WADA avslutter testingen av dopingprøvene fra Moskva-laboratoriet

De svindlet og vant

Retestingen av hundrevis av prøver fra det stengte dopinglaboratoriet i Moskva skulle avslutte rettsoppgjøret etter Sotsji-skandalen. Men i langrenn ble det en uventet slutt.

FORTSATT GODKJENT SEIER: Rettsoppgjøret med svindelen i Sotsji er sannsynligvis avsluttet. Det endte med gull til Aleksandr Legkov og ingen flere russiske dopingsaker. Foreløpig. FOTO: AFP/Kirill Kudryavtsev
FORTSATT GODKJENT SEIER: Rettsoppgjøret med svindelen i Sotsji er sannsynligvis avsluttet. Det endte med gull til Aleksandr Legkov og ingen flere russiske dopingsaker. Foreløpig. FOTO: AFP/Kirill KudryavtsevVis mer

NYLIG ba representantene for alle verdens idrettsstjerner om at dopingjegerne måtte få fart på oppgjøret med Russlands historiske svindel fra OL 2014. Da hadde Verdens Antidopingbyrå (WADA) fortalt at de hadde funnet 300 mistenkelige prøver i det materiale som de russiske myndighetene hadde sendt dem fra det herostratisk berømte dopinglaboratoriet i Moskva:

- Vi ber innstendig WADA om å være så åpne som mulig når det gjelder antall saker og hvilke idretter og utøvere de omfatter, skrev de aktive som sitter i WADAs egen utøverkomité, og fortsatte:

- Nå må hvert enkelt internasjonalt idrettsforbund bli fulgt opp med en klar deadline for å avslutte de straffesakene som er blitt oversendt til dem.

Da hadde alle de mistenkelige prøvene blitt til minst 43 nye saker fra russernes eget svindelsenter i Moskva.

Det er tid for rettferdighet, men kanskje ikke i langrenn som jo var Sotsji-OLs absolutt største skandale:

For ikke en eneste russisk langrennsløper var med i denne siste forsendelsen av dopingsaker fra WADA.

DA Dagbladet forleden kontaktet det internasjonale Skiforbundet (FIS), opplyste informasjonsavdelingen at sporten ikke hadde mottatt noen nye saker fra WADAs gjennomgang av prøvene fra Moskva-laboratoriet. Mailen tilbake til oss var videresendt til FIS-ledelsen. Skisjefene følger altså med på hvem som følger med, og det er bra i en sport som definitivt må settes under press for å få til en troverdig kontroll.

Null saker betyr at internasjonal langrenn er ferdig med rettsoppgjøret med de russerne som svindlet seg til medaljer og resultater den gang i Sotsji.

Hvis det da ikke i løpet av de neste fem årene kommer enda mer retesting som klarer å gi et sannere bilde av hva som skjedde bokstavelig talt i krokene i OL-leiren. Grensen for retestingen fra Sotsji er 2024.

Men foreløpig har nesten alle de som beviselig svindlet der, sluppet unna.

NULL SAKER: FIS fortalte Dagbladet at WADA ikke kommer med noen flere langrennssaker fra Moskva-labben.
NULL SAKER: FIS fortalte Dagbladet at WADA ikke kommer med noen flere langrennssaker fra Moskva-labben. Vis mer

FAKTA er fortsatt at samtlige internasjonale rettsinstanser er enige om at det foregikk organisert juks med de russiske langrennsløperne under vinter-OL 2014. Det er altså ikke selve svindelen man er uenig om. Det er hvordan ansvaret for jukset skal fordeles. Nå er det ingen ledere, trenere, leger eller utøvere som soner noen dom for det som skjedde rundt sporet i Sotsji.

Og det skjer mens det stadig kommer nye dopsaker fra russisk langrenn. Rett etter dopingskandalen i Seefeld-VM i vår ble for eksempel de to ganske gode nasjonale løperne Yegor Beryozin og Vasily Pushin tatt hjemme i Russland. I forsøket på å komme på landslag, hadde de jukset. Det er altså fortsatt en problematisk kultur i russisk langrenn som også gjør et best mulig rettsoppgjør fra Sotsji nødvendig.

