DEN STØRSTE KVELDEN:  Det norske gullaget klar for medaljer i Falun. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
DEN STØRSTE KVELDEN: Det norske gullaget klar for medaljer i Falun. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Den kloke treneren

Han lot Anders Jacobsen bare rase fra seg. Så vant de gull sammen med de andre gutta .

OPPE på seierspallen i går klarte ikke Anders Jacobsen å synge med på "Ja vi elsker" før de siste linjene. Stemningen foran folkehavet som duvet over Stora Torget i Falun ble for mektig. For mange store følelser; for dyp glede.

Da hadde det bare gått et par dager siden en skuffet Anders nektet å snakke med trener Alexander Stöckl etter å ha blitt vraket til laget i storbakke-rennet, og i et intervju med TV2 lekte med tanken på å være kostbar om ledelsen likevel skulle trenge ham i den siste VM-konkurransen:

- Man blir jo litt usikker på om man har lyst til å steppe inn. Man føler jo litt på denne tilliten. Hvis man ikke er god nok til å hoppe individuelt, så er man heller ikke god nok til å komme med på laget heller, påstod Anders.

Helt til Stöckl endelig fikk snakket med ham.

EN såret, aldrende storhopper hadde nok vært til å ofre for en populær norsk hopptrener som på det tidspunktet allerede hadde trent landslaget sitt fram til det beste resultatet på 22 år:

 ØYEBLIKKET :  Alexander Stöckl skjønner at laget hans har vunnet Norges første VM-gull siden 1993. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
ØYEBLIKKET : Alexander Stöckl skjønner at laget hans har vunnet Norges første VM-gull siden 1993. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix. Vis mer

•• Alexander Stöckl mot Anders Jacobsen var i timene fram til Norge måtte melde på troppen til lagkonkurransen, definitivt rått parti.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den en gang så suverene hoppsjarmøren var forlengst passert av sportens nye navn. Verdensrekorden og VM-medaljene til ungguttene Anders Fannemel og Rune Velta pluss den flotte formstigningen til Anders Bardal, gjorde at Jacobsen stod tilnærmet uten heiagjeng.

Da kunne mer ukloke trenere enn Stöckl benyttet sjansen til å si takk for sist, og satt inn sin juniorverdensmester Daniel Forfang. Det hadde gitt et nesten like bra lag, og statuert et eksempel om at det ikke lønner seg å utfordre treneren.

ALEXANDER STÖCKL vurderte ikke engang den muligheten. Allerede mens Jacobsen raste, rakte treneren fram en reddende hånd:

- Etter uttaket samlet jeg alle gutta,og presenterte laget til storbakken. Etterpå spurte jeg Jacobsen om en prat,men han sa "Nei,ikke nå". Det skjønner jeg godt. Han trengte tid for seg selv, forklarte Stöckl situasjonen mens Anders Jacobsen gikk rundt og snakket ned det laget som skulle prestere.

 TILBAKE I GJENGEN:  Anders Jacobsen er med igjen, og feirer seieren med Anders Bardal, Rune Velta og Anders Fannemel. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix
TILBAKE I GJENGEN: Anders Jacobsen er med igjen, og feirer seieren med Anders Bardal, Rune Velta og Anders Fannemel. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Treneren valgte heller å snakke opp hopperen sin etter at Jacobsen en times tid seinere kom tilbake til VM-hotellet og satte seg ved middagsbordet sammen med resten av gjengen:

- Det synes jeg var positivt. Det var fint at han ikke gikk på rommet, og ble der.

I STEDET ble Anders verdensmester for første gang. Etter noen flotte treningshopp og en forsonende prat med Stöckl, var det klart for en av de største konkurransene i norsk hoppsports historie. Lavere går det ikke an å vurdere dette gullet i laghopp.

For der denne idretten siden det forrige lagtriumfen i 1993 har mistet de fleste av utøverne sine og ofte blitt latterliggjort på grunn av misforholdet mellom dyre hoppbakker og få hoppere, er sporten i ferd med å bli viktig for oss igjen:

•• I går ble den ærverdige Dagsrevyen utsatt i tjue minutter for at TV-publikummet skulle få følge spenningen direkte fram til Rune Velta satt alene igjen på bommen.

 LITEN FAMILIE:  Det er ikke mange utøvere i den norske hoppfamilien, men de presterer som aldri før. Her Stöckl sammen med gjengen på avsluttende pizzakveld etter Hoppuka mens tyskere, østerrikere og polakker fortsatt virket litt bedre. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
LITEN FAMILIE: Det er ikke mange utøvere i den norske hoppfamilien, men de presterer som aldri før. Her Stöckl sammen med gjengen på avsluttende pizzakveld etter Hoppuka mens tyskere, østerrikere og polakker fortsatt virket litt bedre. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix. Vis mer

Tydeligere går det ikke an å vise at norsk hoppsport duger.

DET er flere som skal få æren for det, men denne gangen mest landslagstrener Alexander Stöckl. Da han fornyet kontrakten sin i fjor høst, snakket han lite om penger og egen prestisje:

- Jeg er fornøyd med det jeg har, sa han, og forklarte hvorfor han på et par år snakker perfekt norsk, drømmer på norsk og  takler det som måtte komme av norske særheter:

- Det jeg håper er at sette igjen et fingeravtrykk. At jeg får betydning for norsk hoppsport i framtida, sa han.

er den framtida her.

En sport med bare noen hundre utøvere har igjen fått kraft til å samle en hel nasjon. Da er det flere enn Anders Jacobsen som skal takke den kloke treneren.