Den tragiske helten

BERLIN (Dagbladet): Tyskland- Sør-Korea 1- 0. Han ble både helt og dagens tragiske figur. I garderoben etterpå gråt Michael Ballack (25) som et utrøstelig barn i armene på teamsjef Rudi Völler (42) og lagkameratene.

Han gråt av lykke over scoringen og seieren, men like mye av skuffelse over at han selv ikke får være med i VM-finalen.

Fra DDR

- Dette er den største, men også den bitreste dagen jeg har opplevd. Jeg er totalt utslått over at jeg ikke får være med i Yokohama søndag. En VM-finale er det største en fotballspiller kan oppleve. Det er drømmen.

- Vi vinner gullet for deg, Michael. Det skylder vi deg, sa Bernd Schneider - lagkamerat fra landslaget og Bayer Leverkusen.

Fem minutter tok turen mellom helvete og himmelen for spilleren som er utpekt til å bli tyskernes nye Franz Beckenbauer. Den bråvakre ballkunstneren og regissøren fra Görlitz og daværende Karl-Marx-Stadt (nå Chemnitz) i det tidligere DDR har kjempet med skader under hele VM-turneringen. Han viste sine kvaliteter da det gjaldt som mest, og avgjorde i går som han gjorde det i kvartfinalen mot USA.

Ofret seg

Etter 75 minutter kom han seg løs, stakk fram og scoret seiersmålet på et nydelig innlegg fra Oliver Neuville på høyrevingen. Først halvklarte koreanernes keeper Lee Woon-Jae. Men returen hadde den rødkledde ingen sjanser på.

Bare fem minutter tidligere hadde Ballack fått sitt andre gule kort i VM-turneringen. Han visste at dette ville bli reaksjonen fra den sveitsiske dommeren Urs Meier da han stanset Chun-Soo Lee på en livsfarlig koreansk kontring. Hadde ikke Ballack grepet til ulovligheter, hadde trolig Sør-Korea og ikke Tyskland virkeliggjort finaledrømmen.

- Michael Ballack ofret seg for laget. Dette hadde ikke mange proffer gjort etter ham. Han er en helt, understreket teamsjef Rudi Völler.

- Vi hadde hele verden imot oss fordi vi angivelig spiller så trist fotball. Dette og et halvt hundre tusen sørkoreanske fans på tribunene tente oss. Dette var en triumf for vår lagmoral, sier lagsjef Rudi Völler.

- Jeg var mer redd foran innledningskampen mot Kamerun. I dag visste jeg at vi ville greie det. Og ingen skal påstå at vi ikke vant fortjent, fortsetter lagsjefen.

Fra klokka 15.23,40 i går sang og skålte elleville menneskemengder foran storskjermer, på kneiper og gater over hele Tyskland. Landet er klart for sin sjuende VM-finale og kanskje sitt fjerde mesterskap. I to timer hadde bygatene i Berlin vært som utdødde. Ingen jobbet, ingen tok telefonen. Bare turister og demonstrativt ikke-interesserte var ute.

Utover ettermiddagen og kvelden forvandlet Berlins hovedgate Kurfürstendamm seg til et eneste kaos. Ingen elegant søramerikansk samba akkurat, heller et riktig nordeuropeisk karneval ble det etter hvert som promillen steg, sangferdighetene sank og gestalter svøpt i svart-gule flagg vasset rundt i glasskårene. Halv- og helfulle, trøtte, men lykkelige falt kjente og ukjente i armene på hverandre.

Hyller Völler

De skrålte sin pris til Michael Ballack, fantomkeeper Oliver Kahn og landslagssjef Völler. Søndag kan Völler, som inntil VM-turneringen bar tilnavnet «Tante Käthe» for sin alt annet enn prangende stil, gjenta «keiser» Franz Beckenbauers bedrift og bli den andre tyskeren som blir verdensmester både som spiller og trener.

- Finaleplassen er Rudis fortjeneste. For et drøyt år siden lå det tyske landslaget med brukket rygg. Han har fått oss på beina, gitt oss troen på oss selv, sier Dortmund-spilleren Christoph Metzelder (22), som er en av kometene under VM-turneringen.

- Det vil ta uker før vi innser hva vi har utrettet, uansett hva som skjer søndag. Men vi vil bli fryktelig skuffet om vi ikke vinner finalen også. Oppladingen er i gang. Vi tenker ikke på annet, sier keeper og kaptein Kahn.

HER RYKER FINALEN: Michael Ballack ofret seg i eget forsvar og tro til med en takling som den utmerkede sveitsiske dommer Urs Meier måtte straffe med gult kort. Dermed røyk finalen for Ballack.
HER ER SEMIFINALEN AVGJORT: Michael Ballack har scoret kampens eneste mål og sendt Tyskland til VM-finale.