Eliteserien 2019: Lillestrøm-Rosenborg

Den siste Eirik Horneland snur seg etter er Nicklas Bendtner

Eirik Hornelands standhaftighet og mot er sammen med Mike Jensen og Tore Reginiussen det beste Rosenborg har per dato. Det er altfor lite.

VRAKET BENDTNER: RBK-trener Eirik Horneland. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
VRAKET BENDTNER: RBK-trener Eirik Horneland. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer
  • Lillestrøm-Rosenborg 1–1 (1–0)

ÅRÅSEN (Dagbladet): Rosenborg har forlenget rekka uten tap for Lillestrøm til 21 kamper (siste tap var i 2008), vunnet sitt første bortepoeng og gjort en grei andreomgang på Åråsen. Det høres kanskje greit ut. Men er er du vant til The Double i enden av sesongen er det langt fra greit.

Eirik Hornelands mannskap har ennå til gode å spille en god fotballkamp i 2019.

SEIEREN OVER SARPSBORG sist søndag (1-0), den første i årets serie, var helt nødvendig medisin for Rosenborg. De hadde ikke klart seg uten. Eirik Horneland hadde ikke klart seg uten. For selv om han står der som et spett og tar det som kommer er det grenser for hvor rett ryggen hans kan være.

Det skjønte jeg da jeg logget inn på lørdagsrevyen mens Rosenborg ennå kjempet om poengene på Åråsen.

Der var Norges mest pressede fotballmann lørdagsgjest.

Dønn ærlig som alltid.

Og med bekreftelsen på hva det vil si å trene et Rosenborg som av mange forskjellige årsaker, gamle som nye, ikke virker som de skal.

NÅR JEG HØRER Eirik Horneland på Lørdagsrevyen, mens kampen på Åråsen roper etter litt avgjørende kvalitet, er lett å forstå hvorfor RBK-styret sleit med å finne en erstatter etter Kåre Ingebrigtsen. Det er også lettere å forstå hvorfor Geir Bakke var en av dem som takket nei til Norges største fotballklubb. For situasjonsbeskrivende ord som «blytungt, tøffere enn jeg trodde og vondt magen» er ikke det du er vant til å høre fra en trener på Lerkendal.

Men det er sånn Eirik Horneland opplever det, har det og lever RBK-jobben.

MIDT OPPE I dette er han knallhard. Og tar tøffe valg. Alle er ikke like gode, men han står for dem. Eirik Horneland unnskylder seg ikke. Men etter tre omganger med Norges beste venstreback som venstre kant – to mot Sarpsborg og en mot Lillestrøm her på Åråsen – tror jeg det har gått opp for ham at det han gjorde etter pause, flyttet Birger Meling hjem igjen, er det eneste riktige.

Gustav Valsvik har ikke tempo til å spille back.

På motstanders banehalvdel har han ikke gode nok ferdigheter heller.

ETTER 90 MINUTTER på benken mot Sarpsborg klaget Nicklas Bendtner over lite spilletid og mangel på klare beskjeder fra Rosenborgs trenerapparat, underforstått Eirik Horneland. Han sa han ikke hadde snakket med Horneland siden før kampen mot Bodø/Glimt, den som ble spilt på Aspmyra i serierunde en. Horneland parerte angrepet med den kommunikasjonen som foregår på trening, i garderoben og på spillermøter.

Hadde ikke Nicklas Bendtner fått med de seks siste ukenes beskjeder, vel, da var det i hvert fall ikke trenerens skyld.

Jeg vil si han hadde et poeng.

GREIA ER JO at Nicklas Bendtner ikke er god nok, og ikke bringer nok aggressivitet og løpskraft til den måten Rosenborg ønsker å spille på. De aller fleste, bortsett fra Nicklas Bendtner, ser det. Derfor tok ikke Rosenborg-treneren en gang med seg dansken til Lillestrøm.

Han lot Bendtner sitte i skammekroken.

OM DET VAR resultatet av den siste ukas sutring og uenighet som gjorde at Nicklas Bendtner var igjen i Trondheim, så håper jeg for Nicklas Bendtners skyld at han har skjønt det nå. Hvis ikke har han spilt sine siste minutter for Rosenborg. Du kødder nemlig ikke med Eirik Horneland. Han lar seg ikke dupere av noen. Og fordi han fikk litt respons da Rosenborg så litt mer normale ut etter pause, blir Bendtner-vurderingen her og nå at danskens vei tilbake blir stadig lenger og vanskeligere.

Eirik Horneland trenger ikke Nicklas Bendtner.

Og han vet det.