Demokratiet viktigere enn Jan Jensen

Toppadministrasjonen har sagt opp jobbene sine, tre styremedlemmer går, men Jan Jensen består. Hva er det med den mannen som har slik overlevelsesevne som skipresident?

Jan Jensen må være støpt av jern som selv ikke etter de siste ukers bråk med oppsigelser og en årelang konflikt med sin egen administrasjon, tar konsekvensen av at han som president har ansvaret og trekker seg. Det er beundringsverdig å stå oppreist i stormen, men samtidig kan motstanderne si at dette er typisk Jensen: Han hører kun det han vil høre.

  • Som ventet, fikk Jensen kretsledernes støtte under gårsdagens møte. Visepresident Oddny Estenstad trakk seg etter et følelsesladet innlegg som endte i tårer; det samme gjorde styremedlem Ottar Eide og de ansattes representant Jørn-Erik Lindberg, de tre yngste i styret. Dermed er opposisjonen rundt Jensen rensket bort. Nå innkaller man til et nytt kostbart ekstraordinært skiting som ikke har andre oppgaver enn å velge tre nye styremedlemmer og applaudere Jan Jensen.
  • Konflikten rundt Jan Jensen kan best beskrives som et perverst paradoks: Mens alle de som har jobbet tettest opp til ham, ikke orker mer, står han sterkere enn noensinne ute hos grasrota, det vil si skikretsene. Under det lukkede møtet i går var det mang en taler som påsto at det var administrasjonen som hadde skylda for konflikten.

Kretsenes talsmann, tidligere generalsekretær Sverre Seeberg , sa rett ut at denne konflikten dreide seg om eierskapet til skisporten som alltid har vært en folkestyrt bevegelse. Samtidig beskrev han arbeidsklimaet i forbundskontorene som et «lokalt Kosovo» .

  • Men ingen krig er demokratisk og Skiforbundets dilemma er den forskjell i virkelighetsbeskrivelse som finnes i forbundet sentralt og i kretsene. Jan Jensen er grasrotas mann, den frivillige tillitsmannen som har tatt på seg stadig større oppgaver og nådd helt til topps. I kretsene er de fornøyd med Jensen, som stadig tar seg en tur og hilser på. En president for ski-folket.

På den annen side: Norges Skiforbund er en organisasjon med over 100 millioner i omsetning der det kreves profesjonell faglig kompetanse i alle ledd for at Norge skal ta gull - for uten gull ingen penger og ingen rekruttering. Ifølge toppadministrasjon og tre styremedlemmer, er Jensen mer opptatt av å kontrollere, overvåke og korrigere -- uten evne til å delegere og tenke strategisk utover egen posisjon.

  • Jensen er i sin fulle rett til å stå perioden ut så lenge han ikke får mistillit. Men ski-folket gambler høyt når ikke flere tør å reise krav om hans avgang. Jan Jensen burde selv ha stilt sin plass til disposisjon, slik at et nytt styre og en ny administrasjon kunne samlet seg om en ny president.