ASTMATIKERE: Både Marit Bjørgen og Martin Johnsrud Sundby er astmatikere, og trenger medisin for å kunne være best i sin idrett. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ASTMATIKERE: Både Marit Bjørgen og Martin Johnsrud Sundby er astmatikere, og trenger medisin for å kunne være best i sin idrett. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Den kalde lufta får skylda for flere «astma-utøvere».
Lege: - Ikke typisk norsk å ha astma

Det er typisk norsk å være god i langrenn. Flere mener det også er typisk norsk å ha astma. - Feil, mener ekspert.

(Dagbladet): En mistolkning av regelverket til WADA under 2014/2015-sesongen, har ført til at langrennsstjerna Martin Johnsrud Sundby er utestengt i to måneder.

- Norge er et lag hvor "alle" har astma. Men så lenge dette er godkjent av leger, så får ikke vi gjort noe, tordnet den russiske skipresidenten Jelena Välbe tidligere i år.

Astmasaken blusser opp igjen etter at Martin Johnsrud Sundby (31) onsdag ble dopingutestengt i to måneder.

Den polske langrennsløperen Justyna Kowalczyk er i likhet med Välbe kritisk:

- Jeg har fortsatt betenkeligheter og bange anelser om den egentlige virkningen av den norske bruken av astmamedisin.

- Effekten av astmamedisinen kan ha anabolliknende effekt, men det er ikke like sterkt som anabole steroider, sier sjefen for det finske antidopingbyreået, Timo Seppälä.

Får støtte

Mange nasjoner peker på Norge, og spør seg hvordan vi kan ha så «mange» utøvere med astma. Feil, mener lege og professor ved Universitetet i Oslo, Kai-Håkon Carlsen:

- Nå er det ikke sånn at Norge er det eneste landet med utøvere med astma. Statistikker fra de siste fem vinter- og sommer-OL viser at det er en klar økning i forekomsten av astma blant utøvere fra alle land.

Kald luft

Inggard Lereim, lege og dopingjeger, er enig med Carlsen.

- Det stemmer ikke at norske utøvere har mer astma enn andre. Det snakkes kanskje mer om det her enn andre steder. Men det er kjent at astma er mer utbredt blant idrettsutøvere i de kalde delene av Europa, sier Lereim til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kai-Håkon Carlsen har forsket på hvorfor utøvere utvikler astma, og sier det er mange grunner til at «så mange har astma» i idrettsverden.

- De siste undersøkelsene som er gjort, tyder på at miljøet er hovedårsaken til at flere får astma. Dette skyldes blant annet at vi tidlig i livet ikke utsettes for en rikere bakterieflora, for eksempel ved at det legges asfalt på alle veier, og at vi er i mindre kontakt med dyr. Du kan si at vi lever for rent, påpeker Carlsen.

Innenfor de forskjellige idrettene, er det særlig i kondisjonsidrettene man er utsatt for å utvikle astma. Når en utøver konkurrerer på toppnivå, utvikles en slitasje i bronkiene, og utøverne kan lettere få anfall.

- Det er mange faktorer som bidrar til dette i kondisjonsidrett. I langrenn kan en av disse være den kalde lufta de trener og konkurrerer i. I svømming reagerer utøverne på klor i vannet de svømmer i, mens syklister for eksempel er utsatt for økt luftforurensning.

Forsvarer kollega

Carlsen understreker at det å ha astma er relativt vanlig i idrettsmiljøet. Men hvordan ser han på Sundbys sak?

- Det er veldig trist. Sånn jeg ser det, var den første dommen fra Det internasjonale skiforbundet riktig, der Martin ble frifunnet. CAS (Idrettens voldgiftsrett) har ikke tatt hensyn til sykdommen her, og WADA (Verdens antidopingbyrå) har et dårlig formulert regelverk. Men det regelverket tipper jeg blir endret nå, sier Carlsen.

Han fortsetter:

- Jeg har sett på regelverket, og både jeg og andre leger forstår hvorfor landslagslege Knut Gabrielsen tolket det på den måten han gjorde.

Har tatt grep

Skiforbundet hadde et møte i går hvor de oppsummerte Martin Johnsrud Sundby-saken. Der diskuterte de hvordan budskap har blitt oppfattet i media.

- Kommer saken til å få noen ettervirkning innad i Skiforbundet?

- Nei, ingen har gjort en bevisst omgåelse av regelverket, sier skipresident Erik Røste.

- Behandlingen ved bruk av forstøverapparat er foreskrevet ut i fra en klar forståelse av regelverket. Hadde vår lege vært det minste i tvil om regelen som nå er fastsatt av CAS, hadde han selvfølgelig søkt om medisinsk fritak. Vår forståelse av regelen i desember 2014 og januar 2015, er den samme som svært mange andre har forstått regelen.