FORKLARINGEN: Johannes Høsflot Klæbo; enda en norsk storløper på gang. Det skyldes sterk sportslig kultur; og slett ikke smart medisinering eller juks. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
FORKLARINGEN: Johannes Høsflot Klæbo; enda en norsk storløper på gang. Det skyldes sterk sportslig kultur; og slett ikke smart medisinering eller juks. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Langrenn:

Denne suksessen skyldes ikke norsk juks; bare Johannes og morfar

Enda en påminnelse om hvorfor norsk langrenn er blitt desidert best.

SIST uke ble det reklamert tungt i Sverige før starten av SVTs kjempesuksess «Vinterstudio». Programmet feirer ti års jubileum, og akkurat som oss elsker svenskene å krype opp i sofaen når det blir vintermørkt for å se på den nasjonale TV-kanalens overveldende tilbud av skistoff.

Til tross for noen smeller fra Norge de siste årene, har seertallene holdt seg bra. Svenskene unner jo oss egentlig alt godt og har gjort et par av våre skihelter til sine egne. Men nå er de mildt sagt usikre:

- Jeg har et publikum som ser mer kritisk på Norge enn tidligere, men jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å løse det, sa veterankommentator Jacob Hård i SVTs egen promotering.

Kunnskapsrike Hård vet jo hvorfor Norge egentlig mer og mer utklasser Sverige i langrenn. Han har imidlertid et splittet publikum som i disse tunge astmamedisinske tidene vil ha en alternativ forklaring på alle nederlagene.

Da er det flott at Johannes Høsflot Klæbo i går vant sin første nasjonale seniorseier.

FOR Johannes sin framgang er svaret for de som vil ha svar. Han er siste produkt fra en norsk langrennsport som jobber så riktig med barn og unge at nye mulige storløpere står i kø.

Det siste året har Johannes vært først i den køen med tre gull fra sist junior-VM og kallenavnet «Den nye Northug». I langrenn er det omtrent like dumt som å høre unge fotballyndlinger få merkelapp som «nye Messi». Alle unge utøvere trenger å vinne internasjonale medaljer på det øverste nivået før de sammenlignes med de største, og 20 årige Johannes har såvidt begynt.

Men det er mulig å se hvorfor han er kommet i posisjon.

DET har mest av alt skjedd fordi han er del av en sterk nasjonal sportstradisjon. Her er det morfar Kåre Høsflot som har sørget for kulturen. Kåre er en av mange stødige trønderske langrennstrenere som har lost barnebarnet gjennom den vante norske skiskolen på samme kjærlige vis som han har hjulpet andre unge løpere.

Norsk langrenn har lenge stått samlet om hvordan det lønner seg å trene for å bli en best mulig langrennsløper. Den trygge kunnskapen gjør at det år etter år kommer nye bra løpere ut av et talentgrunnlag som i antall allerede er nest størst etter Russland i denne begrensete internasjonale sporten.

Stort vanskeligere er ikke forklaringen på den norske dominansen.

MEN denne dominansen inneholder likevel noen detaljer som det er viktig at løperne selv forstår. For eksempel hvordan fellesskapsløsninger som riktig skoleopplegg er en forutsetning for at enkeltløperne får utvikle seg.

Det offentliges tilrettelegging for toppidrett har gitt Byåsen-løperen Johannes sjansen til å bruke fire år på videregående slik at det ble nok tid til trening underveis. Det gjorde at han kunne velge Heimdal videregående og fikk bo hjemme framfor å flytte hjemmefra til et toppidrettsgymnas. Det hadde allerede den fem år eldre klubbkameraten Didrik Tønseth vist var en klok satsing:

- Juniortida mi har vært veldig bra, og jeg setter stor pris på opplegget Heimdal Videregående tilbyr idrettsutøvere, sa han til Langrenn.com. i våres i et intervju der 20-åringen var svært bevisst rundt forholdet mellom fellesskap og enkeltutøver. For Johannes evner å tenke lenger enn sin egen karriere, og roste fylkeskommunens tilbud om såkalt «spisset toppidrett»:

- Elevene som plukkes ut får en trener som følger opp ekstra tett, i tillegg til at de får bruke en rekke testapparater. Olympiatoppen er også med som støttespiller, sa han og tilføyde:

- Jeg har vært medlem av et juniorlag, noe som har gitt meg et godt støtteapparat. Men for andre klassekamerater har "spisset toppidrett" betydd utrolig mye.

UNGE, reflekterte løpere som forstår viktigheten av en bred norsk satsing på langrenn, sikrer fortsatt topp resultater. Denne dominansen handler ikke om juks, men altså om felles kunnskap. Eller litt finere; såkalt «kulturell kapital».

Så skal også det tradisjonelle bli kritisk utfordret underveis. Johannes var selv skeptisk da han for første gang ble tilbudt medisinsk hjelp for hostingen før sprinten under junior-VM i Romania sist vinter. Han var ikke vant til landslagets bruk av saltvannsoppløsning gjennom forstøverapparat, og er åpen for at den mest effektive medisinske hjelpen kan oppleves for god:

- Kanskje skal vi bare kutte det ut. Jeg tror ikke vi skal være så bevisste på å ligge i gråsonen. Vi må gjøre det enkelt, finne ut hva som er lov og så må Norges Skiforbund og andre nasjoner forholde seg til det, sa han til Adresseavisa for et par uker siden.

Det sier samtidig noe om den etiske standarden blant de norske toppløperne uansett hvilken konklusjon som kommer med rapporten fra den internasjonale granskingskommisjonen i løpet av vinteren.

Slik er Johannes Høsflot Klæbo enda en påminnelse om hvorfor norsk langrenn er best.