Denne granaten lå rett bak mål

Mer enn 100 000 unge og voksne er blitt lemlestet etter Vietnam-krigen ble avsluttet i 1975. Marerittet kan fortsette i 100 år til om ikke dårlig samvittighet og en ny letemetode forandrer historien.

 ALVOR PÅ LEKEPLASSEN:  Le Ding Phong, sjefen for Folkehjelpens mineryddere, har sperret av fotballbanen. Rett ved stolpen lå en usikret håndgranat. FOTO: Tang Tran.
ALVOR PÅ LEKEPLASSEN: Le Ding Phong, sjefen for Folkehjelpens mineryddere, har sperret av fotballbanen. Rett ved stolpen lå en usikret håndgranat. FOTO: Tang Tran.Vis mer

HUE (Dagbladet): Håndgranaten lå halvannen meter bak den ene målstolpen på fotballbanen til barneskolen Huong Toan. Du vet; omtrent derfra keeperen tar fart når han eller hun vil få ballen riktig langt ut.

Noen timer før hadde ungene selvsagt lekt på den samme plassen. Små, lette barneføtter på seks, syv centimeter med sand og jord over enda et djevelsk minne fra det vietnameserne selv kaller Amerikakrigen.

Denne gangen hadde det gått bra. Først da minerydderne fra Norsk Folkehjelp rykket inn med detektorene sine den morgenen for å rydde banen, ble granaten oppdaget. Da kom sperringene og de røde flaggene som svinebinder Hue og resten av Quang Tri-regionen til fortida.

RETT UNDER GRESSET:  Bare noen centimeter under gresstustene lå håndgranaten. FOTO: Trang Tran.
RETT UNDER GRESSET: Bare noen centimeter under gresstustene lå håndgranaten. FOTO: Trang Tran. Vis mer

For her gikk grensen for over førti år siden mellom Nord -og Sør-Vietnam, her pakket alle krigerne miner under jorda, her teppebombet amerikanerne områder for å få kontroll over den nordvietnamesiske geriljaen og her ble ueksploderte drapsverktøy liggende igjen etter de skadde og drepte. På den måten tikker krigen videre selv om det forlengst er blitt fred.

De ueksploderte objektene (UXO) som likevel eksploderte, har drept over 40 000 og lemlestet ytterligere 60 000 vietnameserne etter at freden kom. To måneder før jeg tråkket ut på denne fotballbanen ble en bonde drept da han plantet ris; for noen dager siden mistet en skogsarbeider armen, kappet leggene og ble forbrent over halve kroppen. Han ble kjørt fra det lokale sykehuset i Quang Tri til den medisinske ekspertisen på sentralsykehuset her inne i byen.

Kanskje overlever han, men ingen kommer uansett til å leve så lenge at jorda i Vietnam er ryddet for drepende eksplosiver.

Denne granaten lå rett bak mål

DET vil ta 100 år å få vekk alle bomberestene, minene og granatene, sier noen. Også de er eksperter, men anslaget deres er egentlig tilnærmet tipping. Sannheten er at ingen vet hvor mye drepende skrap som ligger igjen etter Vietnam-krigen.

Mens den raste ble det stappet tre ganger så mange miner og bomber over et land av Norges størrelse enn det alle de allierte nasjonene brukte i andre verdenskrig for å stoppe Hitler. Resultatet ble et Vietnam der myndighetene mener 85% av jorda er blitt forurenset av eksplosiver, og nå har det vært ryddet i flere tiår. Bare nabolandet Laos rett over grensa er verre rammet.

- Kanskje tar det 100 år til; kanskje 300 år. All rydding som ble gjort før 2 003 er ikke engang dokumentert. De manglet GPS og troverdige oppmålingsrutiner, sier Henie Truter. Han er sjef for Norsk Folkehjelp sitt samarbeid med den store amerikanske organisasjonen "Project Renew" som drifter minerydningen i to distrikter her nede.

AMERIKANERNE har holdt på i over ti år. Dette er en av flere hjelpeorganisasjoner i Vietnam som har sitt utspring i den gamle motstanderens mareritt om hva de engang gjorde i dette landet. Etter hvert hadde mange av dem ikke samvittighet til noe annet enn å komme tilbake:

- Som krigsveteran føler jeg rett og slett et ansvar for å rydde opp, sier Chuck Searcy. Han leder veteranenes minnefond med base i Hanoi, og sikrer mye av finansieringen av mineletingen:

- Det framstår kanskje ironisk at det var vi veteranene som først tok tak i forsoningen mellom USA og Vietnam, men vietnameserne forteller igjen og igjen at de respekterer oss fordi vi på et vis forstår lidelsen de har vært igjennom. I dag er vi venner som forsøker å gjenreise landet sammen, sier Chuck.

Han er blant de mest optimistiske minerydderne:

- Jeg gjør denne jobben fordi den reelt sett betyr slutten på folks usikkerhet og lidelse. Med en klar strategi for minerydningen kan vi stenge fortida og åpne framtida, tror Chuck Searcy.

Den optimismen har fått enda en grunn etter at Norsk Folkehjelp og en ny letemetode kom inn i dette arbeidet.

MINNELEK:  Tilsynelatende er dette bare en morsom minnelek. Virkeligheten i Vietnam er dessverre annerledes. FOTO: Trang Tran.
MINNELEK: Tilsynelatende er dette bare en morsom minnelek. Virkeligheten i Vietnam er dessverre annerledes. FOTO: Trang Tran. Vis mer

VED HJELP av et nær rekordresultat på over 200 millioner kroner i TV-aksjonen her hjemme i 2011, fikk Folkehjelpen midler til å forsterke minejobbingen i Vietnam. Der gjelder det først og fremst om å prioritere midlene og søket på en helt ny måte.

