FLERE TALENTER: Etter at en stor fotballkarriere ble avsluttet, har Gunnar Halle begynt å sykle. Mads Kaggestad er imponert.
Foto: Kyrre Lien / Scanpix
FLERE TALENTER: Etter at en stor fotballkarriere ble avsluttet, har Gunnar Halle begynt å sykle. Mads Kaggestad er imponert. Foto: Kyrre Lien / ScanpixVis mer

Idrettsutøverne som plutselig ble sykkelfrelste

De ukjente sykkeltalentene: Gunnar Halle forbløffet Mads Kaggestad. - Utrolig

Har Norge mistet store sykkeltalenter til andre idretter? Kunne for eksempel Gunnar Halle, Lars Berger, Frode Andresen eller Øyvind Leonhardsen blitt Norges svar på Primoz Roglic?

(Dagbladet): Primoz Roglic' utrolige overgang fra verdenscupen i hopp til verdenstoppen i sykling etter et stygt fall i hoppbakken, kan bli enda mer synlig de kommende dagene etter at LottoNL-Jumbo-kaptein George Bennett brøt årets utgave av Tour de France.

Da er det fritt fram for å kjøre egne sjanser i Alpene for 27-åringen, som er nr. 2 i klatrekonkurransen og minner Sykkel-Norge om hvilke tilfeldigheter som kan skape store sykkelkarrierer.

- Det er en helt rå historie. Han må være et multitalent. Det er drøyt at det er mulig, sier skiskytterlegenden Lars Berger til Dagbladet.

Han har selv vist hvilket sykkeltalent han er de gangene han har lagt skiene til side og blant annet vunnet Birkebeinerrittet og gjort det sterkt på NM-tempoen.

Like bra har det ikke gått for den norske løpskongen Sindre Buraas i overgangen til sykling, men vi stiller likevel spørsmålet:

Hvilke norske idrettsutøvere kunne ha gjort som Roglic og syklet seg inn i det gode selskap om de la ned innsatsen som kreves?

Sen rekruttering

HEVDET SEG: Skiskytter- og langrennsløper Lars Berger imponerte stort på sykkelsetet de gangene han prøvde seg mot syklistene.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
HEVDET SEG: Skiskytter- og langrennsløper Lars Berger imponerte stort på sykkelsetet de gangene han prøvde seg mot syklistene. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Vi har tidligere sett flere eksempler på at man kan begynne sent med sykkelsatsingen, men likevel komme langt.

Kurt Asle Arvesen satset hovedsakelig på langrenn fram til han var 18 år, men ble U23-verdensmester få år senere. Dag Otto Lauritzen begynte ikke med sykling før han var 23 år, men skapte likevel en imponerende karriere i proffsirkuset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere fotballspiller Knut Anders Fostervold og tidligere skøyteløper Reidar Borgersen var begge i 30-årsalderen da de konverterte til sykling. Begge oppnådde raskt gode resultater og kapret NM-medaljer.

Når skader og tilfeldigheter muliggjør sykkelkarrierer, er det betimelig å spørre hvilke andre som kunne ha gjort det bra på sykkelsetet om de hadde byttet idrett? Hvor ligger det uforløste potensialet?

- Det er en del som rekrutteres sent til sykkelsporten. Om man er aktiv og har en god fysisk base, kan man overføre det til sykkel om man er innbitt nok, slik som Dag Otto klarte, sier Mads Kaggestad til Dagbladet.

- Det er sikkert mange skiløpere som kunne ha blitt gode syklister, men sykkelkulturen har ikke vært like sterk tidligere. På 2000-tallet har det imidlertid skjedd en endring.

IMPONERT: Gunnar Halle imponerer Mads Kaggestad.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
IMPONERT: Gunnar Halle imponerer Mads Kaggestad. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Halle overrasket Kaggestad

Han nevner navn som Lars Berger, Stian Eckhoff, Aukland-gutta og Gunnar Halle som idrettsutøvere han vet har dokumentert gode ferdigheter på sykkelen.

Spesielt den tidligere landslagsprofilen og Leeds-spilleren har overrasket Kaggestad positivt.

- Gunnar Halle har imponert meg når jeg har syklet med ham. Han er ekstremt sterk muskulært, sitter fjellstøtt på sykkelen og har en utrolig kraft, mener den tidligere Crédit Agricole-syklisten.

- Det er mange fotballspillere som kunne ha blitt gode syklister. De er fysisk sterke i beina, har eksplosiv muskulatur og motor som kan omdannes til sykkelmuskulatur om de legger ned innsatsen som kreves.

Når Dagbladet viderebringer Kaggestads skryt til Halle, begynner han å le på telefon fra Gran Canaria, hvor han selvfølgelig akkurat har lagt en hard sykkeløkt bak seg.

- Jeg kom nettopp inn fra en sykkeltur opp det høyeste fjellet på Gran Canaria, så det stemmer at jeg sykler mye. Jeg har vært med i en del ritt og syklet litt med Mads, men jeg sykler først og fremst for å holde meg i form. Jeg tror Mads fortsatt kjører fra meg, sier Halle til Dagbladet.

Halles analyse

Han har blant annet fått med seg Frode Grodås på en del sykkeløkter og latt seg imponere over den tidligere landslagskeeperens muskelstyrke.

