Denne sykdommen forandrer hele spillet

Bare glem at det var Petter som tok pengene og stakk.

NÅR Petter Northug nå setter et spørsmålstegn ved hele OL-sesongen, gjør han det selvsagt maksimalt enkelt for seg selv. Hos andre løpere kunne en slik total nedskrivning av form vært en form for egenterapi, men sånt gjelder slett ikke Petter. Han snakker sjelden ned seg selv.

Slik er gårsdagens negative meldinger fra Northug-miljø en realistisk vurdering etter en nitrist treningshøst:

•• Norsk vinteridrett er i ferd med å miste ett av sine største medaljehåp til Sotsji-OL.

Det gir samtidig bruddet mellom Petter og landslaget en helt annen dimensjon. Nå må alle hjelpe til for å redde det som reddes kan. Dermed må Skiforbundet og Olympiatoppen også legge vekk det åpenbare prinsippet om at bare de som bidrar direkte til fellesskapets økonomi har fulle rettigheter.

GREIT NOK at det er Petter selv som har brutt med landslaget for å søke lykken på egen hånd. Bare det kunne vært grunn nok for Norges Skiforbund til å se sin tidligere stjerne slite med helseproblemer uten å gjøre noe spesielt for å hjelpe ham.

Den fortapte sønn angrer jo ikke engang. Seinest i går påpekte Petter på sin egen reklameseanse at han "ikke savnet noen ting fra landslagstida". Da er det lett for skilederne å bli såpass provosert at de lar Northugs trøbbel i høst stå som et eksempel til skrekk og advarsel for andre som blir lokket ut på det private sportsmarkedet. Men det skjer ikke.

For det første er ikke de norske skilederne så kyniske. Denne idretten er heldigvis for tett og personlig til det. Dernest er Northugs brudd med Skiforbundet slett ikke smittsomt. Det er for tida ingen tvil blant de fleste andre toppløperne om at landslaget er best både for de selv og fellesskapet.

PÅ DEN MÅTEN bør det heller være noen tvil om at de samme sentrale skilederne åpent sørger for at Petter Northug får best mulig oppfølgingen framover både når det gjelder helse og trening. Alle er tjent med at han henter maksimalt ut av det svakere treningsgrunnlaget sitt når det gjelder om fire måneder uansett hvor mange distanser han til slutt har krefter til å gå i OL.

Foreløpig har forbindelsen mellom utbryteren og landslaget foregått i det stille. De sentrale skilederne har hatt et fint samarbeid med Eirik Myhr Nossum; Petters unge, lovende personlige trener, og den konkrete medisinske oppfølgingen i denne sykdomsperioden er blitt ivaretatt av Are Løset; en flink idrettslege som samtidig er hentet inn til forbundets rekrutteringsgruppe.

DENNE klare prioriteringen av utøverens ve og vel i stedet for intern skikrangel, er blitt ytterligere forsterket gjennom en egen OL-akkreditering for Myhr Nossum slik at Peter får sjansen til å prestere optimalt. På den måten har Skiforbundet framstått som den rause parten etter vårens brudd. Nettopp den rausheten er en så klok tilnærming at den bare kan fortsette i en periode framover der Petter neppe vil bli så mye på landlaget som ventet.

En frisk Petter Northug ville i realiteten vært landslagets mann alt fra første verdenscup i november med alle de rettighetene det medfører. Nå må han kanskje trene for seg selv. Det er i disse ukene det kan være nødvendig for OL-sjansene å tilby Northug den hjelpen han egentlig ikke skulle hatt.

DET bør Skiforbundet bare gjøre i trygg forvissning om at denne konsentrasjonen om å få Petter Northug i maksimal OL-form, gjør resten av jobben for en samlet, landslagsstyrt sport mye lettere.

Der forbundet i praksis skal være rause mot den enkelte privatløperen, kan de være prinsippfaste i møtet med de løpernes sponsorer. Nettopp landslagets status gjør at det ikke bør være tvil om hvem som skal ha reklamefordelen rundt verdenscup, VM og OL. Der må Coop følge de bestemmelsene som gjelder for alle skiutøverne utenfor de ulike landslagene.

Med en slik felles raushet blir Petter Northug først og fremst den norske skiidrettens gutt når han forhåpentligvis likevel stiller frisk og fin i OL.