Karsten Warholm og Rai Benjamin Diamond League finale 2019

Den beste noensinne

Karsten Warholm overgikk seg selv, resten av verden og alt annet av norsk idrett.

TOK DRØMMEGRENSEN: Karsten Warholm vant finalen i Diamond League, og sprengte drømmegrensen på 47 blank på 400 meter hekk. Vinnerløpet var på 46.92; verdens nest beste noensinne. FOTO: STEFAN WERMUTH / AFP
TOK DRØMMEGRENSEN: Karsten Warholm vant finalen i Diamond League, og sprengte drømmegrensen på 47 blank på 400 meter hekk. Vinnerløpet var på 46.92; verdens nest beste noensinne. FOTO: STEFAN WERMUTH / AFPVis mer

KARSTEN WARHOLM ble presset da han vant Diamond League-finalen. Det måtte såpass til for å bryte drømmegrensen på 47 sekunder på 400 meter hekk. Og nå er det ingen grenser:

Der denne 23-åringen snublet under press i fjor, vokste han i år.

Da han svarte det unge amerikanske fenomenet Rai Benjamin helt sist på oppløpssiden, ble dette et løp for evigheten. Selv med miss på den nestsiste hekken.

Bedre friidrett har ingen norsk utøver noen gang prestert.

Inntil nå.

DET kan skifte fort i toppidretten. Karsten Warholm kom til denne finalen som sportens gullgutt. Etter en strålende sesong var han ranket som verdens beste på 400 meter hekk, og plassert som den fjerde beste av samtlige utøvere i hele den internasjonale friidretten. Det var litt av en endring etter fjoråret da nordmannen gjennomgående var sjanseløs mot Abderrahman Samba.

Nå er Samba langtidsskadet med en sliten hofte. Kanskje rekker han VM i Doha om en måned, men sannsynligvis ikke i den samme suverene formen. Det betyr i så fall at gullkampen står mellom Warhom og Rai Benjamin.

DER har Karsten egentlig aldri vært favoritt etter at den unge amerikaneren sjokkerte sporten med 47.02 under det nasjonale universitetsmesterskapet i fjor sommer. Det skyldes mer enn den fantastiske tida (verdens tredje beste noensinne) og regnet som bøttet ned i Eugene den junikvelden:

  • Rai Benjamin i aksjon er et syn for den som er glad i vakker løping.

Med 1.90 er han bare tre centimeter lenger enn Karsten, men frekvensen gjør at han virker høyere. Mens nordmannen ligger på 13 steg mellom hekkene helt til de to siste, er amerikaneren tidvis nede på 12.

Men inntil videre løper altså Karsten fortest.

Det viste måten nordmannen taklet missen på den nestsiste hekken på oppløpet i kveld.

RAKORDLØP: Karsten Warholm (23) stormet inn til historiens nest beste tid på 400 meter hekk i Zürich. Video: Magnus Gamlem / Dagbladet Vis mer

AKKURAT stegforskjellen skyldes en tilfeldighet. Rai har slitt med en skadet høyrefot de siste årene, Den ødela for ham i 16 års klassen, og kom tilbake under det tøffe konkurranseprogrammet som preger karrierene til de unge amerikanske universitetsløperne. Der ville universitetsledelsen i kampen om skolens ære etter hvert bruke denne lovende sprinteren også på 400 meter hekk.

Slitasjen gjorde at Rai Benjamin sist sesong måtte nøye seg med et par konkurranser på denne røffe distansen. Det ble heller flere løp på 200 -og 400 meter uten hekker fordi landingen mellom hver hekk ble for smertefull. Samtidig fant han ut at det ironisk nok ble mindre vondt med 12 steg:

- Skaden var nok en del av grunnen til at jeg valgte å satse på 12. På et vis tok det vekk trykket. Når jeg bruker 13 steg, lander jeg på høyre, mens 12 steg betyr landing på venstre, fortalte han til Track&Field News før denne sesongstarten. Da hadde det altså gjort skikkelig vondt året før. Det var definitivt tøft å få trent. Han måtte sitte i ro et par uker, og det var vanskelig å finne rytmen etter skadeavbrekket.

Likevel måtte Rai konkurrere. I sin andre konkurranse på 400 meter hekk, eksperimenterte han med 12 steg mellom noen av hekkene for å få det mindre vondt. Det endte med respektable 49.84. I finalen i det stevnet prøvde han 12 steg mesteparten av veien, og oppnådde sterke 48.46. Så noen måneder etterpå kom sjokkløpet på 47.02.

STORE hekkeløpere har kjørt distansen med 12 steg før. Da høyvokste Kevin Young i sommer-OL 1992 knuste verdensrekorden med 46.78, brukte han også 12 steg. Underveis i kvartfinalen under de lekene var han til og med nede i 11.

Det er utfordrende å møte de som bare kommer sigende på. I Zürich kunne Karsten lenge ane hva som ventet ham på oppløpssiden. At han så svarte, gjør spesielle prestasjonen bare enda sterkere.

Både valg av antall steg og åpningstempo er viktig på denne distansen. På nrk.no er det et interessant intervju med rekordholder Kevin Young som lenge har studert forholdet mellom sitt beste løp og Karsten Warholms svært offensive taktikk. Young tror den unge nordmannen kan ha noe å hente totalt ved å justere åpningsfarten litt ned. Det pratet de to sammen om tidligere denne uka.

HVA tidenes to beste hekkeløpere prater om i natt etter 46.92 blir spennende. For Karsten måtte altså opp i 15 steg mellom de siste hekkene fordi han gjorde en teknisk feil. Det skjedde etter nok et fantastisk tempo fra start.

Og endte med den nest beste tida på 400 meter hekk i historien.

blir det moro å se hva Karsten Warholm kan få ut av den neste duellen med Rai Benjamin. Hvordan de to presser hverandre til enda større prestasjoner.

Det skjer sannsynligvis med bra kontroll fra begge. Karsten har lenge vært tydelig på hvordan topp konkurranse bare gir mer idrettsglede. Amerikaneren tenker tilsynelatende likt.

Uavhengig av suksessen og skadesituasjonen på 400 meter hekk kommer Rai Benjamin til å veksle mellom ulike distanser. Han er like avslappet som Karsten til spesialisering, og regner med at all variasjonen hjelper ham. 200 meter gir grunnlag for 400 meter flatt. Som så øker mulighetene på den enda hardere øvelsen 400 meter hekk.

I FJOR gikk diskusjonen i internasjonal idrett på hvordan de to kometene Samba og Benjamin ville presse hverandre til tider langt ned på 46-tallet. Framgangen på denne distansen var sensasjonell etter nesten tre tiår med full stopp.

Nå er det bare snakk om Karsten Warholm og Rai Benjamin. I den rekkefølgen.

Fordi verden om dagen er sjanseløs, og Norge har fått gleden av å ha verdens gjennom tidene nest raskeste hekkeløper.

Og sannsynligvis den beste norske idrettsutøveren vi noen gang har sett.