-kampanje i skolene på sprint-øya sist vinter.

Selvsagt går det an å henge med i idretter flest uten dop, men er det mulig å løpe fra resten av menneskeslektas raskeste gutter så lekende lett som Usain Bolt på den samme måten?

JEG
tror det. Bolt har en historie som sprinter som er grei nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv den eksplosive starten på 100 meter sist søndag, kom faglig sett ikke som noe sjokk. Faktisk var Bolt selv raskere fram til samme punkt under Beijing-OL sist høst. Da passerte han 20 meter på 2.87; i Berlin brukte han 2.89 på vei mot den nye verdensrekorden. Først førti meter seinere ga den spesielle steglengden hans toppfarten 46 km/t -- noe av det raskeste som er målt i sprint.

Da skal han heller ikke dømmes for det alt det ugreie rundt ham om det så består av et dårlig dopregime i ressursfattige Jamaica eller vanviddet som har ridd internasjonal friidrett.
Dessuten har hverken du eller jeg noe valg hvis vi skal ha det moro på stadion eller foran TV-skjermen.

TROSS ALT er det gleden Usain Bolts løping dreier seg om. Den lekne 23-åringen prater villig vekk om lysten til å bli en sportslegende, men sprer ikke budskapet om egen uslålighet.

Slik blir det gjerne trivelig rundt Bolt. Selv på startstreken virker alt avslappet muntert i det konkurrentene stiller opp for å bli slått. Der smiler også ett og annet gammelt dophue bare over det å få være med på disse historiske løpene i Berlin.

KANSKJE gjør disse smilene det verre å ta en avsløring om vi godtroende tar feil, men den sjansen er til å ta. For mens Usain Bolt gjenoppliver friidretten med sine historiske steg, rykker antidoping-arbeidet raskt framover.

Som den sprengstolte sprintøya Jamaica jobber for å endre kulturen, styrkes kravet om en renere idrett over det meste av kloden. Millionene Bolt sprinter inn kombinert med all sponsorprestisjen som knyttes til ham, gjør det i lengden lettere for det internasjonale antidopingbyrået (WADA) å få finansiert den nødvendige testingen.

DESS klarere det er mulig å se sammenhengen mellom glad idrett og ren idrett, dess raskere tar vi innpå jukserne. De trives best blant kynikerne; i meningsløsheten der idrett blir redusert til bare resultater.
Det gir en fattig opplevelse.

Da er det bedre å glede seg i noen få historiske sekunder før du lar ryktene løper vekk med hele moroa.