Den private mannen og havet

ÅSGÅRDSTRAND (Dagbladet): - For meg er det nesten en forutsetning å bo her, sier Nils Johan Semb (41) til Dagbladet. - Slik jeg ser det, er det ikke langt unna Ullevaal. Og jeg bruker ikke mer tid til jobben enn de som bor i Bærum. Jeg kjører jo aldri i kø.

Men Nils Johan Semb lever i kø. I en endeløs kø av ubesvarte mobilsamtaler og forespørsler om ditt og datt. Men på en makaløs måte - og fordi han er sta og presis i sin omgang med offentligheten - har han beholdt Åsgårdstrand som sitt lille fristed.

Det skulle forresten bare mangle.

Gubben bor jo her. Men hvem er han? Hvem er egentlig denne Nils Johan Semb som ikke tar seg betalt av andre enn Norges Fotballforbund og de firmaene han innimellom holder foredrag for? Og hvorfor gjør han ikke som Drillo og tegner lukrative avtaler med produkter han kan identifisere seg med? Og: Hvorfor tar han ikke med seg kone og barn og drar på en av de mange gratisferiene ukepressen frister med?

- Ut over det jeg driver med rundt landslaget, kommer jeg ikke til å være på ukebladenes forsider, sier Nils Johan Semb. - Det er bare sånn det er for meg. Ikke det at jeg ikke liker ukepressen - ukeblader er jo OK de. Det handler bare om at jeg ikke har lyst til å eksponere privatlivet mitt. - Slik jeg ser det, har jeg en jobb å gjøre som landslagstrener. På samlinger er det derfor naturlig at jeg er en del av mediebildet. Og når det handler om fotball og det norske landslaget, stiller jeg opp for alle - ukepressen som media for øvrig. Men ikke ellers.
- De gangene det er privatlivet mitt og meg som person man er ute etter, sier jeg stopp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barne-TV-entusiast

Privatlivet handler om fjellet på vinterstid, sjøen om sommeren, beina på bordet, mat, en øl og gode venner. Nils Johan Semb sier at han er flink til alt sammen. Og hva Barne-TV angår var han en ekspert. Nå - når han har tid - hviler han øynene på Friends, Frazier og Seinfeld.

- Jeg så veldig mye Barne-TV, sier han. - Og det er bra altså - kjempebra. Og så ser jeg nyhetene, noen filmer og ler av de amerikanske seriene. De er helt ålreite.
- Hva med felles voksenhygge?

- Jeg gjør det ofte - så ofte jeg kan. Familie og venner prioriterer jeg veldig høyt. For du må være bevisst på hvordan du bruker fritida. Og for meg er det helt nødvendig på bruke den på dem jeg bryr meg om.
- Hvor mye tid har du til det?

- Mer enn mange tror - tror jeg. Derfor mener jeg sjøl at jeg lever et ganske normalt liv, sjøl om det blir mye i enkelte perioder. Som nå, hvor det er ganske hektisk. Og spenningsnivået bare vokser.

Stahet er gull

I løpet av de siste månedene har trykket økt på Nils Johan Semb. Både som fotballtrener og privatperson.

- Det har vært mye rart i det siste. Men ikke verre enn at jeg klarer å leve med det. For sier du nei nok ganger, så blir det en preventiv effekt av det. Det var faktisk mer mas rett før og i månedene etter at jeg tok over som landslagstrener.

Nils Johan Semb, kona Torill og ungene Ola-Jo (10) og Ingeborg (7) er som familie helt ukjente. Det har pappa sørget for.

Ingen privatavtaler

- Det handler om egen stahet og medias respekt, sier Nils Johan Semb. - Jeg tror det skyldes at jeg har vært veldig bevisst på ikke å forfordele verken den ene eller andre. Og derfor har jeg vært veldig klar på å behandle alle likt. Hvis noen slipper til noen én gang, er det nok for at andre kan si «jammen du gjorde jo det for dem».
- Hva med private sponsoravtaler?
- Jeg har ikke det.
- Fordi du ikke vil?

- Det kan godt hende at jeg gjør det. Men jeg har ikke det pr. dags dato fordi jeg synes det blir vanskelig. Det har vært fristende å si ja på grunn av det økonomiske, men så er det dette med integritet, da. Og spesielt under noe så stort som et EM.
- Det viktigste nå er å ta vare på seg sjøl, laget og spillerne uten innblanding og avhengighet i forhold til andre.

Ensom og presset

Etter Italia-kampen på lørdag var Nils Johan Semb tilsynelatende avslappet og rolig. Han er blitt god til det. Men den offentlige maska forteller ikke alt. Og i hvert fall ikke om de personlige ambisjonene og trenergjerningens resultatorienterte ensomhet.
Semb om forventningene:

- Jeg legger et stort press på meg sjøl. Du ønsker jo resultater - både på vegne av deg sjøl, laget og alle de som er interessert i dette her. Og derfor streber jeg etter å levere et produkt som folk liker og ønsker å se. Og tro meg - det er ikke bare å skru på en bryter og tro at dette går av seg sjøl. Det er faktisk svært sjelden det.

Om ansvarets ensomhet:

- Det har blitt sånn, og spesielt i fotballverdenen mer enn idrettsverdenen generelt, at resultatene betyr alt. Får du resultater under det som er forventet, så er det treneren som får skylda. I overkant, spør du meg, men samtidig får du også altfor mye ros når det går bra. Men det er lite jeg kan gjøre med det. Det eneste jeg vet, er at det er tøft - og at det er sånn.

Må være offensiv


- Blir du deprimert av motgang?

- Ja, jeg gjør det. Det kan ta flere dager før jeg kommer meg. Og etter den første EM-kvalifiseringskampen mot Latvia ble jeg jo slått knallhardt i bakken. Men jeg prøver hele tida å ha en offensiv innstilling i forhold til tunge tilbakeslag. Derfor går det greit etter noen dager.
- Du trener mye?

- Nei, jeg trener altfor lite. Det ser bare ut som om jeg trener mye fordi jeg har anledning til å gjøre det når landslaget er samlet. Og det er mentalhygiene og helt bevisst. Det er ofte jeg tar ut laget og får de siste taktiske brikkene til å falle på plass under en løpetur.
- Drillo hadde sine gutter han snakket med da det stormet som verst - hvem er dine?

- Ingen, egentlig. Jeg har tette relasjoner til alle sammen. Litt forskjell er det naturligvis, men ikke sånn at jeg i gitte situasjoner forholder meg til de samme. Jeg har vært med så lenge at jeg kjenner alle sammen veldig godt.

Utløsningen...

Maska er nevnt - og den sprekker. Noen ganger i drittsinne, andre ganger i glede. Og hva en norsk scoring er i stand til å få voksne folk til å føle, skjønte jeg da jeg etter hvert så TV-bildene fra Norges 2-1-seier over Brasil i Marseille. Hvor Nils Johan Semb i rein affekt gjorde alt han kunne for å brekke ribbeina på Drillo.

- Den scoringen var veldig spesiell da. Vi lå jo under for Brasil, var i realiteten slått ut av VM, og så skjer det. Og det er jo det du jobber for - mål og å vinne fotballkamper. Derfor reagerer du impulsivt og i affekt.
- Det er scoringene som er selve utløsningen, sier Nils Johan Semb.

HJEMMEBANE: Her, hjemme I Åsgårdstrand, finner Nils Johan Semb ro.