Høydehus

Den triste skandalen

Når flertallet i Skistyret går mot hensynet til sin egen barneidrett, forteller det mye om det triste som nå skjer i norsk idrett.

GRÅSONE: Dagbladets sportskommentator er skeptisk til bruk av kunstig oksygen og høydehus. Foto: Bjørn Langsem
GRÅSONE: Dagbladets sportskommentator er skeptisk til bruk av kunstig oksygen og høydehus. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DE to flinke TV-profilene og sportsjentene Birgit Skarstein og Astrid Uhrenholdt Jacobsen har på noen uker, sammen med andre, vært med på å snu opp ned på verdidebatten i norsk idrett.

På det personlige plan er det overraskende. Dette er utøvere som i årevis har vist at de egentlig forstår hvordan en bred, folkelig idrettsbevegelse er grunnlaget både for idrettens sosiale arbeid og for de sensasjonelt gode resultatene Norge har oppnådd internasjonalt.

Både Skarstein og Uhrenholdt Jacobsen har ofte gjennom TV åpnet toppidretten for nordmenn flest. Men på styrerommene snakker disse to nå bare enernes sak:

  • Gårsdagens ja til høydehus i Skiforbundet var et knefall for den stjerneidretten som er seg selv nok.

Det er mest trist for idrettsbevegelsen som helhet.

Men vil over tid også slå tilbake på de aller beste som nå skal hente medaljer for Norge etter å ha trent med masker og manipulert oksygen.

BIRGIT SKARSTEIN får selv svare på hvordan dette rimer med resten av hennes samfunnsforståelse. Som roer i en ressursfattig sport kan det hende hun ser personlige praktiske fordeler ved denne teknologien.

Det å sette sin egen idrettskarriere først er selvsagt nærliggende for en toppidrettsutøver. Men det blir ikke klokere av den grunn.

I går var det hun, som sammen med ni andre, sørget for at langrennslederne og skipresident Erik Røste kom i et overraskende mindretall under styremøtet i Norges Skiforbund . De som stemte for vippet usikkerheten under styremøtet til et klart ja-flertall på 10 - 4.

Eliten fikk det som den ville. Eks-løper Astrid Uhrenholdt Jacobsen har skiftet syn på det med høydehus, og har frontet støtten for å bruke denne teknologien i utøverkomiteen til Norges Idrettsforbund.

Slik er de to blitt medansvarlige for at barne -og ungdomsidretten er den store taperen i denne saken som splitter norsk idrett.

LANGRENNSLEDELSEN har nettopp begrunnet sin motstand mot denne teknologien i hensynet til rekrutteringen. Dette innfører et tydelig skille mellom eliteidrett og resten.

Historisk sett er det også et veiskille:

  • Den såkalt proffe stjerneidretten presser seg fram under dagens idrettsledelse.

Det var synlig i den pinlige hemmelige treningen for eliten på Olympiatoppen i fjor under pandemi-stengingen, har i snart to år preget en verdinøytral, konsernmessig ledelse av Idrettsforbundet og ble sist avslørt i vinter med idrettstoppenes diskriminering av paraidretten i fordelingen av kulturdepartementets midler.

Det er skuffende at Birgit Skarstein av alle ikke ser at det å prioritere egen personlige elitesatsing, styrker denne svært uheldige utviklingen i idrettsbevegelsen.

FOR i Skistyret gikk hun imot hensynet til bredden. Det er jo langrenn som er den desidert største barne -og ungdomsidretten blant skifolket.

Disse ungene var årsaken til at langrennslederne har vært helt klare motstandere av å gjeninnføre høydehus:

- Vi gjør dette fordi vi har et ansvar langt ut over toppidrett. Vi ser i større og større grad at det de gjør på elitenivå blir kopiert på lavere nivåer og hos yngre. Det handler om signaleffekten overfor aldersbestemte og juniorer, sa langrennssjef Thorbjørn Skogstad som begrunnelse for sportens klare nei til bruk av manipulerende teknologi.

I ALL skisport er denne teknologien forbudt i konkurranser. Det gjelder samtlige FIS-renn, og betyr i praksis at den høydeteknologien som Idrettstinget eventuelt vedtar nesten ikke kan bli brukt i løpet av vinteren. Det internasjonale forbudet sørger for det.

I tillegg er denne gråsone-teknologien forbudt i OL-periodene. Det betyr en snau måneds forbud før og under Tokyo-OL og så en ny stopp i februar i forbindelse med vinterlekene i Beijing.

Våre stjerner som liksom har det vondt med et påstått særnorsk forbud, blir i praksis altså stoppet av internasjonale regler som sier et tydelig felles nei til utstyr i den etiske gråsonen.

Og hva er da vitsen med å ødelegge det nasjonale ryktet til toppidretten?

DE praktiske problemene stopper ikke der. Styret i Norges idrettsforbund vet ennå ikke hvem som skal få lov til å bruke masker og manipulert oksygen. En egen komité skal se på den saken før forbudet oppheves.

Siden dette visstnok gjelder spørsmålet om «rettferdighet» for norske stjerner, er det grunn til å stoppe opp nettopp ved grensen for tillatt bruk av denne teknologien:

  • Hvis det bare blir den norske eliten som skal trekke på seg maskene, er jo det dypt urettferdig i forhold til de nest beste idrettsutøverne.

En slik vilkårlig sortering innad i Norge vil i seg selv ødelegge hele det fra før skrøpelige rettferdighets-argumentet.

FOR å ha en viss logikk, må altså denne teknologien gjelde alle. Det vil igjen bety at ivrige pappaer kan gå til innkjøp av apparater som gir de håpefulle manipulert tynnluft.

Det samme gjelder mosjonsløpere, og tro ikke at denne gruppen ikke kommer etter. Erfaringene fra forrige gang for tjue år siden da det var velkommen inn i norske høydehus, forteller at det nå blir et sug etter snarveier.

For i dag er det mye lettere for alle å skaffe seg utstyr på grunn av den raske teknologiske utviklingen:

- Proff utøver eller trenings-junkie? spør en av reklamene for disse produktene på nettet.

Snart er det fritt fram for mer galskap i norsk idrett.

Og idretten selv ser ut til å klappe det fram, om ikke flere enn langrennsfolket, Idrettsforbundets etiske råd og en gruppe svært bekymrede forskere skjønner at dette er snakk om de viktigste verdiene i bevegelsen.

ETTER gårsdagens skandale i Skistyret krever det mot fra dem som driver med barne- og ungdomsidrett. Like mye mot som håndballikonet Gro Hammerseng-Edin viste i fjor da pappatrener Gjert Ingebrigtsens mas gjorde at denne saken kom opp for fullt:

- Jeg er glad for at ungene mine vokser opp i et land hvor man våger å ta et standpunkt som ikke nødvendigvis er i tråd med resten av verden, skrev Hammerseng-Edin som TV2s kommentator, og forklarte hvorfor en ellers selvsentrert toppidrettsutøver var nødt til å se bredere på dette spørsmålet:

- Det er snakk om et vedtak basert først og fremst på et verdivalg. Derfor gir det lite mening å åpne opp for en dispensasjon grunnet toppidrettsutøvernes akutte behov i en unntakstilstand. Å fire på verdiene sine under press vil neppe være en god idé. Det er når stormkastene er som verst du har aller mest bruk for verdiene dine. De gir deg noe å styre etter.

Stort bedre kan det ikke sies dagen derpå.

Det er på tide at håndball -og fotballfolket står opp, og forsvarer det idrett er ment å være hos oss i Norge.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer