De ufattelige sluttminuttene

ARNHEM(Dagbladet): Da jeg ser Nils Johan Semb falle sammen på gresset med hodet i hendene, er det vondt å være norsk reporter. Vi føler med ham og aldri har stemningen skiftet så fort fra jubel til stillhet etter en norsk landskamp.

I sluttsekundene tror alle de 15000 nordmennene på kanskje verdens mest moderne fotballstadion, Gelredome i Arnhem, at Norge for første gang i et internasjonalt mesterskap har kommet til kvartfinalen. Riktignok ikke etter begeistrende fotball med sjanser og mål, men likevel. Alle er glade, supporterne synger og spillerne klapper for støtten. Jugoslavia leder da 3-2 over Spania og det er to minutter igjen.

  • Så kommer meldingen om straffe til Spania ved fulltid. Vi blir stående for å følge telefonrapportene: 3-3 javel, men nå er det vel slutt. Men nei, sju lange minutter og to sekunder på overtid scorer Alfonso . Spania vinner 4-3 . Spillerne står der 10 meter nedenfor meg og ser uvitende opp mot tribunen. Vi viser tre og fire fingrer. De forstår. Det ufattelige er blitt virkelighet. Norge er ute av EM.
  • Og da er det stille på Gelredome. De rødkledte supporterne tusler ut av stadion. I spillerboksen sitter Nils Johan Semb. Alene. Både støtteapparat og spillere lar ham være i fred med skuffelsen. Helt til fotballpresident Per Ravn Omdal går bort og tar ham i hånda.

Noen minutter seinere, på pressekonferansen: Myggen kåret til Man of the Match for andre gang i EM. Han blir spurt om det er vanskelig å si noe. - Nei, sier Myggen, - det er ikke vanskelig. Vi er ute. Så går han. Nils Johan Semb stirrer bare rett fram, forteller at Norges skjebne gikk opp for ham da han så en spansk reporter juble på pressetribunen. - Vi er en knust gjeng nå. Det blir en dårlig natt. Sier Semb.

  • Idrettens resultater kan være vonde å fordøye. Og når alle, både utøvere og publikum, tror vi har en historisk prestasjon innen rekkevidde, blir skuffelsen enorm når den likevel glipper på overtid. En kvartfinale ville utløst fotballfeber i Norge. Nå må vi gjennom en VM-kvalifisering før vi kan håpe på noe tilsvarende.

Norge kan takke seg selv. Vi er ikke bedre enn det vi presterer og bortsett fra resultatet i Spania-kampen, har ikke dette EM vært noen suksess. Vi fikk som fortjent. Akkurat som England og Tyskland.

  • Men i dag, når den verste skuffelsen har lagt seg, er det viktig å minne om at dette tross alt var vårt første EM. Etter to VM-turneringer hvor vi også har måttet kapitulere uten å ha spilt opp mot vårt beste, har Fotball-Norge fått god trening i å takle nederlag. Vi er blitt mer kresne -- og krever resultater. Den interessen som supporterne har vist under dette EM, viser at potensialet er stort. Vi heier på Norge når det virkelig gjelder.
  • En kvartfinale ville fått enorm betydning for norsk fotball. Det er nok noe av det Nils Johan tenker på der han sitter alene i boksen. Men han har bare én ting å gjøre: Reise seg og jobbe videre.

Det er det hele Fotball-Norge må samle seg om nå.