KOMMENDE STJERNE? Honduras-spiller Mario Martinez (nr. 2. f.h.) feirer etter å ha scoret mot Ungarn i U-20 VM. Foto: Nasser Nasser/Scanpix/AP
KOMMENDE STJERNE? Honduras-spiller Mario Martinez (nr. 2. f.h.) feirer etter å ha scoret mot Ungarn i U-20 VM. Foto: Nasser Nasser/Scanpix/APVis mer

Den lange veien mot toppen

Enda et internasjonalt sluttspill uten Norge viser hvor vrient det er å bli blant de aller beste i fotball.

|||MARIO MARTINEZ har fått en drømmestart i U-20 VM. Under åpningskampen mot Ungarn dominerte han for Honduras fra sentral midtbaneposisjon og scoret to flotte mål i det som endte med en 3 - 0 seier. Først en hard vrist helt fra kanten av straffefeltet og så en lekker lobb.

Akkurat da var det lite som minnet om at Mario til daglig spiller for VIF-reservene i norsk 2.divisjon Avdeling 1 og helst møter mer eller mindre amatører fra Ull/Kisa eller Eidsvold Turn.

20-åringen som kom til Oslo før denne sesongen som ett av hjemlandets aller største talenter, har fått sin daglig dose lærdom om hvor lang veien fram kan være i fotball.

EGENTLIG er dette mesterskapet som nå spilles i Egypt noe av det mest eksklusive i internasjonal fotball. Det har bare 24 deltakerland og de spesielle kvalikreglene gjør at det er spesielt vanskelig for flere av de tradisjonelle fotballnasjonene å få være med.

På dette alderstrinnet prioriterer det internasjonale fotballforbundet (FIFA) å styrke sportens globale profil. Det betyr at de nyere fotballmarkedene får større sjanser til å delta.

Mens det vanlige verdensmesterskapet vekter den tradisjonsbestemte kvaliteten til Europa og Sør-Amerika, er det langt færre plasser til U-20 VM.

Her deltar bare 6 europeiske land pluss 4 fra Sør-Amerika, mens både Asia, Afrika og Nord/Mellom-Amerika for anledningen har fått en kvote på det samme som søramerikanerne. I tillegg har Oceania med Thaiti på tilnærmet friplass og Egypt er kvalifisert som arrangørland.

DENNE internasjonale tyngdeforflytningen gjør det til et annerledes mesterskap. Bortsett fra at lille Thaiti fikk en vond innføring i sportens rangordning med 0 - 8 for Spania, kommer dette til å bli en turnering med resultater som viser at aldersbestemt landslagsfotball er noe for seg selv.

Selv om de fleste av spillerne er inne på topp seniornivå i gode serier, er styrkeforholdet fortsatt ikke satt. Derfor kan like gjerne Honduras med VIF-reserven Mario Martinez på dirigentplass bli VMs overraskelse.

Helt opp holder det likevel neppe. Flere av de aller tyngste fotballnasjonene virker svært solide. Spesielt Tyskland som vant den europeiske kvalifiseringen forrige sommer, og som under ledelse av sin legendariske trener Horst Hrubesh feide USA unna med 3 - 0 i åpningskampen.

BAK de tilbakevendende overraskelsene sitter det uansett et mønster som viser tyngdepunktene i global fotball. Riktignok kom USA skjevt ut, men det at laget er kvalifisert for et slikt sluttspill for sjuende gang på rad forteller om den nivåhevningen som har ført landet helt opp i verdenseliten i sin ganske nye sport.

På samme vis er Sør-Korea og Australia på plass fra Asia, Ghana og Kamerun fra Afrika, mens både Italia og England har fulgt tyskerne og spanjolene fra den europeiske kvalifiseringen.

Da var det kanskje et lite forvarsel på årets trøbbel i VM-kvaliken at nettopp Argentinas U-20 landslag røk ut av den søramerikanske kvaliken sist vinter. Det tapet er slett ikke representativt for nivået i argentinsk fotballrekruttering, men gjør uansett at det mangler noe i dette mesterskapet. Forrige gang vant nettopp argentinerne for sjette gang og Atletico Madrid spissen Sergio Agüero ble kåret til turneringens beste spiller.

Med andre ord: Du kan være ganske sikker på at Argentina kommer tilbake til sluttspillet i U20-VM.

DEN samme garantien er det verre å utstede på vegne av norsk fotball. I denne europeiske kvaliken stilte vi med 89-årgangen og var ganske sjanseløse i den innledende pulja våren 2 008 der gruppevinner Bulgaria heller ikke kom videre fra neste steg.

Siden disse mesterskapene bare spilles annethvert år, fikk den svært gode norske 1990-årgangen aldri sjansen. Det er minst en slik spesiell årgang som kreves for å løfte en liten fotballnasjon som oss helt opp i den internasjonale ungdomseliten.

Sist gang det skjedde var i 1988 etter at seinere A-lagssjef Ingvar Stadheim hadde tatt den nasjonalt legendariske norske 69-årgangen til det som dengang het U-21 VM med spillere som Henning Berg, Lars Bohinen og Roger Nilsen. Denne årgangen og dette mesterskapet ble starten på den desidert beste landslagsperioden i norsk fotbal der mange av spillerne gled inn i Drillos og til slutt opp på den sensasjonelle 2.plassen på FIFA-rankingen etter Brasil.

DET går altså an å gå den lange veien selv for de minste nasjonene.

Slik har Mario Martinez fortsatt sjansen til å juble videre i U20-VM til uka med Honduras i stedet for å møte på Valle Hovin neste tirsdag til en beskjeden ettermiddagskamp i 2.divisjon.

Kontrastene kan være ganske slående i verdens største sport.