LANGT ETTER:  Foreløpig betyr hverken plassering eller tidsavstand noen ting for Petter Northug. Han fikser bedre russisk motstand uansett. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
LANGT ETTER: Foreløpig betyr hverken plassering eller tidsavstand noen ting for Petter Northug. Han fikser bedre russisk motstand uansett. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Denne smellen er helt ok

Langrenn trenger alle som går fort på normalt vis.

SAMTIDIG som de beste russiske langrennsløperne lærer seg å gå fort også uten dop, skal vi lære oss å applaudere for god idrett. Det er den som regjerer på toppen av resultatlista i åpningsrennet på Beitostølen, og om den russiske framgangen varer noen måneder framover er det bare fint:

•• Internasjonalt langrenn lever dårlig uten et sterkt Russland.

Der er det største skimarkedet noe som gjør at sportens framtid er nært knyttet til at russernes toppløpere presterer bra i sporet. Den framgangen er kanskje ikke så tett knyttet til hvem som gikk fortest i vinterens første test, men dette løpet var uansett et hint om hva som kommer av konkurranse fra stormakten i øst i årene fram mot Sochi-OL 2014.

MEN denne VM-sesongen kommer kanskje litt for tidlig på tross av Alexander Legkovs oppvisning. Serien med dopingavsløringer har tvunget russerne til en fornyelse av landslagene sine. Flere av de som preget toppen i dette åpningsrennet trenger fortsatt tid til å stabilisere seg på et høyt nivå. Unntatt Legkov; da.

For det var bilder av den rutinerte russeren som hang hjemme hos Petter Northug til motivasjon foran OL-sesongen. Dengang anså Petter tre år eldre Alexsander som sin farligste konkurrent, men slik ble det ikke. Allsidige Legkov kom bare opp mot sitt maksnivå på jaktstarten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DA får det så være at han innledet denne vinteren ved å stå 15km bedre enn alle. Vinnerløpet var bra, men ikke oppsiktvekkende bra. Derfor skal russeren få lov til å vinne i fred uten klisjeaktig vinkling på landets dopproblem. Dess nærmere vi kommer Sochi-OL, dess tryggere kan vi uansett være på at vertsnasjonen ikke slipper igjennom uærlige løpere. Til det er prestisjefallet ved eventuelt nye avsløringer for stort.

Forøvrig var det smått med prestisje i dette løpet. Norsk herrelangrenn tåler både at Petter Northug ikke treffer med dagsformen og at en 36-åring utenfor landslaget er raskest.

AT NORTHUG har kontroll vises best ved måten han taklet utklassingen på. I en tid der tilgjengeligheten til den tilsynelatende allmektige langrennskongen har vært det mest kontroversielle spørsmålet, tok Petter selv regi med greie forklaringer på hvorfor han ikke gikk fortere. Dette var åpenbart et tap som i hans eget alltid kalkulerende vinnerhode ikke betydde noen ting.

Det som derimot betyr noe for langrennslaget, er å få flere stabilt gode fristilsløpere tettere opp til Petter. Der har det vært åpningsrenn før med langt bedre tegn. En ventet suksess for veteranen Geir Ludvig Aasen Ouven, fin framgang for Martin Johnsen Sundby og Ole Einar Bjørndalen i tilnærmet gammel dans over løssnøen er mindre enn vanlig å bygge videre på.

Samtidig er det vanskelig å finne sammenhengen mellom mange av de tidligere norske tetplasseringene på Beitostølen og generell framgang i fristil.

I SÅ MÅTE er det best å vente litt lenger. Norsk herrelangrenn har aldri hatt bedre ressurser til å tette avstanden opp til Petter Northug, men om gruppa lykkes er det ennå umulig å vite.

Det eneste som er sikkert, er at enda en konkurrent er blitt sterkere enn før. Såpass er til å leve godt med for verdens beste langrennsnasjon.