EN SJELDEN FAMILIESUKSESS: 17-årige Jakob har vokst opp i en spesiell familie. Hvordan har det fått fram egenskaper hos ham? Og hva kan vi alle lære av studiene i epigenetikk?FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix
EN SJELDEN FAMILIESUKSESS: 17-årige Jakob har vokst opp i en spesiell familie. Hvordan har det fått fram egenskaper hos ham? Og hva kan vi alle lære av studiene i epigenetikk?FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Ingebrigtsen-brødrene - EM 2018

De trigger genene hans. Nye funn overrasker stadig forskerne

Familien alle snakker om. Disse tre brødrene kan både vinne alle medaljene og lære oss mer om epigenetikk.

BERLIN (Dagbladet): Da det sist sommer ble kjent at Henrik Ingebrigtsen stod på overvåkningslista til Verdens Antidopingbyrå (WADA) angivelig på grunn av medfødt, høy blodverdi, var det bare et tegn på naturlig slektsbasert talent for løping. Ellers er det helt unaturlig at tre brødre er blitt så gode at de kan slåss om medaljene på 1500 meter i et Europamesterskap.

Det forteller om en spesiell familie og en svært særegen oppvekst. Flott materiale for reality-TV altså; slik Ingebrigtsen-familien for et par år siden kom inn i mange norske hjem.

Men enda mer er denne brødretrioens pappatrente suksess en solid sportslig bragd av alle på rollelista og et spennende forskningsprosjekt for de som er opptatt av epigenetikk; den ganske nye fortellingen om hvordan arv og miljø i et stadig vekslende samspill gjør oss til de menneskene vi blir. Denne fortellingen overrasker stadig forskerne, og forklarer hvordan miljøpåvirkning kan endre uttrykket til de fleste gener.

Det blir spennende studier av slikt. Om du altså ikke allerede er en del av familien Ingebrigtsen, og har satset det meste på et tilnærmet livslangt 1 500 meter prosjekt uten noen som helst sportslig eller vitenskapelig plattform.

Bare med en ekstrem lyst og gjennomføringskraft til å få det til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DETTE Europamesterskapet er uansett en milepæl for mamma og pappa Ingebrigtsen:

  • For første gang har de tre sønner i samme internasjonale løp.

Det spesielle er ikke konkurransen ungene imellom; de er neppe mer opptatt av å slå hverandre enn søsken flest. Det interessant ligger i hvordan Jakob som yngst i trioen har fått formet sine medfødte forutsetninger ved å være til stede et helt 17-årig liv i dette helt særegne løpsmiljøet.

Det er her epigenetikken kommer inn. Hva er det i Jakobs latente genmaterialet som blir trigget fordi han er blitt daglig påvirket av en familie som er totalt oppslukt av det å løpe fortest mulig på 1 500 meter? Hvordan klarer miljøet å utnytte noe i oss som vi egentlig ikke var klar over?

For noe spesielt må det være når en 17-åring løper 1500 meter på 3.31.18.

ALLE de tre brødrene har tilsynelatende svært gode medfødte forutsetninger for det som foreløpig er blitt livsoppgaven. Etter sigende er det morslektens arvemateriale som egner seg perfekt for denne type løping, men pappa Gjerts trenerjobb holder tilnærmet samme standard.

I forbløffelsen over Filips ferske Norgesrekord på 3.30.01, fjorårets VM-suksess og Jakobs unike prestasjoner som 17-åring, er det lett å glemme hva storebror Henrik for lengst er blitt trent fram til. Der både pappa Gjert og Henrik snakker villig vekk om alle feilene som ble gjort da familien for over 25 år siden startet satsingen på idrett, ble dette likevel et høyst personlig treningsregime som smadret den tidligere Norgesrekorden på distansen med smått utrolige seks sekunder og foreløpig endte med EM-gullet i 2012.

SOM selvlært trener gjorde altså Gjert Ingebrigtsen mye riktig allerede fra starten av. Tidligere følte han muligens ikke at de kvalitetene ble tilstrekkelig sett. Nå er det bare ros å høre fra både den hjemlige og den internasjonale friidrettsekspertisen, og det er det all grunn til.

Om Ingebrigtsen-familien i sin totalt overveldende satsing mest er en subkultur, er det utvilsomt felles trekk å lære fra opplegget deres. For det viktigste er ikke å huske at Gjert ga ungene sine laminerte treningsprogram så de ikke skulle kludre til pappas oppsett, men at innholdet tydelig viste Henrik, Filip og Jakob nødvendigheten av skaffe seg en solid treningsbase. Gjert har såvisst ikke drevet med kunstig toppidrettssating for unger. Poenget har vært å legge et best mulig grunnlag for en lang voksenkarriere.

Her er Ingebrigtsen sentralt plassert i den tradisjonelle norske toppidrettskulturen, og mer enn det:

  • Ved å jobbe tålmodig og kunnskapsbaset mot ekstreme mål, har familiens satsing satt en ny standard for hva norsk friidrett kan oppnå.

Knapt noen treningsgruppe i hele norsk idrett har hatt bedre resultater enn denne gjengen. Det er en forbløffende prestasjon.

MEN om yngstemann Jakob blir den første til å bryte 3.30-grensen, er det interessant også i en mye større sammenheng. For gjennom nesten alle disse 17 årene er han blitt ekstremt miljøpåvirket av sine aller nærmeste med stadig økt kunnskap og et gjennomgående fokus på det å prestere:

  • Er unge Jakobs forbløffende karriere da et eksempel på at vi alle blir hva vi gjør?. At vi alle har sovende arvestoff som kan bli slått på bare vi selv yter nok innsats?

Akkurat det svaret kommer ikke i løpet av denne EM-uka, men familen Ingebrigtsen fra Sandnes blir fort familien alle snakker om.