KOSTES: New York Times skriver at det er i ferd med å bli en rift i curlingsporten på grunn av teknologien som finnes i en del av de nyeste kostene. Nolan Thiessen, her til venste bak den norske skippen Thomas Ulsrud, er en av initiativtakerne for en underskriftskampanje mot den nye teknologien. Men også han har interesser. Foto: REUTERS/Mark Blinch/NTB Scanpix
KOSTES: New York Times skriver at det er i ferd med å bli en rift i curlingsporten på grunn av teknologien som finnes i en del av de nyeste kostene. Nolan Thiessen, her til venste bak den norske skippen Thomas Ulsrud, er en av initiativtakerne for en underskriftskampanje mot den nye teknologien. Men også han har interesser. Foto: REUTERS/Mark Blinch/NTB ScanpixVis mer

Den kontroversielle teknologien får mange til å se rødt og splitter curlingsporten

- Det er definititvt sinne.

(Dagbladet): Curling er ikke den idretten der finjusering av materiell er mest utbredt. Men når en av utstyrsprodusentene nå har lansert en ny kost som gjør det enklere å få steinen dit man vil, får det mange av utøverne til å steile.

Det internasjonale forbundet har ikke hatt veldig strenge retningslinjer på hvilket utstyr som skal og ikke skal brukes, men denne uka så de seg nødt til å gripe inn. De har nå innført strenge restriksjoner på bruken av den nye kosten.

De forbyr blant annet vanntett stoff i hodet på kosten, og krever at alle koster som brukes i offisielle konkurranser skal kunne kjøpes hos forhandlere.

- Det er definitivt sinne på grunn av dette. I curling er det stort sett slik at alle er hyggelige med motstanderne sine. Selv på de store arrangementene ser man at de beste spillerne omgås hverandre. Men det har forsvunnet litt det siste året, det er helt sikkert, sier Dean Gemmel, en tidligere amerikansk toppcurler til New York Times.

Konkurranse Men den opprinnelige konflikten handler i utgangspunktet ikke om lag eller enkeltspillere, den handler om to amerikanske selskaper.

BalancePlus har i en årrekke vært den dominerende produsenten av koster, men de siste årene har Hardline Curling også kommet på banen med sin IcePad.

Konkurransen mellom de to har eskalert siden, og forrige måned lanserte BalancePlus sin nye prototype. Den fikk mange til å si ifra.

En av de som mente nok fikk være nok, var kanadiske Nolan Thiessen. Han startet en underskriftskampanje, og har etter det fått over 40 av verdens beste lag til å signere en avtale der de lover å ikke bruke de nye «vidunder-kostene».

Anklager om juks Dette har blåst liv i en diskusjon som curlingen så langt har vært skånet for: Hvor mye teknologi skal spillerne ha til sin disposisjon? Når blir idretten for lett?

Brad Gushie, en av deltakerne på det kanadiske OL-laget som vant gull i 2006, sier at forbundet må ta mye av ansvaret.

- Noen lag anklager andre for juks, men det er ikke juks fordi det er ingen regler. Problemet er at forbundet har vært bakpå, sier han.

Carley Thomas er en av de som ikke har skrevet under på lista til Thiessen, og denne sesongen har han gjort det bedre enn noen gang.

Han forteller at han og laget hans har fått en rekke stygge blikk, men at han ikke akter å gjøre noen endringer før forbundet pålegger ham å gjøre det..

Kommersielle interesser Et annet aspekt ved saken er det komersielle. Thiessen, som startet underskriftskampanjen mot IcePad, er sponset av BalancePlus. Det samme er Det internasjonale Curlingforbundet.

Archie Manavian, presidenten i Hardline, sier til den amerikanske avisa at det hele kan virke som en stor konspirasjon.

- Dette er ikke noe annet enn et stort selskaper som tvinger fram sin vilje. Klagene kom ført i år, selv om vi ikke har gjort noen endringer på vårt produkt de siste tre årene. Årsaken til det er at konkurrentene våre er sjalu på vår suksess, sier han.

Scott Taylor, hans motpart i BalancePlus, vil ikke kommentere Manavians anklager, men peker på at idretten ikke kan bli «for lett». At det fortsatt må kreves ferdigheter og teknikk for å hevde seg.

Steinhard standard Selv om det er rift om hvilken standard som skal gjelde for koster, er det en rimelig grei konsensus rundt hvilke steiner som skal brukes. Alle olympiske curlingsteiner kommer nemlig fra den lille øya Ailsa Craig utenfor kysten av Skottland.

Grunnen til at øya i det hele tatt eksisterer på manges kart, er at den er opphavet til en spesiell form for vannresistent mikro-granitt. Den samme granitten som brukes i samtlige olympiske curlingsteiner.

Øya har ikke folk, ikke elektrisitet, ikke ferskvann og ingen dyrkbar jord - med andre ord, fint lite av verdi. Kanskje med unntak av restene av en gammel borg som er faretruende falleferdig.