Den blodige historien

- Amerikaneren Kerry Lynch var den første som ble tatt. Men jeg tviler på at han var den første løperen som var bloddopet, sier den tidligere kombinertløperen Trond Arne Bredesen.

Da Bredesen reiste fra Oberstdorf-VM i 1987, var det med bronsemedalje fra det individuelle kombinertrennet i bagasjen. På høsten seinere samme år kunne Bredesen bytte den ut med sølv.

Kerry Lynch, som bare hadde Torbjørn Løkken foran seg i mål, var i mellomtida blitt avslørt for bloddoping.

En del flybilletter som var utstedt til en person som det amerikanske skiforbundet ikke kjente til, var årsaken til at Lynch ble avslørt. Det viste seg at billettene var benyttet av en lege som hadde hjulpet Lynch med å injisere blod som tidligere var tappet tilbake i kroppen.

- Etter at flybillettene dukket opp, startet spekulasjonene. Selv fikk jeg beskjed om at jeg skulle ha sølv gjennom media høsten 1987. Etter en stund kom det melding om at sølvmedaljen var kommet i posten til Norges Skiforbund. Jeg måtte selv reise dit og hente den. Samtidig sendte jeg bronsemedaljen til tyskeren Hermann Weinbuch, sier Trond Arne Bredesen.

FORUTEN Å MISTE sølvmedaljen og bli fratatt all ære, ble Kerry Lynch utestengt i to år sommeren 1988. Han måtte også betale tilbake de cirka 7500 kronene han fikk fra den amerikanske OL-komiteen for VM-sølvet. Etterforskerne mente at dopingskandalen var et engangstilfelle, og at det bare var to personer til med på blodjukset i tillegg til Lynch og legen: lederne Jim Page og Doug Peterson. Page trakk seg umiddelbart fra sine verv i FIS' tekniske komité for OL i 1988 og FIS' kombinertkomité. Samtidig ble Peterson strøket som leder i Calgary-OL 1988, og utestengt for livstid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kerry Lynch ble også helt borte etter dopingskandalen i 1987, og dukket først opp igjen under Lahti-VM i fjor. Da som trener for det amerikanske kombinertlaget sammen med Jan Erik Aalbu, sier Trond Arne Bredesen.

DOPINGTRAGEDIENE i Salt Lake City får tankene hans 15 år tilbake i tida.

- Det er aldri noe morsomt å få en medalje fordi en konkurrent har jukset. Etter de siste skandalene med Johann Mühlegg, Larissa Lazutina og Olga Danilova, går tankene tilbake til det som skjedde med Kerry Lynch. Selv føler jeg ingen stor glede over sølvet fra Oberstdorf. Jeg ville mye heller hatt bronse etter en konkurranse som hadde foregått på en ærlig måte, sier Trond Arne Bredesen.

Da Kerry Lunch ble avslørt som juksemaker, var det ennå ikke mulig å avsløre bloddoping.

- Selv hørte jeg de første ryktene om juksing med blod under Sarajevo-OL i 1984, sier Trond Arne Bredesen.

I LANGRENNSMILJØET ble det snakket høyt om bloddoping lenge før det. Allerede under ski-VM i Vysoke Tatry 1970 ble det rettet mistanke mot russiske og østtyske løpere.

Mistankene og diskusjonene økte ytterligere under ski-VM i Falun og Lahti, henholdsvis fire og åtte år seinere. Det hele toppet seg etter 15-kilometeren i Sarajevo-OL 1984, da daværende rikstrener i langrenn, Magnar Lundemo, fant det mildt sagt ubegripelig at finnene greide å finne en så fenomenal toppform i løpet av et par uker.

17 år seinere opplevde finsk langrennssport tidenes dopingskandale: På hjemmebane i Lahti ble den ene etter den andre av skiheltene tatt for doping: Harri Kirvesniemi, Mika Myllylä, Jari Isometsä, Janne Immonen, Milla Jauho...

Som et paradoks kan nevnes at Hallgeir Lundemo, sønn til avdøde Magnar Lundemo, var smører for dopingtatte Johann Mühlegg under OL i Salt Lake City. Sammen med teamsjef Ola Berget, har også han det vondt i dag.

ALLEREDE UNDER ANTIKKENS olympiske leker brukte deltakerne stimulerende stoffer for å forbedre resultatene. Fra andre halvdel av 1800-tallet begynte doping å gjøre seg gjeldende i moderne idrett. Men forbudene lot vente på seg. Først i 1960-åra ble doping forbudt av idrettsorganisasjonene. De første dopingkontrollene ble foretatt under OL i 1968.

I leksikon blir doping betegnet som smøremiddel, stimulans. Foruten å skape ulike konkurransevilkår, gir det også økt risiko for helseskader. I Asia, Amerika og Afrika ble naturstoffer inneholdende stimulerende stoffer som efedrin og kokain brukt allerede for flere tusen år siden.

I moderne idrett er doping i svømming og sykling dokumentert fra siste del av 1800-tallet, hvor man benyttet midler som koffein, stryknin, heroin og kokain for å holde seg våkne. Det første kjente dødsfallet etter dopingbruk, skjedde i sykling i 1886. Under annen verdenskrig ble amfetamin benyttet av soldater for å redusere virkningene av påkjenninger og tretthet. Dette stoffet resulterte blant annet i to dødsfall i sykling: dansken Knut Jensen i Roma-OL 1960 og briten Tom Simpson i Frankrike rundt 1967.

NESP, SOM FELTE Johann Mühlegg, Larissa Lazutina og Olga Danilova i Salt Lake City, er det siste nye innen dopingjuks - bare tre måneder gammelt. Bruk av det nye proteinet gjør at beinmargen øker produksjonen av røde blodlegemer. Blodet kan transportere større mengder oksygen til muskelcellene, som igjen øker utholdenheten hos utøveren.

Selv om bieffektene kan være alvorlige, er jukserne villige til å ta sjansen. For enkelte er OL-gull verd alt, også risikoen for slag. Idrettshistorien er blodig nok som den er. Derfor er kampen mot doping kanskje den viktigste som utkjempes. Jeg er enig med dem som mener at skandalene i Salt Lake er antidopingkampens største gjennombrudd. Samtidig frykter jeg at det nye jukset kan gjøre at mange vil vende idretten ryggen, hvis ikke FIS (Det internasjonale skiforbundet) slår knallhardt ned på jukset.