Den tunge arven

MARIUS BAKKEN skal bære arven etter det norske friidrettsunderet på 90-tallet videre. Hva kan vi vente oss i VM av unggutten som alene har tatt opp kampen mot den afrikanske langdistansedominansen?

Hvis du etter VM i friidrett skulle sitte og ergre deg over at det norske løpshåpet Marius Bakken ikke innfrir helt på 5000 meter, kan du gjøre følgende lille sommerøvelse: Mål opp en klassisk skolesekstimeter, sprint distansen så fort du kan og sjekk tida. Kommer du ned på 9,4 sekunder, holder du følge med Marius Bakken. Men det er verdt å vite at unggutten løper 83 slike 60-metere i samme farta.

DEN SOM UTFORDRER afrikanerne i deres klassiske øvelser, er en modig maur. Marius Bakkens norske one-man-band skal hamle opp med nasjonslag der løperne har tradisjon for å ofre seg for hverandre.

Seks år før Marius Bakken ble født, presterte hans bysbarn fra Sandefjord, Per Halle, det beste norske langdistanseresultat i OL og VM i moderne tid med sin 7. plass på 5000 meter under München-OL i 1972. Det sier litt om hvor vanskelig det har vært å nå opp. Og om hva Marius Bakken står overfor, når nivået dessuten er blitt mye, mye høyere.

EM-SØLVVINNER fra 1990, Are Nakkim, understreker nettopp dette:

- Da vi den gangen løp rett under 13.20 på 5000 meter, var verdensrekorden på rundt 13 blank. Nå er den senket til 12.45. Da er det fortsatt langt fram for Marius, selv med hans fantastiske 13.09 på Bislett. Og så må folk huske på at det er stor forskjell på EM og VM. Afrikanerne er fryktelig gode, ikke minst til å spurte, sier Are Nakkim på telefon fra Bangkok, der han styrer økonomien for Norske Skog.

ETTER DEN UTROLIGE norske medaljehøsten under EM i Helsingfors i 1994 var svenskene så på felgen at de ba om krisehjelp av det norske friidrettsforbundet før avreise. I dag er situasjonen annerledes. Trine Hattestad, Vebjørn Rodal og Steinar Hoen har lagt opp - og Geir Moens storhetstid ser ut til å være over.

Mens vi klamrer oss til Marius Bakkens 8. plass i Bislett Games, gjestet svenskene seierspallen tre ganger under tirsdagens Grand Prix-stevne i Stockholm. Det snur seg fort. Og hvis ikke spydkasterne skulle overgå seg selv i et heldig øyeblikk, må vi stole på unge Bakken.

SOM ER BEDRE enn han selv er klar over, skal vi tro våre tidligere kondishelter.

- Jeg skulle likt å se ham henge på teten fra start en gang, melder Knut Kvalheim, tidligere norsk rekordholder på 5000 meter.

- Jeg har fulgt Marius siden han var 13 år, og har større tro på ham enn han har sjøl, sier Per Halle.

Han vegrer seg for å tippe plassering. Knut Kvalheim, derimot, tror Marius Bakken kan bli blant de seks beste i VM hvis alt klaffer i et løpsopplegg med jevn, hard fart.

- Men det forutsetter at han er med når toget går, presiserer Kvalheim.

Manager Ståle Jan Frøynes advarer mot å skru forventningene for høyt. Han ser på VM-finalen som rein bonus.

HOVEDPERSONEN SELV har situasjonen helt klart for seg, der han forbereder VM-starten 6. august med intensiv høydetrening i USA.

- Elleve afrikanere pluss to europeere med afrikansk opphav kommer til finalen: tre fra Kenya, tre fra Etiopia, tre fra Marokko, to fra Algerie, en fra Belgia og en fra Frankrike. Da er det to plasser igjen. En av dem vil jeg ha, sier Marius Bakken på telefon fra Park City.

Og forklarer:

- Jeg er sterkere i år og tåler høyere fart uten å stivne. Kanskje bedrar løpesettet mitt, slik at jeg ikke virker så veldig rask.

HAN FÅR STØTTE av Per Halle, som mener sjansene også er til stede ved et lureløp, fordi det ikke er noe i veien med stortalentets evne til å slå om.

- Jeg hadde 7,2 på 60 meter da jeg var guttunge. Men det er mange mil siden. Jeg er nok mindre kjapp nå etter all mengdetreningen, medgir Marius Bakken.

Lars Martin Kaupang, norgesrekordholder på 1500 meter siden 1976, var veldig imponert over Marius Bakkens jernvilje i det veldisponerte Bislett-løpet.

- Men i VM blir det helt annerledes. Jeg tror mulighetene ligger i at Marius kjører sjøl når det er tre runder igjen. Hvis han går til finalen, er det en kjempeprestasjon, sier Kaupang.

Finnenes legendariske firedobbelte OL-vinner Lasse Virén har ikke lenger den nordiske rekorden på 5000 meter. Den tilhører nå Marius Bakken. Men det er et stykke igjen før han har opparbeidet seg Viréns finish-evne. Under Bislett Games løp Bakken siste 400 meter på 60 sekunder og siste 800 meter på under to minutter. Skal han hamle opp med de aller beste i et mesterskap, må han trolig være i stand til å løpe avslutningsrunden ned mot 51 sekunder.

- Jeg hadde 54 på sisterunden på mitt beste, men da var motstanden langt lettere enn det Marius står over for, minner Are Nakkim om.

Marius Bakken

Født: 27. mars 1978 i Sandefjord
Bor: Oslo
Høyde: 182 cm.
Vekt: 63 kilo
Klubb: Runar
Trener: Frank Evertsen
Favorittløpere: Sebastian Coe
og Vebjørn Rodal
Personlige rekorder:
800 m: 1.51,19 (1997)
1500 m: 3.40,41 (2001)
3000 m: 7.42,05 (2000)
5000 m: 13.09,19 (2001)
10000 m: 28.26,36 (2000)

EN HJERTEFORSTYRRELSE stoppet Nakkims internasjonale karriere etter EM-sølvet i 1990.

- Men Marius Bakken har mange gode år foran seg. Potensialet hans er enormt. Hvis han holder motet oppe og tåler treningsmengdene som må til, kan han ta OL-medalje neste gang. Årets VM er trolig i tidligste laget, men det er lov å håpe, sier Are Nakkim.

MARIUS BAKKEN er glad for tiltroen fra de gamle stjernene og synes ansvaret og VM-forventningene er til å leve med.

- Den norske troppen er mindre enn vanlig. Men vi som er med kan jo ikke gjøre annet enn å yte vårt beste. Da jeg brøt 13.10-grensa på Bislett, nådde jeg et mål. Hittil har jeg hatt framgang. Når den uteblir, får vi se. Det finnes jo mye annet gøy her i livet også enn å løpe 200 kilometer hver uke.