TRENT SEG GOD: Martin Johnsrud Sundby i mål på den historiske 5-mila. FOTO: Foto: Berit Roald / NTB scanpix
TRENT SEG GOD: Martin Johnsrud Sundby i mål på den historiske 5-mila. FOTO: Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Trening av barn:

Den som ikke tror på kraften i det å øve, må aldri, aldri få trene ungene våre

En sofaekspert fra Oslo vest misforstår absolutt alt om vitsen med å drive idrett.

ET par dager etter Lahti-VM ble vinterens beste langrennsløper avskrevet av en sofaekspert fra Oslo vest:

- Er det noen som forteller Martin Johnsrud Sundby at han er fullstendig sjanseløs i spurten, spurte denne innsenderen i Aftenposten. Foruten å å spre dårlig stemning rundt Sundby i passe sår tid etter at VM-gullene glapp, er vedkommende av en eller annen snodig grunn betrodd jobben som treningskoordinator for yngre fotballjenter i Martins naboklubb rett ned Holmenkollåsen.

La meg si det slik:

  • Skulle jeg ha valgt en trener for å lære unge idrettsutøvere kjernen i god treningskultur, hadde jeg lett etter en helt annen type.

For den som ikke tror på forvandlingens kraft i idrett, tror egentlig ikke på noen ting i denne leken .

Og bør aldri; absolutt aldri, få jobbe som trener.

DET er denne troen på hva trening kan forandre som har gitt Martin Johnsrud Sundby enda en seier i verdenscupen. Det er den tredje , og gjør at han er tidenes nest beste der etter legendariske Bjørn Dæhlie

Det skjedde opp og ned bakkene rundt Holmenkollen i en storslått 5-mils duell mot det finske oksygenfantomet Iivo Niskanen foran 60 000 jublende skientusiaster lørdag der de to presset hverandre til hvert sitt fantastiske løp:

  • Og avgjørelsen skjedde selvsagt med en spurt.

Ironisk nok akkurat en slik brå fartsøkning over de siste par, tre kilometerne av et langrenn som Martin Johnsrud Sundby ifølge norsk sofakunnskap aldri skulle kunne vinne, og som innsenderen ba landslagsledelsen skåne oss for. Slik at; for å sitere skribentens gutteromsfantasi om langrenn: «taktikken i fellesstartene legger til rette for gull, og ikke for lattervekkende flauser på oppløpssiden«».

Artikkelen fortsetter under annonsen

JODA; det er et par tydelige begrensinger som kan forklare hvorfor Martin ennå ikke har klart å vinne individuelle OL -eller VM-gull. Mangelen på maks hurtighet inne på selve oppløpet er den tydeligste. Det er der det med forståelsen av treningens vesen kommer inn.

Kanskje har Martin trent seg rask nok til at han kunne ha slått Iivo Niskanen på det korte oppløpet lørdag; men såvisst ikke Alex Harvey, Sergej Usjugov og Finn-Hågen Krogh. Eller Petter Northug for den saks skyld.

Det var derfor han på tross av stadig framgang de siste meterne inn mot mål, har følt seg tvunget til å trene opp en annen spurt. Den som begynner et par kilometer tidligere, og som denne vinteren har fungert i et par fellesstarter i verdenscupen.

Og som har kostet ham noen ekstra hundre treningstimer år ut og år inn.

ALT dette slitet har hjulpet. Under Lahti-VM var denne langspurten bra nok på 3-mila til å sprenge feltet, før farten i et fatalt sekund var for høy for teknikken og staven brakk opp siste mota.

Men fallet forandret ikke på den gode opplevelsen av å ha trent seg raskere. Det var derfor Martin med rette var optimist før den avsluttende 5-mila forrige søndag:

  • Der hadde han en fartsøkning som kunne gitt VM-gull, men manglet forhold til å få utnyttet disse nytrente ferdighetene.

Det er her det virkelig glipper hos sofaeksperten. Det å være uheldig med vær og føre til å få brukt de beste egenskapene sine, er noe ganske annet enn å være sjanseløs med et fartsrykk opp til makstempo på ski.

kan den teknisk elegante langrennsløperen Iivo Niskanen si litt om den forskjellen. For det var han som ble spurtet fra akkurat i det røffe terrenget der ingen pleier å kunne distansere denne unge, framgangsrike finnen.

Det skjedde likevel da 5-mila hadde et føre og en normal løpstid som gjorde rennet tungt nok til at de beste skiløperne fikk mulighet til å vise forskjellen i nivå.

Og det kunne like gjerne ha skjedd for en uke siden i Lahti.

AT det ikke ble sånn viser at selv den suverene verdenscupvinneren er sårbar som mesterskapsløper. Men ikke at han er sjanseløs i ethvert mesterskap.

- Jeg er nok litt mer fornøyd med VM enn det folk tror, sa Martin selv etterpå.

Det er ikke bare prat. For der i Lahti merket Martin nettopp forvandlingens kraft; at han har trent fram en spurt som holder til å vinne det han måtte mangle av anerkjennelse fra oss som er glad i langrenn.

Og bra nok til å fortelle videre til alle unger at det i idrett; som ellers i livet, alltid hjelper å øve.