Den store forskjellen

Brasil har Rivaldo, Ronaldo og Bebeto. Frankrike har ingen. Det handler om avslutterne som står fram når det virkelig spisser seg til. Brasil kom til semifinalen på grunn av avslutterne sine, Frankrike på tross av dem.

Forspillet til Ronaldo og avslutningen til Bebeto ved Brasils utlikning mot Danmark i går kveld er noe av det flotteste som er prestert hittil i VM. Ronaldos forspill og Rivaldos snertne vipp over Peter Schmeichel ved 2- 1-målet, var ikke stort dårligere. Og samme Rivaldos 3- 2-mål er et av VMs lekreste langskudd.

  • Tre Brasil-scoringer på de tre første sjansene.
  • Åtte sjanser, ingen mål.

Til sammenlikning - her er tilsvarende tall for Frankrike:

En verdensmester har nesten alltid en toppscorer - og uten unntak står han fram i de avsluttende kampene. Lite tilsier at Frankrike kommer til semifinalen med en slik type. Og da er det dessverre mye som tilsier at de heller ikke kommer videre. Dessverre - fordi Frankrike kanskje har vært VMs mest komplette lag på alle andre områder.

Spolerte

Frankrike har en småskadd Thierry Henry som har scoret tre mål, men ingen etter innledningsspillet. Brasil går til semifinalen med fire mann med foreløpig tre scoringer: Sampaio, Rivaldo, Bebeto og Ronaldo.

Og viktigst: De tre sistnevnte demonstrerte mot Danmark den effektiviteten Frankrike så sårt savnet mot Italia - og som er en forutsetning for å ende i finalen.

Brasil imponerte ikke med annet enn effektiviteten mot Danmark. Både målt i antall sjanser, og opp mot lagenes antatte maksnivå, var Danmark det beste laget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den andre semifinalen var Frankrike bedre enn Italia i alle spillets faser - bortsett fra i den viktigste:

  • Avslutningene.

Der var begge lag like dårlige, det vil si: Frankrike hadde de fleste og største sjansene, spolerte dermed flest, og var slik sett hakket dårligere enn Italia - i den grad slike vurderinger er interessante.

Illustrerende

Hovedpoenget: Gutta som skal avgjøre VM for Frankrike, fikk sjansen etter tur - og sviktet. Det minner stygt om årsaken til at det ikke ender med finale.

  • Youri Djorkaeff hadde kanskje kampens to største sjanser: På den første traff han håpløst ureint da han bare kunne plassert ballen til side for keeper. På den andre nærmest forærte han Italia-keeper Pagliuca foreløpig heltestatus.
  • Thierry Henry ble spilt fram til to store muligheter, men ble presset til middels avslutninger med venstrebeinet. I innledningskampene i VM framsto han nærmest som en garanti for hjemmeseier i VM med perfekte avslutninger med favorittbeinet.
  • Christian Carembeu hadde to store muligheter: Skjøt langt utenfor på den første, og klosset det til i samarbeid med Djorkaeff på den andre.
  • Og Zinedine Zidane hadde sjansen til å skape et helt annet kampbilde med to misbrukte sjanser i løpet av de fire første minuttene.
  • Og kanskje mest illustrerende: Den mest typiske avslutteren i utgangspunktet - Stephane Guivarc'h - var ikke sist på en eneste sjanse.

Betenkelig svikt av Frankrike - og garantert demoraliserende etter å ha pøst inn scoringer i innledningen av VM. Semifinalen - antakelig mot Tyskland - vil avsløre hvor preget franskmennene er. Tyskland er et bedre lag enn Italia, og enda verre å møte i en avgjørende VM-kamp.

Men: Problemet er ikke nytt for Frankrike. Dermed er de også i stand til å leve med det.

Men om de lever videre etter semifinalen er en helt annen sak.

Det gjør nok Brasil. Ikke fordi de imponerer, men fordi de scorer.