Den fantastiske «egoisten»

- Bli glad i deg selv og dine muligheter i dine tilmålte nu.

Mens Karen Espelund, Esten O. Sæther og nå sist Hans Larsen i innlegget «Langt mer enn en fotballkrig», lovpriser det tvungne fellesskap - det tyranniske megademokratiet - viser trafikktall på nett at stadig flere mennesker gjør seg kjent med det fripolitiske manifest. Og til en generalsekretær i Norges største særforbund, en kommentator i et toneangivende, riksdekkende medium og ikke minst en fotballtrener og en lærer, legges følgende manual ved til den fripolitiske erklæring: ikke les manifestet som en beskrivelse av ”brødrene Hartvedts fripolitiske livs-joyride” (ref. Hans Larsen). Les manifestet utelukkende som et evangelium til akkurat deg.

Bli glad i deg selv og dine muligheter i dine tilmålte nu. Og i stedet for å skyte rygg og bli gretten av tilgrisede og belastede begreper, se heller den inspirerende og givende kraften i ”egoisten”.

Eller ”primadonnaen”, som tidligere landslagstrener Egil Drillo Olsen uttallige ganger hånlig har kalt ham. Fulgt opp av Karen Espelund og NFFs massive utarbeiding av trenerkurs og spillemønstere som har invalidisert primadonnaen, og gjort elegante dragninger og overstegsfinter til antikviteter. Godt hjulpet av Dagbladet-kommentator og forbundstreneren Esten O. Sæthers årelange hyllest til den norske vitenskapsidretten. Hans Larsen er bare en av mange fotballtrenere som har latt seg bedåre av Dagbladet-mitraljøsen.

Og vips, så er den fremragende teknikeren, eneren - ”egoisten” - blitt en uglesett utpost. Noe godt er gjort til noe dårlig av mennesker i ledende roller som ikke skjønner enerens potensielle kraft - kraften som oppstår når eneren får slippe seg løs nærmest ubegrenset, og når de som ”ikke har de samme forutsetningene for å klare det (lykkes) som de virile Hartvedt-brødrene” (ref. Hans Larsen), blir bevisste på kraften.

”Trives du maksimalt i nuet, har du nådd ditt mål. Du er vellykket”, står det i den fripolitiske erklæring. Og videre: ”Den som er glad, gjør glad. Den som trives, skaper trivsel.

Du gir honnør til det vellykkede mennesket. Du bruker ikke ditt nu til å misunne det vellykkede mennesket, du bruker ditt nu kun til å bli et vellykket menneske selv. Du ser ikke på det vellykkede mennesket som demotiverende og symbol på noe som er uoppnåelig for deg. Du bruker det vellykkede mennesket kun som inspirasjon for deg selv”.

Introduksjon av det fripolitiske drømmebildet: Egil ”Drillo” Olsen hyller primadonnaen, Karen Espelund legger spillemønstere til side og arrangerer inspirasjonsseminarer med primadonnaen som sprudlende forkynner, Esten O. Sæther annonserer og refererer spenstig, og Hans Larsen kan ikke komme seg kvikt nok ned på fotballbanen for å tilrettelegge og forkynne valgfrihet for sin stolte og rake primadonna, for å gjøre ham til en enda mer markant gulrot for de andre lovende guttene og jentene på laget.

For i denne settingen ser ikke de andre små, glade tassene på lagkameraten sin som en djevel som vil knuse deres selvbilde. De har snuten mot ”det lille speilet på gulvet der” (ref. Esten Sæther). Og innimellom gløtter de opp på primadonnaen for å hente mer bensin. På veien mot maksimal trivsel i sitt dyrebare nu.

Foto: Linda Næsfeldt
Foto: Linda Næsfeldt Vis mer

Ja, dette er langt mer enn en fotballkrig, Hans Larsen. Den skamløse dukkingen av den kraftfulle ”egoisten” i livet skal ende, og det tvungne fellesskap skal begrenses og avgrenses. Det fripolitiske bevisstgjøringen - budskapet om at det bare er du selv som kjenner dine sanser og vet hvordan disse tilfredsstilles maksimalt, at du med tilmålt tid er kresen, og at valgfrihet dermed er et ubetinget krav - er den ekte empati og nestekjærlighet.