AV den russiske OL-troppen i langrenn derfra, var det hele 11 løpere som opprinnelig ble diskvalifisert av IOC og fikk strøket medaljer og resultater fra disse vinterlekene. Så ble denne dommen endret i en ankesak for Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) rett før de neste vinterlekene skulle åpnes i Pyenongchang februar 2018.

Der ble de store stjernene Aleksandr Legkov, Maksim Vylegzjanin, Aleksandr Bessmertnykh, Jevgenij Belov, Nikita Krjukov og Aleksej Petukhov frikjent for personlig skyld sammen kvinneløperne Jevgenija Sjapovalova og Natalja Matvejeva.

Bare dommen mot Julija Ivanova, Julija Tsjekaleva og Anastasija Dotsenko ble stående, men der ble straffen redusert fra livsvarig utestengelse fra OL til å gjelde Pyeongchang-lekene.

DET å bevise sammenhengen mellom en stor statsorganisert svindel og den enkelte russiske løpers egen skyld, er selvsagt utfordrende. Domspremissene i disse sakene er ukjent med unntak av frikjennelsen av Aleksandr Legkov, og den er ærlig talt ikke til å bli klok på.

For de uavhengige CAS-dommerne slår fast at det fantes en liste med russiske idrettshelter som fikk dope seg under statlig beskyttelse. At disse stjernene virkelig dro til dopinglaboratoriet i Moskva og leverte urinprøver til et eget olympisk urinlager; og at disse prøvene så ble byttet gjennom et musehull i veggen i OL-labben i Sotsji. Alt dette for at spesialister fra Russlands hemmelige politi kunne bruke heltenes rene urin i stedet for de urene olympiske prøvene etter på forunderlig vis å ha lirket opp prøveglassene.

Sånn at russiske langrennsløpere kunne prestere maksimalt ved hjelp av en dopblanding, og alle vi andre bli lurt.

LEGKOV var klistret til denne svindelen gjennom den såkalte Hertuginne-lista over manipulerte stjerner, vitneutsagn og utskrifter av e-mail. Dette var en bevisrekke som andre CAS-dommere i to foregående saker hadde lagt avgjørende vekt på, men akkurat det får så være:

  • Det er ikke den enkelte løpers skyld eller uskyld som er det sentrale i denne saken. Det viktige er hvordan dette rettsoppgjøret påvirker russisk dopkultur framover.

Der svikter det.

FORELØPIG er det direkte resultatet av analysene av Moskva-prøvene 12 saker i vektløfting, men det er ikke antall saker som avgjør om rettsoppgjøret med Russland blir en suksess. Dette oppgjøret mangler fortsatt det avgjørende beviset på at den mangeårige svindelen som toppet seg i Sotsji-OL, virkelig er avslørt. Altså en troverdig innrømmelse av russisk skyld.

Nettopp en slik erkjennelse var opprinnelig en del av kravet fra WADA-ledelsen for på vanlig måte å slippe Russland tilbake i all internasjonal idrett. Det ble droppet av politiske grunner for å få tak i prøvene, men denne strategien kan vise seg å gi kortvarig effekt.

Gjennomgangen av metodene bak Russlands toppidrett i de to uavhengige McLaren-rapportene viser hvor kynisk den russiske ledelsen bruker sine egne idrettshelter. Bare en endring av denne kulturen, vil gjøre at det igjen blir mulig å tro på russiske idrettsprestasjoner.

I MELLOMTIDA må resten av den internasjonale idretten passe på seg selv. Det skjer bare gjennom uavhengig kontroll og åpne rettsprosesser.

FIS har heldigvis overført sin domsmyndighet til en nyopprettet domstol under kontroll av CAS, men fortsatt vet vi for eksempel ikke hvorfor superstjernen Sergej Ustjugov og sprinteren Gleb Retivykh ble utestengt fra sist vinter-OL. De var ikke med i rettsoppgjøret etter Sotsji, men altså likevel ikke til å stole på etter den skjulte vurderingen som ble gjort av det medisinske ekspertutvalget til Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Et sånt hemmelighold lever ikke sporten godt med. Det ødelegger for utøvere som Ustjugov som kanskje er uskyldige.

Og det lar de med ansvaret slippe unna svindelen.