FRA BACK TIL KANT: Norges høyreback Omar Elabdellaoui har gått til dødlinja og slått pasningen til motsatt kantspiller, Moi Elyounoussi, som scorer seiersmålet. Det er moderne fotball på sitt beste. Det er Norge 2018 på sitt beste. Foto: Hans Arne Vedlog.
FRA BACK TIL KANT: Norges høyreback Omar Elabdellaoui har gått til dødlinja og slått pasningen til motsatt kantspiller, Moi Elyounoussi, som scorer seiersmålet. Det er moderne fotball på sitt beste. Det er Norge 2018 på sitt beste. Foto: Hans Arne Vedlog.Vis mer

Den beste fotballkampen Norge har spilt på 37 måneder, minst

Når backene løfter offensiven til nye høyder er det bare en ting å si om Lars Lagerbäcks Norge: Fenomenalt!

  • Norge-Bulgaria 1–0 (1–0)

ULLEVAAL (Dagbladet): Når man ikke kan huske sist et norsk landslag spilte en omgang som den første denne kvelden på Ullevaal, og da snakker jeg om kvalifisert motstand, ikke San Marino, er det to ting som gjelder:

1) Det må være veldig lenge siden.

2) Norge var veldig gode.

SVARET ER JA på begge. Det er veldig lenge siden. Selv da vi slo Kroatia 2–0 for tre år og 31 kamper siden var vi ikke i nærheten av nivået laget tok mellom klokka 20.45 og 21.30 denne kvelden. Men resultatet av resultatet er det samme som i 2015, 1–0 over Bulgaria, akkurat som 2–0 over Kroatia den gangen, gir Norge optimistiske med tanke på den videre veien mot EM.

Det gikk riktignok ikke i 2015, vi misset Frankrike 2016 etter to katastrofale kamper mot Ungarn i Ungarn.

Når det er sagt er Norge 2018 veldig mye bedre enn Norge 2015

SIDEN LARS LAGERBÄCK tok over Norge for 18 måneder har vi ønsket, snakket om og etterlyst et norsk angrepsspill. Mot Bulgaria kom veldig mye på en gang. Bevegelsene, pasningene, trøkket og motet – alt var der samtidig i den første omgangen. Og med det nivået inne – når Norge kan angripe med pasninger gjennom ledd midt i banen (Ole Selnæs), to høye backer som hele tiden vil inne mellom motstanderens backer og midtstoppere (Haitam Aleesami / Omar Elabdellaoui), samt spisser og motsatte kantspillere som jobber, sliter og tar de nødvendige løpene inn foran mål, vil Norger alltid skape målsjanser.

Da er det bare prikker over i-en som mangler.

Scoringene.

1–0 OVER BULGARIA er godt nok til tabelltopp. Det skal vi glede oss over. 2–0 hadde betydd at vi hadde vært foran Bulgaria ved poengliket etter seks kamper, slik det er nå er det målforskjellen som vil avgjøre. Det kan vi irritere oss over. Eller gremmes om du vil, fordi lag som ikke scorer på sjansene sine alltid vil leve farlig.

Norge hadde seks store sjanser mot Bulgaria.

Den siste så stor at Joshua King aldri vil forstå hvorfor han ikke gjorde 2–0.

HVORFOR VI BARE har sluppet inn ett mål på fire kamper i Nations League er lettere å forstå. Defensiven er bunnsolid. Aggressiviteten er god, avstandene mellom spillere og ledd ditto. Før Bulgaria hadde vi sluppet til en målsjanse imot på de to siste kampene. Nå står vi med to på tre. For selv om Bulgaria la om fra 5-4-1 til 4-4-2 etter pause, flyttet spillet høyere i banen og hevet seg, så plaget de oss egentlig aldri.

Den største faren var at vi bare ledet 1–0.

Da vet man aldri.

DET VI DERIMOT kan være helt sikre på er at vi igjen har et landslag der alle spiller for alle med ett mål for øye; å ta Norge opp og fram i internasjonal fotball. Er det lenge siden jeg har sett så gode offensive takter, har jeg aldri sett Joshua King jobbe mer for laget enn han gjorde i denne kampen. Før i verden hadde han blitt liggende etter den andre stygge smellen han fikk, denne kvelden fortsatte han å løpe etter den femte, også dypt ned på egen halvdel.

Kan hende det Tarik Elyounoussi gjør på topp er smittsomt.

Han løper om mulig enda mer.

DER HAR DU noen av bildene på forvandlingen under Lars Lagerbäck. Forståelsen av hva som må til, hva som må ligge i bunn for å lykkes. Og fortsetter det, og det er ingen grunn til å tro noe annet, kommer også belønningen i form av flere scoringer.

Det handler bare om å bli litt roligere i de avgjørende situasjonene.

NATIONS LEAGUE, SELV om vi tok et stort steg denne tirsdagskvelden speiler fortsatt Norges nivå per 2018 og handler om en ekstra sluttspillmulighet i mars 2020 (semifinale/finale). Derfor er denne nyvinningen ekstremt viktig for norsk fotball. Kommer Norge ut på topp etter bortekampene mot Slovenia og Kypros i november kan vi møte den tradisjonelle EM-kvalifiseringen i 2019 (gruppene trekkes i desember) – der de to beste lagene kvalifiserer seg, ingen andre – med en liten gardering i lomma.

Selv om laget tok store offensive steg i et eneste jafs mot Bulgaria er jeg fortsatt av den oppfatning at Nations League er Norges korteste vei til EM 2020.