Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Denne typen blir vinnere

De beste i toppidrett har sjelden sett ut som du tror.

 TYPISK HVERDAG FOR DE BESTE:  Eirik Verås Larsen har i årevis jobbet med detaljene rundt utstyr og trening. Til slutt ga det to OL-gull til en guttunge som ikke akkurat oste av idrettstalent. FOTO: Bjørn Langsm. / Dagbladet.
TYPISK HVERDAG FOR DE BESTE: Eirik Verås Larsen har i årevis jobbet med detaljene rundt utstyr og trening. Til slutt ga det to OL-gull til en guttunge som ikke akkurat oste av idrettstalent. FOTO: Bjørn Langsm. / Dagbladet. Vis mer


MED Eirik Verås Larsens andre OL-gull kommer en ny påminnelse om hvordan de aller beste norske idrettsutøverne utvikler seg. For det var tilsynelatende ikke mye sportstalent i lille Eirik fra den lokale skolemusikken da han som 10-åring begynte å øve hos den tidligere kajakkmesteren Olaf Søyland hjemme i Flekkefjord.

Da var talentet vrient å se. For det som til slutt gir ekstreme idrettsresultater, sitter som oftest i hodet. Hos Eirik har det vært viljen til å teste nesten alt og orke det aller meste.

Og så hjelper det å komme fra et lite sted.

FOR om det kan virke som et langt spenn mellom elektrodetestingen av Eirik Verås Larsens padleteknikk på Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) til folkefesten på bedehuset i Flekkefjord, er det omtrent der de aller største i norsk toppidrett befinner seg.

Nå har enda et OL-gull vist hvordan toppresultatene våre gjerne skapes. Som Eirik har de fleste som presterer vokst opp i ganske små, tette lokalmiljøer, lært seg å ta ansvar for det å bli bra i sporten sin, før de blir utviklet og finansiert av Olympiatoppen.

Men mest av alt er de blitt gode fordi de ville det sterkest selv.

DET  er dette nøyaktige daglige treningsarbeidet som har gjort det mulig for Eirik å ta OL-gull åtte år etter den forrige olympiske triumfen i Athen. Testingen på NTNU i Trondheim var en liten del av denne lange reisen. Eirik Verås Larsen har vært spesialist på slike små deler; ett tiendedel her og ett tiendedel der, det blir til slutt to olympiske gull av sånt om du holder orden på helheten i arbeidet med alle bitene.

Det er der både lokalmiljøet og Olympiatoppen kommer inn.

DE norske stjernenes oppvekststed er ikke tilfeldig. Samlingen på bedehuset i Flekefjord under gårsdagens TV-oppvisning og den klare overvekten av OL-vinnere fra småstedene, forteller den nyere suksesshistorien til toppidretten vår. Grunnlaget er helst et bevisst, helhetlig klubbarbeid og den enkelte unges betydning i lokalsamfunn der det er lettere å bli sett av fellesskapet. Til sammen gir det enda et par sosiale argumenter for å bremse folkestrømmen mot de store byene.

Disse argumentene er selvsagt adskillig sterkere inn i selve arbeidet med å holde høyest mulig nivå på norsk eliteidrett. Olympiatoppen har i årevis prioritert et par av disse minste idrettsgrenene. Her finnes det knapt sponsorpenger slik at toppidrett er avhengig av felles satsing. Likevel er det i roing og padling norsk sommeridrett har gjort det best internasjonalt med hjelp av en håndfull individualister som Eirik.

I  ET breddeperspektiv forsvarer disse få enerne knapt satsingen. Hverken Eirik Verås Larsen eller Olaf Tufte trekker horder av unger ned til vannet for å drive sunn idrett, men de løfter miljøer som i en årrekke har gitt inspirasjon og kunnskap tilbake til annen norsk toppidrett. Og så har de gitt oss mange  morsomme olympiske minutter.

Akkurat som en bevisst desentralisering, har slik toppidrett en prislapp. Når det gjelder Olympiatoppen er den forbausende lav. Dette er egentlig nasjonal moro på billigsalg.

Men også det billige glitteret koster. Det er derfor toppidrettssjef Jarle Aambø lenge har bedt om en styrket statlig fiansiering til en Olympiatopp-organisasjon som igjen har vist at den fungerer.

Vil vi ha nye gull bør både lokalklubbene og Olympiatoppen bli oppmuntret til å jobbe videre på samme vis.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media