ISKUNSTNER: Evgenia Medvedeva viste kunst på OL-isen selv om gullet såvidt glapp i konkurransen med den tre år yngre lagvenninnen Alina Zagitova. Så overbeviste Medvedeva IOC om å ta Russland inn igjen i den olympiske familien FOTO: Daisuke Suzuki/Kyodo News.
ISKUNSTNER: Evgenia Medvedeva viste kunst på OL-isen selv om gullet såvidt glapp i konkurransen med den tre år yngre lagvenninnen Alina Zagitova. Så overbeviste Medvedeva IOC om å ta Russland inn igjen i den olympiske familien FOTO: Daisuke Suzuki/Kyodo News.Vis mer

IOCs utestengelse av Russland oppheves

De trøstet henne. Men hvem trøster oss som vil ha stopp på jukset?

Russland snart tilbake i den olympiske familien.

I GÅR ba 18 år gamle russiske kunstløpyndlingen Evgenija Medvedeva den olympiske komite (IOC) om nåde for Russland. I natt ble det ordnet:

  • Det russiske flagget blir ikke heist på avslutningsseremonien i Pyeongchang, men til uka er Russland på plass i den olympiske familien.

Da blir det tilsynelatende lek som før til tross for at det meste rundt russernes nasjonale dopingkontroll er uavklart. Det russiske antidopingbyrået (RUSADA) er fortsatt suspendert av Verdens antidopingbyrå (WADA).

Og for deg som mister oversikten over alle forkortelsene som skal sikre at du får se en ærligst mulig internasjonal idrett, er det bare å innrømme at akkurat det dessverre er meningen.

Idretten vil fortsatt ikke ta noe samlet oppgjør med jukset.

ETTER nattas IOC-møte skjøv franske Nicole Hoevertsz; sjef for IOC sin spesialkomite for Russlands utestengelse, ansvaret over på hver enkelt idrett; altså de internasjonale særforbundene. Hun mener at det er de som heretter må sette en standard for å stoppe mer russisk svindel.

Hoevertz har muligens en saklig grunn for det. Det er i dette leddet det kanskje svikter mest, men IOC svikter igjen den spesielle muligheten sin til å gjøre idretten ærligere.

Til uka viil en telefonkonferanse i IOCs eksekutivkomite ønske den russiske OL-komiteen velkommen tibake, og så blir alt som før.

Jukse den som kan kan.

EVGENIJA MEDVEDEVA ble valgt som ansiktet på det nye uskyldsrene Russland. Allerede rett etter IOCs utestengelse av landet 5.desember i fjor, var det hun som ba om nåde på vegne av de russiske stjernene som var for unge til å ha vært med på Sotsji-svindelen:

- I 2014 var jeg 14 år gammel. Jeg hadde ikke engang rukket å bli med på de voksenes landslag, sa hun i en appell til den internasjonale olympiske komite:

- For meg er Pyeongchang den første sjansen til å oppleve den spesielle olympiske stemningen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg og mine russiske lagkamerater skal miste den muligheten, fortsatte Evgenija i sitt åpne brev til IOC.

Også dengang ble hun hørt. I likhet med tilnærmet fullstendig russisk OL-tropp fikk Medveda dra til OL der de siste sesongenes suverent beste kunstløper imponerte med et vakkert friprogram til tross for tapet mot den enda yngre Alina Zagitova.

Men Evgenija fikk ikke den nasjonalsangen og flaggseremonien som hun ba om. Før hun igjen henvendte seg direkte til IOC.

FOR i det harde møtet i IOCs eksekutivkomite i går som trakk ut i timesvis, fikk Evgenija Medvedeva stå ansikt til ansikt med Ringenes herrer. Sammen med Stanislav Pozdnyakov, sjefen for de såkalte Olympic Athlete from Russia (OAR) ba hun igjen om nåde. Og det fikk både hun og Russland.

Hvordan eksekutivkomiteen diskuterte seg fram til at utestengelsen må oppheves, vet vi litt mer om. For etter møtet ble Nicole Hoevertsz oppringt fra IOC-styret med krav om at den rapporten hun skulle levere på IOC-kongressen i dag måtte gjøre det klart at den russiske olympiske komite ikke var ansvarlig for de to russiske dopingsakene i Pyeongchang. De to avsløringene var ifølge IOC tilfeldig dop; altså bare en følge av den hverdagslige russiske ukulturen. Som om det gjør Russland mer troverdig i idrett.

Nicole Hoevertsz fortalte dette selv på dagens pressekonferanse, og denne overraskende innrømmelsen viser hvordan den olympiske bevegelsen fritt manøvrer mellom rett og galt. IOC er en selskapsklubb som helst vil svare for seg selv.

Og helst vil at vi utenfor skal vite så lite som mulig.

FOR når det gjelder å bekjempe doping er denne kombinasjonen av selskapsklubb og hemmelighold, en ødeleggende kombinasjon. For mens Russland blir hentet inn igjen til uka, vet vi fortsatt ikke hvorfor Sergej Ustjugov og flere av de andre store stjernene tilsynelatende uten Sotsji-smuss fikk stoppet sin OL-deltakelse i Pyeongchang.

Det er uholdbart i oppgjøret med en russisk ukultur.

FOR denne saken dreier seg ikke om en rekordbot på opp mot 150 millioner kroner eller hvilke ord sentrale russiske politikere til slutt bruker for å beskrive det jukset de drev med i Sotsji:

  • Det er handler om en idrett som tør å stå opp for en ærlig konkurranse.

Her har IOC såvisst ikke vært alene om å vakle mellom det som er etisk riktig og det som er opportunt. I sitt forsøk på å ta snarveier inn til OL igjen har Russland fått støtte av flere internasjonale særforbund. Noen av dem er kontrollert av politisk allierte; andre har ledere som ikke ser ut til å skjønne hva som står på spill.

Det er for eksempel bare ett år siden Martin Fourcade måtte fronte et opprør blant utøverne for å få i gang en tydeligere kamp mot doping i det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Seinere har den norske IBU-presidenten Anders Besseberg utmerket seg som en skeptiker i forhold til virkelighetsbeskrivelsene i McLaren-rapportene.

BESSEBERG mener idretten må beholde kontrollen over dopingjakten. Det er et dristig standpunkt når du ser hvor nødig flere av idrettsgrenene tar tak i jukset.

Nå velger IBU å gjennomføre verdenscup i russiske Tyumen neste måned selv om Verdens Antidopingbyrå (WADA) ennå ikke har godkjent den russiske dopingkontrollen. Denne beslutningen har gjort at flere skiskyttere har varslet at de vil la være å reise.

OM ikke idretten samlet klarer å holde en linje overfor nasjoner som organiserer statlig svindel, vil det selvsagt svekke kampen mot doping. Her er den olympiske bevegelsen fortsatt så sterk at den sitter med virkemidlene til å overstyre de enkelte idretten. Neste steg for å dressere IBU burde vært å stryke denne idretten fra OL-programmet., men det skjer ikke.

For det er egentlig ingen vilje til å rydde opp.