Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Den nye gullrekka

Steinar Ege skygger ikke for resten av herrelaget. Han stråler sammen med det.

DRAMMEN (Dagbladet.no): De siste par årene har de norske TV-seerne blitt godt vant til gullrekka på fredagskvelden. Her kom det en ny. Ikke at det blir noe EM-gull av å utklasse Russland i herrehåndball, men mesterskapet er allerede blitt topp underholdning for hele Norge.

Det har aldri håndballgutta klart før.

I liksom-gjennombruddet i VM i Tunisia for tre år siden så alle den flotte solospilleren Kristian Kjelling. Mot Russland kunne det se ut som om det bare var målvakt Steinar Ege, men fundamentet denne gangen er mye mer solid.

Det er derfor moroa fortsetter i Stavanger til uka.

MED DETTE får Stavangers feiring av seg selv som europeisk kulturhovedstad en helt ny dimensjon. Nå kan siddisene skape festbyen der herrehåndballen setter seg som norsk breddekultur.

Sist gang sporten var i nærheten av en slik posisjon, var på 1970-tallet. Den gang slo vi også Russland, og fikk fram en generasjon unge menn som hadde talent til å prege mye mer av norsk samfunn enn håndballen.

Men det som var det kuleste av sport for oss tenåringer i Oslo den gangen, hadde ikke det samme grepet på hele landet. Slik forble håndballen like spredt som nå, og etterlot mange store mørke hull på Norges-kartet.

MOT RUSSLAND var det knapt et hull å finne i håndballguttas forsvarsverk, og det var ikke bare fordi supermålvakt Steinar Ege redning for redning overgikk det som kan betegnes med superlativer.

KVELDENS HELT: Steinar Ege sto fjellstøtt i det norske målet og fikk velfortjente ovasjoner etterpå. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX
KVELDENS HELT: Steinar Ege sto fjellstøtt i det norske målet og fikk velfortjente ovasjoner etterpå. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Vis mer

Bare tidlig i førsteomgangen holdt han Norge alene inne i kampen. Etter hvert kom resten av laget sånn med, at dette totalt sett ble en av herrelandslagets bedre kamper.

Nå begynner selv en slik avdempet karakteristikk å telle.

HVA russerne sier som motstander, er det verre å vite. Det er i hvert fall ingen gullalder for herrehåndball der borte. I dette mesterskapet dekkes sporten bare av en enslig reporter, og han hadde ikke dukket opp på pressetribunen i kveld.

Det var muligens like greit. Norge har slått Russland flere ganger, men ikke på et så demonstrativt høyere nivå spiller for spiller som i denne kampen.

TEMPO, tempo, tempo. Sånn lød kortversjonen av det viktigste innholdet på taktikkarket som Gunnar Pettersens medhjelpere delte ut til oss før start. De må ha passet på å gi noen kopier til spillerne også. For på banen gikk det fort.

«Pass på tempoet» er en standard resept på suksess når noen av de sentrale motstanderne er litt tyngre og litt treigere enn deg. Men en ting er å se hva som må gjøres. Noe annet er å gjøre det.

Og det var det herrelandslaget gjorde i Drammenshallen i kveld. Ikke minst i det drivende, fotrappe forsvarsarbeidet som sammen med Steinar Eges magiske aften la grunnlaget for raden av kontringer.

DET VAR denne helhetlige laginnsatsen som gjorde speaker-beskjeden i pausen om at de mobile doene var kjørt ut rundt hele Drammenshallen, ganske unødvendig.

Dette var ikke en kamp til å bli nervøs av.

Bare til å bli glad av.

Også over trener Gunnar Pettersens spillerbytter, som kjappe Thomas Skoglund på venstrekanten i de beste kontringsminuttene før pause og Børge Lund i uvant høyre backposisjon sammen med Glenn Solberg på banen da Norge definitivt gikk fra en grei seier til ren utklassing tidlig i andreomgangen.

MEN OM hele den norske gullrekka deler æren for at et samlet norsk TV-publikum nå er hekta på herrehåndball, får Steinar Ege stå igjen alene med det magiske.

I håndball omtales en redningsprosent over 40 som «verdensklasse». Offisielt hadde Steinar Ege 58 % redninger, men det spørs om ikke sekretariatet i farten gikk glipp av en redning eller to.

Det er de offisielle skriverne unnskyldt. Redningene kom så tett, og denne kvelden var det vanskelig å telle lenger enn til nummer 1:

Steinar Ege.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media