FORTJENER OGSÅ EN KLEM: Trine Skei Grande gratulerer Johannes Høsflot Klæbo med OL-gull. Seinere har kulturministeren i praksis vist hvorfor også hun fortjener enklem for innsatsen for Norge. FOTO: AFP/Odd Andersen.
FORTJENER OGSÅ EN KLEM: Trine Skei Grande gratulerer Johannes Høsflot Klæbo med OL-gull. Seinere har kulturministeren i praksis vist hvorfor også hun fortjener enklem for innsatsen for Norge. FOTO: AFP/Odd Andersen.Vis mer

Trine Skei Grande idrettsminister

Denne quizen klarte hun ikke. Men hun er blitt idrettens beste dame

Endelig en kulturminister som skjønner hvem hun skal ta vare på.

DA Trine Skei Grande overtok som kulturminister sist vinter var hun sjanseløs i en liten sportsquiz på TV2. Midt i vinterlekene iført korrekt norsk OL-antrekk bommet hun på åpningsspørsmålet om hvem som var Norges flaggbærer i Pyeongchang. Så misset hun på den noe mer krevende oppgaven å finne hvilken klubb som ble seriemester i ishockey, før hun meldte fullstendig pass på oppfordringen om å ramse opp alle de norske hoppere som til da hadde vunnet individuelle renn i verdenscupen.

Det siste til tross for at hun som kulturminister hadde hyllet dem med gratulasjonsmeldinger på twitter; men kom igjen:

  • Det er ikke en sportsquiz som avgjør om du er en bra idrettsminister.

De rette svarene kan du selv sjekke nederst, men ingen av dem angår egentlig Skei Grandes jobb med å bygge en bra norsk idrettskultur.

For der har hun gjort det meste rett.

DEN ganske ferske idrettsministeren Trine Skei Grande brukte for eksempel bare noen timer på å få ordnet opp i den pinlige saken der Diakonhøgskolen nektet A-landslagets Kristine Leine fri til de avgjørende VM-kampene mot Slovakia og Nederland. Hun gjorde det ikke ved å beordre en løsning for selv å framstå som en effektiv, handlingsorientert minister, men ved å rette søkelyset mot den kulturen som ligger til grunn for slike kunnskapsløse konflikter:

- Jeg er redd dette ikke bare er et enkelttilfelle, sa Skei Grand til NRK, og fortalte at hun sammen med forsknings -og utdanningsminister Iselin Nybø nå innkaller idretten og utdanningsinstitusjonene til et møte for å legge til rette for at toppidrettsutøvere sikres muligheten til å kombinere tunge studier med det å konkurrere for Norge.

Der skoleledelsen ønsket å skjule seg bak det gjeldende regelverket, tar kulturministeren altså tak i nettopp disse reglene for å sikre en av de viktigste verdiene bak den norske toppidrettssuksessen.

At et helhetlig syn på idretten og utøverne egentlig gir ekstra kraft til å få resultater.

FOR et lærested som Diakonihøgskolen er det litt ironisk at de trengte en våken kulturminister for å innse den samfunnsmessige betydningen av at en ung kvinnelig fotballspiller får lov både å studere og konkurrere. Diakoni handler jo grunnleggende om helhet; om hjerte, hjerne og kropp. Det å følge regler som bryter med dette verdigrunnlaget, er over tid en dristig øvelse. Men vurderingen av hvordan alt kunne gå så galt, får skolen ta internt.

Trine Skei Grandes raske forståelse av oppgaven som kulturminister, har helt andre dimensjoner. Den viser at idrettsbevegelsen har fått en politisk tilrettelegger som setter sak over hensynet til egen markering.

NETTOPP det er et avgjørende skifte etter noen år der regjeringens synlige idrettspolitikk var tett bundet til Linda Hofstad Hellelands egen profilering.

Det skjedde ingen grunnleggende politiske feil i denne perioden. Norsk idrett som bred folkebevegelse har de siste tiårene uansett regjering vært sikret både regionalt og nasjonalt gjennom god finansiering fra fellesskapet. Men eks-kulturministerens bruk av vindretningen som politisk kompass, bidro til den alminnelige forvirringen om hvilke verdier norsk idrett egentlig står for. Den politiske framstillingen av den norske idrettshverdagen stemte plutselig ikke lenger med det virkelige terrenget.

SOM idrettsminister har Skei Grande helt siden ministerbyttet i januar, hatt en helt annen tilnærming. Hun har skjønt hvorfor hun har dette politiske vervet, og brukt det uten personlige baktanker til å løse de grunnleggende utfordringene i denne sosiale folkebevegelsen. Det er imponerende med tanke på hvor skjevt hun som Venstre-leder egentlig kom inn i dette fagområdet.

Nettopp Venstre i Oslo har rotet til den felles idrettspolitikken etter at den tapte kampen for vinter-OL skapte rare motsetninger mellom idrettsbevegelsen og lokale Venstre-politikere, og snåle konstruksjoner som «et ekstra idrettsforbund for de uorganiserte».

Trine Skei Grande har løftet seg over dette tullet. Derfor er ikke «vaffelrøre» lenger det populistiske stikkordet som trumfer all norsk prinsipiell sportsdebatt, og som lager et innbilt skille mellom lokale hverdagshelter og nasjonale idrettspamper. Skei Grande med et mangeårig medlemsskap i VIF-klanen og tilhørighet på Oslo øst, skjønner at den største utfordringen er å sikre alle barn og unge en reell mulighet til å være med i den lokale idrettsklubben.

Det er bakgrunnen for at hun løfter fram den radikale nytenkningen blant ledelsen i Oslo idrettskrets. I den byen blir fellesskapets finansiering nå knyttet opp mot tydelige krav til klubbene om en gjennomgående breddeprofil. Det betyr mindre felles penger og fordeler til de lokale idrettslagene som lager økonomiske murer rundt leken.

FOR det er jo idrett brukt som sosialt verktøy, som fortjener de felles pengene våre. Når Trine Skei Grande har valgt den tilnærmingen som grunnlaget for det viktige politiske vervet sitt, blir hun idrettens beste dame.

Ganske enkelt fordi hun setter det å bidra til en fellesskapsbyggende idrett foran sine egne personlige ambisjoner.

FOTNOTE: Riktige svar på TV2-quizen: 1. Emil Hegle Svendsen var flaggbærer i OL. 2. Storhamar ble norsk seriemester 3. Maren Lundby , Daniel-Andre Tande, Anders Fannemel, Johann Forfang og Andreas Stjernen hadde til da vunnet individuelle renn i verdenscupen.