NORGE: Dette bildet ble tatt i Ljubljana fredag kveld. Det er disse spillerne, mest sannsynlig akkurat det samme laget, som må slå Kypros i kveld. Klarer vi det kan Norge vinne gruppe 3C i Nations League. Norge menn A trenger en slik seier. Foto: AP
NORGE: Dette bildet ble tatt i Ljubljana fredag kveld. Det er disse spillerne, mest sannsynlig akkurat det samme laget, som må slå Kypros i kveld. Klarer vi det kan Norge vinne gruppe 3C i Nations League. Norge menn A trenger en slik seier. Foto: APVis mer

Norge har slått Kypros ti av ti ganger

Den største lille fotballkampen siden 10–0 over San Marino

Norge-Kypros i september var en stor fotballkamp mot en liten nasjon. Kypros-Norge er veldig mye større enn det.

LARNACA (Dagbladet): Norge har det nå, om vi også denne mandagskvelden klarer å gjøre som vi alltid gjør mot Kypros, borte eller hjemme. Å vinne.

NORGE HAR MØTT Kypros ti ganger opp gjennom tidene. Vi har slått dem hver gang. Som oftest vinner vi dem med to mål, sist 2–0 på Ullevaal. Målforskjellen før kamp elleve er 26–5 i norsk favør, hvilket betyr 2,6 scoringer i snitt og en baklengsmålrate på 0,5.

Står den seg i kveld er sannsynligheten meget stor for at Norge vinner Nations League gruppe 3C.

Eller for å si det som det er, den må stå seg.

Norsk fotballs framtid er avhengig av det.

DA NORGE TILBAKE i 1992 møtte San Marino i den første VM-kvalifiseringskampen for USA-VM 1994, var det en parentes av en fotballkamp. Etter 10–0 seieren var den helt enorm. Det skjedde noe med landslaget og norsk fotball i bakkant av det resultatet. Interessen på tribunene vokste fra 6511 tilskuere mot San Marino til 19 998 den påfølgende kampen mot Nederland (2-1).

Et håp ble tent.

Laget Dagbladet seinere døpte «Drillos» var født.

SEIER OVER KYPROS, et resultat som holder til gruppeseier og play off-mulighet i Nations League kan være katalysatoren norsk fotball trenger 26 år etter San Marino.

Viktigheten av kampen i Nicosia er i hvert fall like stor.

I ENDEN AV en rekke store små kamper denne høsten er Kypros-Norge den desidert største. I Ljubljana fredag kveld var Slovenia-Norge en massiv fotballkamp. Denne er enda større. Men ikke bare fordi den er den siste og den som avgjør sluttstillingen i gruppa.

Kypros-Norge har en sjelden dimensjon over seg fordi alle reelle norske EM-muligheter henger på resultatet av denne kampen.

JEG HAR SAGT det mange ganger før og gjentar det gjerne nå som alt er avhengig av ett resultat mot en motstander vi aldri har fryktet eller sett på som likeverdig. Nations League er Norges vei tilbake i det internasjonale selskapet. Nations League er skreddersydd for fotballnasjoner hvis drømmer og ambisjoner gjerne er større enn kapasiteten og ferdighetene.

NORGE ER EN slik fotballnasjon. Etter suksessen med landslaget og Rosenborg på 90-tallet har vi av mange forskjellige og naturlige årsaker ikke klart å henge med. Men selv om avstandene har økt i et skremmende tempo, være seg landslag eller klubblag, har de norske ambisjonene, målsettingene og forventningene holdt seg på det samme nivået.

Vi blir veldig skuffet når Norge menn A ikke kvalifiserer seg til sluttspill.

I Trondheim er det mange som griner på nesa av at Rosenborg bare klarer å kvalifisere seg til Europa League.

DET VIKTIGSTE PÅ GSP Stadium er å slå Kypros. Klarer vi det er det viktig å vinne nok. Utgangspunktet er at vi har ett plussmål mer enn Bulgaria – 5–2 mot 6–4. Dessverre har Bulgaria scoret et mål mer.

DET BETYR AT Bulgaria ikke kan slå Slovenia med større sifre enn vi eventuelt slår Kypros. Vinner begge lagene sine kamper er det helt avgjørende at begge lag vinner med like mange mål.

Vinner Bulgaria med to og vi ett er Norge ute.

Det tåler ikke norsk landslagsfotball.

REALISME, DET å ta inn over seg faktum og forholde seg til tingens tilstand, er ikke noe man forbinder med fotball. Som regel er den dønn fraværende. Fotball handler mest om håp, tro og kjærlighet. Det er alltid en ny kamp. Alltid en ny kvalifisering. Alltid nye muligheter. Og ryker vi denne gangen også vil det nye håpet automatisk overføres til den ordinære EM-kvalifiseringen som trekkes i Dublin 2. desember.

Det vil ikke være mye realisme i det.

KOMMER IKKE NORGE ut på topp i en gruppe med motstandere fra seedingsnivå tre er det ikke bare vanskelig å se hvordan vi skal ende topp to i den ordinære EM-kvalifiseringen, det er nesten umulig. Når vi kontrollerer kampene, men ikke er gode nok til å slå de tredje beste, hvordan skal vi da kunne slå de beste og nest beste?

Fordi alle kamper lever sitt eget liv?

NORGES STØRSTE HÅP om EM-sluttspillet 2020 ligger i Nations League. Det er også reelt. 2019 vil være reddet om vi fikser det i Nicosia i kveld. Norsk landslagsfotball trenger det, en redning, noe å tro på ut over illusjonen om at alle kamper lever sitt eget liv syndromet betyr at vi kan slå hvem som helst i en ordinær EM-kvalifisering.

For min del er jeg redd vi ikke er gode nok til det.

Vi er ikke der vi en gang var.

Men vi er gode nok til å slå Kypros.

Det er det eneste som betyr noe denne mandagskvelden.