SKAL RIVES: Den olympiske stadion sett ovenfra. Den har kostet 800 milloner, men skal rives etter OL. Det samme gjelder flere andre anlegg bygd til det store mesterskapet. Arrangøren trenger økonomisk hjelp for å klare å vedlikeholde de ulike arenaene. Foto: AFP/Ed Jones / NTB Scanpix
SKAL RIVES: Den olympiske stadion sett ovenfra. Den har kostet 800 milloner, men skal rives etter OL. Det samme gjelder flere andre anlegg bygd til det store mesterskapet. Arrangøren trenger økonomisk hjelp for å klare å vedlikeholde de ulike arenaene. Foto: AFP/Ed Jones / NTB ScanpixVis mer

Frykter for etterbruken av olympiske anlegg i Pyeongchang

Denne arenaen koster 800 millioner. Når OL er over, så jevnes den med jorda

Flere OL-anlegg vil bli revet ned etter mesterskapet. Allerede nå sliter arrangøren økonomisk.

(Dagbladet): Når vinter-OL sparkes i gang om få dager er det bilder fra den splitter nye «Olympic Stadium» som skal sendes til TV-apparat verden over.

Den kostet rundt 800 millioner norske kroner å bygge, tar 35 000 tilskuere, og skal i tillegg til åpningsseremonien i OL brukes under avslutningsseremonien. Det samme gjelder under Paralympics.

Etter fire bruk skal imidlertid den svindyre arenaen jevnes med jorda.

- Feil premisser

Det er blitt satt spørsmålstegn rundt hvordan en by med 40 000 innbyggere, uten store vintersportstradisjoner, kan forsvare byggingen av de massive anleggene.

Andreas Selliaas har gjennom flere år gått i dybden og studert større idrettspolitiske spørsmål. Nå jobber han som kommentator for Eurosport, som skal sende årets OL. Han mener det er mye som skurrer rundt lekene i Pyeongchang.

- Det kan bety at valget av OL-by er basert på feil premisser og at det verken er stor interesse for vintersport i området og kanskje ikke vil bli det framover, sier Selliaas til Dagbladet.

Utforarenaen i Jeongseon vil lide samme skjebne som den olympiske arenaen. Også denne skal ødelegges, før man vil prøve å gjøre området likt slik det var før man bestemte seg for å bygge en stadion der.

Det har vært bråk rundt utforløypa i lang tid før OL, hvor miljøforkjempere har kritisert avgjørelsen om å kutte ned skogen i området. Etter OL skal det plantes ny skog på samme plass i et prosjekt som vil koste om lag 700 millioner norske kroner.

OL-kostnadene i Pyeongchang har gått ut av alle proporsjoner. Den opprinnelige planen var å bruke 50-60 milliarder norske kroner på å arrangere mesterskapet. Nå er det ventet at den endelige summen vil overstige 100 milliarder.

Dette har blitt et problem for de lokale myndighetene i Pyeongchang, som ligger i provinsen Gangwon. Det var de, og ikke de nasjonale myndighetene som søkte om og fikk OL, og nå roper de etter økonomisk hjelp.

Provinsens bønn

Det kommer til å bli svindyrt å opprettholde de ulike arenaene etter at OL er slutt, og myndighetene i Gangwon krever nå at makta i Seoul hjelper til i dette arbeidet.

- Vi ønsker at fasilitetene skal bli ivaretatt av staten, har Choi Moon-soon, guvernør i Gangwon-provinsen, uttalt.

Men de nasjonale myndighetene vil ikke høre på provinsens bønn.

De mener at det vil være urettferdig overfor andre sørkoreanske byer som har arrangert store sportsarrangement. De mener også at skattebetalere utenfor Gangwon aldri ville gått med på en statlig støtte til OL-byen.

- De har brukt fryktelig mye penger på ting som ikke skal brukes etter OL. Dette finner vi flere eksempler på gjennom historien og det har lenge vært et problem i forbindelse med OL. Når man søker om OL har søkerbyer ofte store ambisjoner om hva OL kan føre med seg. De håper for eksempel på en turistboom etter OL og de mener at OL har et folkehelseaspekt. Disse ambisjonene gjør at man er villig til å bruke mer penger enn man vanligvis ville gjort, sier Selliaas.

Hockeystadion som fryseboks

Etter dagens plan skal Gangwon betale for vedlikehold av seks olympiske anlegg. Dette vil koste dem 66 millioner kroner i året. Dette er mye penger for en region som sliter økonomisk fra før. En innbygger i Gangwon tjener i gjennomsnitt minst av alle i Sør-Korea.

- Hva godt fører et fint organisert globalt arrangement med seg for de lokale innbyggerne, som til daglig sliter med å få endene til å møtes?, spør innbygger i Gangwon, Lee Do-sung i et intervju med Associated Press.

Det er foreløpig ukjent hvilke anlegg som skal vedlikeholdes etter mesterskapet, men blant annet hoppbakken, skiskytterstadion og langrennsstadion skal ligge tynt, an da få koreanere bryr seg om disse idrettene. Myndighetene skal ha vurdert å gjøre ishockeystadion, med en kapasitet på 8000 tilskuere, om til en gigantisk frysehall for sjømat, men dette forslaget ble raskt forkastet.

- Pyeongchang har søkt OL tre ganger, og den første gangen hadde de nesten ingen anlegg. Det er dyrt å bygge opp en OL-by helt fra bunn, konkluderer Selliaas.

Hvite elefanter

Ambisjoner om å arrangere et OL innebærer ofte gigantiske luftslott, løfter man ikke kan holde, og penger man ikke har.

Pyeongchang vil langt ifra være de første til å gå på en slik blemme.

Under OL i Aten i 2004 kunne nordmenn blant annet juble over gullene til Olaf Tufte og Andreas Thorkildsen. For lokalbefolkningen var det også en fest, men opprydningen ble ikke like moro.

I ettertid sto forlatte stadioner igjen, og ifølge rapporter skal 21 av 22 anlegg være ute av bruk i dag. De overdrevent store summene som ble brukt på arrangementet har fått deler av skylden for dagens økonomiske situasjon i Hellas.

De forrige som arrangerte et OL var Rio de Janeiro. Byen, som også er hjemmet til en stor fattig befolkning, brukte enorme summer på OL, men sliter med det samme som så mange andre.

Anleggene brukes ikke.

- Det var ingen planlegging da man søkte om OL. I dag er de hvite elefanter, og vi prøver å se på måter som kan gjøre de til noe brukelig, sier Leandro Mitidieri, en brasiliansk statlig ansatt, til USA Today.

For Pyeongchang OL kan den olympiske stadionet by på problemer allerede under mesterskapet. De har ikke bygd tak over tilskuerne, og det er ventet opp mot 20 minusgrader på åpningsdagen.

Ekstremkulde

Nå frykter arrangøren for helsa til tilskuerne som møter opp for å hilse utøverne velkommen til Sør-Korea.

Under en konsert i november ble seks personer fraktet til sykehus med hypotermi, som er en tilstand hvor man har blitt kraftig nedkjølt. Tirsdag er det ventet 22 effektive kuldegrader i OL-byen, og allerede har utøvere begynt å klage på den ekstreme kulda.

Den italienske troppen har anbefalt trenere og folk med hjerteproblemer eller diabetes til å droppe åpningsseremonien. Den legendariske japanske hopperen, Noriaki Kasai, gruer seg også.

– Det verste blir åpningsseremonien. Jeg må stappe varmestaver over hele kroppen for å klare meg igjennom den, sier han til nyhetsbyrået AFP.