BESTEMMER SELV:  Martin Johnsrund Sundby står foran sin største test som toppløper. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
BESTEMMER SELV: Martin Johnsrund Sundby står foran sin største test som toppløper. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.Vis mer

Denne jobben må Martin gjøre alene

Martin Johnsrud Sundby har kvaliteter til å klare selv det tøffeste sololøpet.

FJELLOVERGANGEN mellom Cortina og Dobbiaco (Toblach på lokalt sydtyroltysk) er ett av Europas vakreste områder. Det er fredet som naturpark med eksklusiv UNESCO-status som verdensarv. Men for toppidrett er denne ruta først og fremst helt rå.

Utfordringen er ikke antall høydemetere opp til det høyeste punktet på drøyt 1500 meter, men lengden på nesten halvannen mil med jevn stigning. Det var i dette partiet en frisk og skadefri Dario Cologna pleide å sige fra konkurrentene rett og slett fordi han var den seigeste skiløperen, og det er her Martin Johnsrud Sundby på fredag kommer til å møte de høye forventningene om sitt nye nivå.

For er han så sterk som vi tror?

DET har sett slik ut de siste dagene. Pallplasseringene på to sprinter har vist en ny dimensjon som langrennsløper, og den utviklingen ble understreket under gårsdagenss innlagte spurter.

SÅNT gir viktig erfaring til å fortsette framgangen. For tempovekslinger skal også brukes med fornuft. Det kan koste å leke med melkesyre. Eller som Petter Northug mer direkte sa det om Martins antatte verste konkurrent med referanse til Alexander Legov to mislykkete forsøk på å holde Johnsrud Sundby bak seg i disse spurtene:

- Legov er ikke særlig smart.

For der Martin likevel hadde krefter til å følge tetgruppa også inn mot mål, stivnet russeren og tapte enda mer i sammendraget.

DET kan vise seg å være et avgjørende tap. En differanse på over minuttet i Martins favør foran søndagens avslutningsetappe opp alpinbakken i Val di Fiemme er muligens nok til å få den første norske sammenlagtseieren i Tour de Ski. Samtidig er denne etappen så spesiell at den er tilnærmet uinteressant å kalkulere:

•• De fysiske kravene er ganske annerledes i forhold til vanlig langrenn.

Da er den mye lengre stigningen fra Cortina adskillig mer spennende for å fortelle hvor langt Martin Johnsrud Sundby er kommet som langrennsløper.

JEG tror det er svært langt. Gjennom hele treningsarbeidet fram mot denne OL-sesongen har Martin satt tempoet i den norske troppen. På økt etter økt har han dratt de andre fram. Den erfaringen har gitt ham psykisk og fysisk framgang som kommer til å bli nyttig.

Selvsagt hjelper det at Petter Northug ikke kommer til å bidra med å dra opp farten i forfølgergruppa. En Petter i fin formutvikling ville vært en lei konkurrent med tanke på de flate kilometerne i starten. Der kunne han ha ført Calle Halfvarsson og Alex Harvey  rett inn i bakskia til Martin. Nå er det mer sannsynlig at de tre ganske tidlig i stigningen blir plukket opp av Legkov, og at det er russeren som må presse opp tempoet for å kutte avstanden fram til Johnsrud Sundby.

DENNE forfølgergruppa kommer uansett til å ha en klar fordel i det lette partiet ned mot Toblac. Selv om et slikt skøytefelt i langrenn ikke er i nærheten av å ha samme kraft som et felt i sykling, vil felles jobbing gi effekt. Kanskje er det her Petter kan bidra mest ved å stå over alle føringer.

Men det forutsetter at mellomtidene til ledende Martin Johnsrud Sundby viser at det er han som har tatt steget opp som sportens beste sammenlagtløper.

Og det er en jobb Martin må gjøre helt alene.