SYKKELTALENT?: Knut Anders Fostervold tror en type som Øyvind Leonhardsen kunne ha blitt en god syklist, om han hadde valgt den retningen.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
SYKKELTALENT?: Knut Anders Fostervold tror en type som Øyvind Leonhardsen kunne ha blitt en god syklist, om han hadde valgt den retningen. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX Vis mer

- Det er sikkert en del andre fotballspillere som kunne ha blitt gode om de la ned jobben som kreves. Knut Anders Fostervold klarte jo det fint. Jeg tror jeg kunne ha gjort det ganske bra om jeg satset på sykling, men hvor bra er umulig å si, sier Halle.

- Det har ikke nødvendigvis så mye med idretten å gjøre, men handler mer om den enkelte utøveren og hvordan man er muskulært og ikke minst den mentale styrken. Sykkel og fotball er vanskelig å kombinere, men det er veldig god trening nå etter fotballkarrieren, mener den tidligere norske landslagsspilleren i fotball.

Den tidligere skiskytteren og langrennsløperen Lars Berger blir også trukket fram som en mann med stort potensial i sykling.

- Lars Berger kunne blitt vilt god som syklist. Han har kapasiteten, styrken og har vist at han kan sykle uten å ha satset spesifikt på dette, sier Knut Anders Fostervold til Dagbladet og får støtte av Mads Kaggestad.

Berger: - Frode Andresen var vel så god

Selv er Lars Berger usikker på akkurat det, til tross for gode nasjonale resultater på sykkelen. Til Dagbladet sier han:

- Jeg satset aldri hardt på sykling, men var med i noen ritt. Hvis jeg hadde satset, hadde jeg ikke vært noen spurter i hvert fall og heller ingen klatrer. Til det er jeg for tung. Men som skiløper reddet jeg mye med beina, så det er jo en fordel i sykling, forteller Berger til Dagbladet.

- Det er godt mulig at Norge har mistet noen store sykkeltalenter til andre idretter, men det er umulig å si hvor god jeg kunne ha blitt. Frode Andresen var vel så god som meg til å sykle og hadde noen sterke plasseringer i diverse ritt. Jeg husker også at Espen Bjervig var stri å slå på sykkelen.

Søster Tora Berger er ikke overrasket over prestasjonene Lars viste de gangene han deltok i sykkelritt.

- Jeg husker at Lars syklet hele tiden da han var liten og hadde et bra talent der, større enn mitt i hvert fall. Det er mulig han kunne ha gjort det bra også som syklist, sier Tora Berger til Dagbladet.

Lanserer Leohardsen

Knut Anders Fostervold, som selv gikk fra fotball til sykling, lanserer Øyvind Leonhardsen som et potensielt skjult sykkeltalent. Han tror også at langrennsløpere som eksempelvis Didrik Tønseth, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira kunne blitt habile klatrere.

- Det er mulig å starte sykkelkarrieren sent, fordi det ikke er så mange tekniske krav som i for eksempel langrenn eller fotball. Der må man starte mye tidligere. De fleste kan lære seg de tekniske kravene ganske raskt. Taktikkeriet er vanskeligere. Det hadde ikke jeg sjanse på og spesialiserte meg derfor på tempo, sier Fostervold til Dagbladet.

- Jeg tenker at en type som Øyvind Leonhardsen kunne ha gjort det bra om han satset på sykling. Han er liten maskin med sinnssykt god utholdenhet. Jeg hadde 70 i maksimalt oksygenopptak som spiller, mens Leo hadde 80. Jeg økte fra 70 til 90 med spesifikk trening på ganske kort tid. Leo kunne nok klart det samme.

Fostervold startet med sykling ved en tilfeldighet, da han ble fotballinvalid.

- Det er mange middelmådige spillere som kanskje burde ha testet ut sykling. Det er nok en del som kunne ha oppdaget et stort talent der, tror han.

- Hushovd kunne gått motsatt vei

I tillegg til skøyteløpere, som eksempelvis Håvard og Hege Bøkko, hvor overgangen til sykling er kort, tror Atle Kvålsvoll spesielt langrennsløperne har gode muligheter på sykkelsetet.

- Det er nok mange av langrennsløperne eller ess fra andre utholdenhetsidretter som kunne gjort det bra som klatrere. Hvis vi ser på sammenlagtkanonene i Tour de France, er det lette ryttere med høyt oksygenopptak, stor motor, gunstige terskelverdier og som tråkker mye watt, sier Atle Kvålsvoll til Dagbladet.

Det samme tror Mads Kaggestad.

- Norsk sykling har nok mistet en del gode ryttere til vinteridretter. Norge har mange gode utholdensutøvere, men ikke like mange velger sykling som i Danmark og en del andre land, påpeker han.

Det er enklere å begynne med sykkel sent enn i mer tekniske idretter. Kaggestad tror likevel Thor Hushovd kunne klart en motsatt overgang.

- Thor var et multitalent som kunne ha blitt god i de fleste andre idretter. Han kunne sikkert også ha blitt en eksplosiv langrennsløper og har i tillegg et stort balltalent.

- Den største utfordringen med overgangen fra eksempelvis løping til sykling, er at det tar tid å utvikle sykkelmuskulatur. De som har løpt mye møter melkesyra mye tidligere når de sykler. Det er en omstilling og må trenes opp, sier Kaggestad.