For dette er et møysommelig arbeid over et stort område. Den grove prioriteringen skjer på enkleste vis ved husbesøk. Mannskapet går fra dør til dør for å spørre lokalbefolkningen om hvilke steder krigføringen var hardest. Det begynner å haste. Øyenvitnene er i ferd med å bli gamle. Det menneskelige minnet om Amerikakrigen hviskes ut lenge før våpnene i jorda forsvinner:

- Vi har ingen mulighet til å rydde alt. Vi må velge, og da er øyenvitnene viktige, forteller Truter. I fagkretser er dette en ny tenkning. Resultatene har vært så overbevisende at myndighetene er i ferd med å overføre denne tilnærmingen til mineletingen over hele landet.

JORDAS GRØDE:  Rektor Hung er med rette stolt av de lokale mandarinene. Men fedrelandets jord er ikke bare god i Vietnam. FOTO: Trang Tran.
JORDAS GRØDE: Rektor Hung er med rette stolt av de lokale mandarinene. Men fedrelandets jord er ikke bare god i Vietnam. FOTO: Trang Tran. Vis mer

SKOLEBANEN i Huong Toan i Phu Lai-distriktet en snau mil fra byen var ikke plukket ut på denne måten. Norsk Folkehjelp har gått sammen med Football for All in Vietnam (FFAV) fordi denne store barneorganisasjonen gir innpass i skolen. Som takk undersøker og rydder minejegerne hver eneste skolebane der dette prosjektet har trening. Fotballtrening og læring om drepende eksplosiver er dessverre en god kombinasjon her.

Dagen før de fant granaten rett bak det ene målet i skolegården, hadde vi vært på gymtime i en naboskole. Der lærte Folkehjelpens mann ungene minevett med en hukommelseslek mellom sperringer og røde flagg. Det var herlig underholdning. Barna frydet seg for hvert feiltråkk i minefeltet og instruktørens påfølgende "boom-boom". I beste fall blir det med gledeshvinene, men det er ingen grunn til å komme med garantier selv om tallet på skadde og drepte på grunn av gamle våpen nå går ned:

- Vi har funnet sju bomberester på fire av de 14 banene vi hittil har ryddet for FFAV. Det viser at også dette er en nødvendig jobb, sier Truter.

MØYSOMMELIG SLIT :  I den stekende varmen er mineleting en tøff jobb. FOTO: Trang Tran.
MØYSOMMELIG SLIT : I den stekende varmen er mineleting en tøff jobb. FOTO: Trang Tran. Vis mer

HÅNDGRANATEN rett bak den borteste målstolpen blir liggende bak sperringene ut skoledagen. 44 andre røde flagg spredd utover banen viser andre mistenkelige funn etter søket med den store detektoren. Det meste er sannsynligvis ufarlig skrap. Sånt blir avslørt ved hjelp av en nøyere granskingen med en håndholdt detektor. Til slutt kommer den spesielle gruppen som uskadeliggjør granaten og eventuelt andre eksplosiver.

Inne på rektors kontor blir Henie og vi besøkende traktert med frukt. Rektor Tran Ngoc Hung og lærerne er skremt, men takknemmelige:

- Vi hadde ikke trodd at banen var farlig. Den er jo ganske ny, fylt opp med jord fra elvebredden, sier rektor Tran, før han plutselig tar sammenhengen i svevet:

BOOM, BOOM: Ungene øver på å markere miner under ledelse av Norsk Fokehjelp. FOTO: Trang Tran.
BOOM, BOOM: Ungene øver på å markere miner under ledelse av Norsk Fokehjelp. FOTO: Trang Tran. Vis mer

- Elva, ja. Det var jo der de verste trefningene var under krigen. Granaten må ha blitt med på lasset da vi hentet sand til banen, sier han og begynner en diskusjon med Henie om det er mulig for Norsk Folkehjelp å få det med minerydding inn i den faste skoleundervisningen. Det er viktig for ungenes sikkerhet, og så er det jo også snakk om å skjønne litt mer av Vietnams nære historie.

- Ta en mandarin til. Det er en spesiell sort fra distriktet her, kjent over hele landet. Denne mandarinen har til og med fått et patriotisk dikt, sier rektor Tran til oss, og begynner å sitere fra poeten To Huu sin hymne "Moderlandet":

"Vår landsby ble brent av fienden mange ganger
men landet i Phu Lai er fortsatt fruktbart
og mandarinen fra Huong Can er ennå like søt
Vi savner geriljaen fra Duong Hoa-byen"

45 RØDE FLAGG:  Det ble 45 funn for detektorene på skolebanen denne dagen. Det meste er nok metallsøppel, men det holder med en ueksplodert granat for å lemleste nye uskyldige ofre. FOTO: Trang Tran.
45 RØDE FLAGG: Det ble 45 funn for detektorene på skolebanen denne dagen. Det meste er nok metallsøppel, men det holder med en ueksplodert granat for å lemleste nye uskyldige ofre. FOTO: Trang Tran. Vis mer

Denne krigsromantikken er kanskje nødvendig for å komme videre i en nasjon som mistet en million mennesker under Amerikakrigen, men det jordsmonnet dette diktet hyller blir ikke det samme før titusener av nye granater skrapes ut.

LES OGSÅ FRA VIETNAM:

•• Dette er slåsskjempens pinligste øyeblikk