UTE AV TOUREN  Svenske stjerner sliter med formen. Calle Halvarsson kom ikke til start, mens den ellers sterke sprinteren Teodor Peterson ble slått ut i prologen. FOTO: Anders Wiklund / NTB scanpix.
UTE AV TOUREN Svenske stjerner sliter med formen. Calle Halvarsson kom ikke til start, mens den ellers sterke sprinteren Teodor Peterson ble slått ut i prologen. FOTO: Anders Wiklund / NTB scanpix.Vis mer

Denne svensken gikk rett i veggen. Den feilen gjør ikke Martin.

Men det er vrien balansekunst disse sliterne driver med.

SVENSK OVERTRENING er det siste norsk langrenn trenger inn i et nytt år. En Calle Halfvarsson i vanlig slag var omtrent det eneste som manglet i dagens flotte Tour-start og årsaken er den samme gamle. Nå har enda en skiløper vært for ivrig med treningen.

Kanskje burde både Calle selv og lederne hans sett faresignalene allerede på felleøktene sist høst da Sveriges klart beste løper uansett aktivitet imponerte lengst framme i gruppa. I hard utholdenhetsidrett kan disse daglige små seirene til slutt få en drøy pris. Som for en av de mulige sammenlagtvinnerne i Touren.

For rett før start kom innrømmelsen:

•• Der frafall og formsvikt fra sesongstarten lenge ble forklart med sykdom, er diagnosen nå overtrening:

- Jeg vil vinne hver eneste økt på landslaget og vi har snakket om at kroppen ikke klarer å ligge på det nivået hele tida, sier Calle til Aftonbladet.

SÅNT er det greit å få sagt, men det er ikke like lett å få rettet opp skaden. Såkalt «overtrening» er sjelden en presis diagnose. Når de målbare slaggstoffene er ute av kroppen etter hardøktene, er den udefinerbare dårlige følelsen igjen. Det er derfor de klokeste medisinske hjelperne like gjerne snakker om «overstress»; det er totalbelastningen både psykisk og fysisk som gjør den tilsynelatende perfekte kroppen uforståelig svak.

Inn i årets Tour de Ski er det en bra påminnelse om hva som avgjør en så belastende konkurranseform. Mens poengsystemet denne gangen gir ekstra fordeler til de som vinner innlagte bonussprinter, er det ikke gitt at satsing på slike poeng lønner seg gjennom åtte renn på bare ti dager. Totalbelastningen kan til slutt bli for tøff.

AKKURAT den vurderingen var det lett å se i guttas sprintfinale. I det lange flate partiet opp mot den avgjørende bakken på sisterunden der Martin Johnsrud Sundby tidligere hadde utklasset alle konkurrenter i dobbeldans med en blanding av effektiv teknikk og rå kraft, prøvde tittelforsvareren ikke engang da det tilsynelatende gjaldt som mest.

Jobben var gjort. Bare det å komme til en sprintfinale uten å ha langt kjappere Petter Northug i feltet, var mer enn nok. Mens Martin for noen år siden i ren glede over sin egen sprintframgang kanskje hadde latt seg lokke med, går han nå heller kontrollert. I sammendraget blir det uansett ikke disse første bonussekundene som avgjør.

DEN roen betyr ikke at Martins egen treningsdag er like kontrollert. De ekstreme treningsmengdene han har plaget kroppen sin med de siste sesongene, har i seg selv vært et sjansespill. Seinest i fjor vinter trodde mange at sykdommen før Falun-VM kom som et resultat av for røft program, mens han selv konkluderte med at dette avbrekket bare var uflaks.

Nå er det uansett vanskelig å se at slike tilfeldigheter er nok til å stoppe ham. Der Martin har respekt for Calle Halvarsson og gjerne ville hatt den yngre og mer urutinerte svensken som utfordrer, har han selv gjort et så tvers igjennom solid treningsarbeid at konkurrentene tilsynelatende er distansert. Mens det ikke er noen grunn til å utrope en sammenlagtvinner etter et kort åpningsrenn, er det bare å la seg imponere over den gjennomførte kvaliteten i Martins forberedelser.

I EN slik kvalitet inngår det altså å kjenne sin egen begrensning; det å ta det bevisst rolig mens alt tilsynelatende går bedre enn noen gang før.

Få har vært flinkere der enn Petter Northug. Den forståelsen har vært en forutsetning for at han i mesterskap etter mesterskap har sprengt nye grenser. Nå har Petter fått følge av Martin, og det kommer til å gjøre denne Touren enda mer norsk.

For mens svenskene sliter med få stjerner og vonde konsekvenser av overtrening, ser ingen av våre beste ut til å gå i veggen.

   

TAKTISK STERK:  Martin Johnsrud Sundby var klart best både i kvart -og semifinalen på åpningssprinten i Tour de Ski. Så holdt han igjen i finalen for å samle krefter til lørdagens 3-mil. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
TAKTISK STERK: Martin Johnsrud Sundby var klart best både i kvart -og semifinalen på åpningssprinten i Tour de Ski. Så holdt han igjen i finalen for å samle krefter til lørdagens 3-mil. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix. Vis mer