Den store familiefesten

Esten O. Sæther kommenterer.

LISBOA (Dagbladet): Fotball-EM blir som en god familiefest; munter, vennlig og nær. Denne gangen er ikke idyllen noen bløff. Rett før jeg dro til Portugal, var jeg på et noe forsinket nyttårsbesøk hos Joseph S. Blatter. Du var kanskje også med da NRK inviterte i dokumentaren om verdenfotballens mektigste mann.

Anledningen var nyttårstreffet hos Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) i Zürich der Blatter hadde samlet president Lennart Johansson i det europeiske forbundet (UEFA) til forsoning.

Med noen tomme taler og falske skåler skulle alt bli som før i den globale fotballfamilien etter striden om presidentvervet i FIFA.

BESØKET HOS

Blatter ble et underlig møte med et stusselig maktmenneske der nachspielet ble feiret i presidentens egen leilighet. Hovedpersonen var alene i skinnsofaen fingrende hektisk med fjernkontrollen over all verdens TV-sport. Akkurat da virket seieren lite verdt.

Mannen som manisk hadde guidet oss gjennom programmet og fortalt om fotballfamiliens varme og sportens evne til å løse det meste i livet, satt plutselig ganske ensom igjen.

I KVELD

er det rivalen Johansson som bjuder på. Den grovbygde, gamle svensken er vert for UEFAs eget mesterskap. På penere banketter her i Lisboa vil ordene om fotballens betydning svulme igjen, men denne gangen er de sannere:

 Europeisk fotball er verdt både en skål og litt ettertanke.

Det er skole i kulturell dannelse som starter når åpningskampen mellom Portugal og Hellas blåses i gang klokka seks. Det blir ikke undervisning av den klassiske sorten, men en innføring i et nytt Europa der folk er i ferd med å leve fredeligere sammen.

DET GJELDER

å få med seg en slik historisk utvikling etter ei uke der en av de viktigste norske nyhetshistoriene har vært at vikarbyråene likevel ikke får lokket så mange polske snekkere til å jobbe hos oss.

Det frie arbeidsmarkedet er ikke så fritt når europeere må ta valget om å flytte hjemmefra. Bare 1,6 % av EU-borgerne bor permanent utenfor sitt eget land.

Fotballstjernene er unntaket.

De krysser landegrensene, påvirker de ulike nasjonale kulturene og setter opp globale standarder for hvordan tidas unge menn skal se ut og oppføre seg.

DERFOR FRAMSTO

førstesida til The Sun som gammeldags forleden da den engelske avisa gjorde Bjørge Lilleliens spontane radiobrøl fra seieren over England på Ullevaal i 1981 til fiendtlig slogan før engelskmennenes kamp mot Frankrike med tittelen: Our boys are gonna give you one hell of a beating!

Hvem tror at det nasjonale grumset skyller over følelsene som de franske stjernene de siste åra har skapt i klubber som Arsenal, Manchester United og Chelsea?

Det blir røft nok i taklingene på Stadion Luz i morgen, men ikke mer trøkk enn det som må til i en kampsport. Felles arbeidsplass teller mest. Snart skal Sol Campbell jobbe videre med Thierry Henry og halve det franske landslaget i Arsenal, Desailley samarbeide tett med Terry i russiskfinansierte Chelsea og Silvestre revansjere United i ligaen med Scholes.

Til hverdags er klubbdrakta viktigere enn landslagstrøya, og EM-deltakerne kommer til å feste deretter.

DA GIR BBC

et riktigere bilde av hva fotballsporten er i ferd med å forsterke i Europa når kanalen nå sender programmet «Lær markedsføring med Beckham». For i EM vil du nok en gang se at trendsetteren Beckham er enda bedre enn fotballspilleren. Det er ikke en typisk engelsk fotballspiller som trollbinder en global ung generasjon, men en menneskelig fortelling som angår over landegrenser.

Den blomstrende fotballnæringen er i sitt vesen internasjonal. Det er en historisk tilfeldighet at den første av de europeiske cupene for klubblag startet i 1956 - året før Roma-traktaten ble underskrevet. Traktaten er blitt til EU - fotballcupen til Champions League.

Der stopper tilfeldighetene. For når UEFA nå betaler rekordutbyttet 3,4 milliarder kroner fra årets Champions League til klubber og forbund Europa rundt, avspeiler det bare fotballens samlende grep om oss europeere.

I PORTUGAL

er det fest for denne familien. Et hageparty sørpå gir hjemmebanefordel for fetterne fra Frankrike, Portugal, Italia og Spania, men i toppidrett er det for en gangs skyld ikke bare vinneren det dreier seg om.

Nå holder det å glede seg over den europeiske festen.

STERKE BÅND: Klubbfellesskapet mellom Zinedine Zidane og David Beckham i Real Madrid er ett av mange vennskap som forandrer EM fra sportslig nasjonskrig til et trivelig selskap.