MAGISK SISTEETAPPE: Finn-Hågen Krogh under Lahti-VM med Segej Ustjugov rett bak. VMs beste løper var så nær i en mil, men kom aldri nært nok. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix
MAGISK SISTEETAPPE: Finn-Hågen Krogh under Lahti-VM med Segej Ustjugov rett bak. VMs beste løper var så nær i en mil, men kom aldri nært nok. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Finn-Hågen Krogh OL-stafetten 2018

Denne vrakingen er ingen mistillit mot Petter Northug

Bare full støtte til Norges neste OL-stjerne.

BEITOSTØLEN (Dagbladet): Dagblad-nyheten om landslagsledelsens vraking av Petter Northug som ankermann på stafettlaget til OL, har den siste tida vært den største saken i norsk langrenn. I dag møter landslagssjef Tor Arne Hetland pressen før sesongåpningen på Beitostølen for å forklare hvorfor han valgte å gi bort sisteetappen i Pyeongchang på forhånd.

Dette rekordtidlige uttaket av Finn-Hågen Krogh som Norges beste mann midt i februar 2018, skjedde midt i et Dagblad-intervju 5. oktober. Umiddelbart ble det tolket som hån mot denne sportens viktigste løper de siste ti årene.

LAGETS HELT: Også lagkameratene har på kort tid lært seg å stole blindt på Finn-Hågen Kroghs sisteetapper. Her jubler Didrik Tønseth, Niklas Dyrhaug og Martin Johnsrud Sundby over VM-gullet i Lahti. FOTO: Lise Åserud/NTB Scanpix
LAGETS HELT: Også lagkameratene har på kort tid lært seg å stole blindt på Finn-Hågen Kroghs sisteetapper. Her jubler Didrik Tønseth, Niklas Dyrhaug og Martin Johnsrud Sundby over VM-gullet i Lahti. FOTO: Lise Åserud/NTB Scanpix Vis mer

Seinest forrige uke beskrev svenske Expressens langrennskommentator Tomas Pettersson uttaket som om Northug på denne måten ble kastet vekk av den norske skiledelsen som «en sekk med skrot». Det er forsiktig sagt en feiltolkning. For dette valget av ankermann har ingen ting å gjøre med manglende tro på hva Petter Northug kan klare i OL om han finner tilbake til gammel form:

  • Det dreier seg utelukkende om absolutt full tillit til Finn Hågen Krogh.

Og bare fordi han fortjener det.

AKKURAT det burde de fleste av oss forstått etter den magiske sisteetappen under VM sist vinter. I Lahti var Finn-Hågen den eneste norske løperen som var i stand til å nøytralisere Sergej Ustjugov.

Ellers var den unge russeren verdensmesterskapets desidert største løper, og nettopp Ustjugovs storhet er rammen for å forstå dette spesielle norske stafettuttaket:

  • Om ikke Russland blir utestengt fra OL, vil Sergej Ustjugov ganske sikkert sette standarden for gullkampen på sisteetappen på stafetten.

Og da må Norge stille med den løperen som i utgangspunktet har størst muligheter til å vinne en slik duell.

Det er Finn-Hågen Krogh.

samme vis som Petter Northug er han uten tap på en avgjørende sisteetappe for Norge. Sist vinter slo han først Ustjugov i spurt verdenscupstafett i La Clusaz, så snek han seg foran Calle Halfvarsson på svenskens hjemmebane i Ulrichehamn før den gigantiske avslutningen i Lathti der Ustjugov i storform på 10 lange, sugende kilometer aldri maktet å skøyte inn den lille luken opp til Norges ankermann.

Det er ikke tilfeldig. Finn-Hågen Krogh er i utgangspunktet Norges beste løper på 10km fristil. I Pyeonchang får han i tillegg en teknisk skiftende løype som er skreddersydd for finnmarkingens spesielle evne til å ta med seg toppfarten fra de ulike partiene. Det gir ham muligheten til å følge med på alt hva Ustijugov måtte finne på, og gjør stafettlaget vårt minst mulig sårbart.

I selve spurten er Krogh neppe særlig mye raskere enn for eksempel Northug. Men han har altså den klart beste forutsetningen for å komme dit.

HVA som gjør Finn-Hågen Krogh så uvanlig god, er forøvrig en gåte. Før denne sesongen har han som vanlig ligget langt bak de fleste landslagskompisene på nesten hver eneste treningsøkt.

Da laget i september hadde intervalltest i Livigno med 6x4 minutter bakkeløp, ble han kjørt av teten med nær ett minutt på hvert drag. Det selv om pulsmålingen på rundt 180 slag i minuttet viste at han rent fysiologisk satset det han skulle.

Men for Finn-Hågen er det å prestere like mye psykologi; det å hente ut uante ressurser akkurat når han selv krever det. Få har så kontroll over formutviklingen som ham. Derfor ble ingen av trenerne overrasket over at 27-åringen bare noen uker seinere på en tilsvarende test i Val Senales på flere av dragene distanserte alle i gruppa bortsett fra Martin Johnsrud Sundby. Der og da hadde Finn-Hågen bestemt seg for å prestere også på trening.

Det totalt overrasende var at pulsen var helt uendret:

  • Med de samme 180 slagene i minuttet kunne plutselig Finn-Hågen presse seg selv til å løpe opp mot ett minutt raskere.

Sånt rimer slett ikke med vanlig treningslære.

VI er blitt vant til å se at Petter Northug er den som gjør det uvanlige for oss i langrenn. I beste fall skjer det igjen i OL på flere distanser, men akkurat den forventningen har lite å gjøre med landslagstrenernes spesielle forhold til Finn-Hågen.

For de har sett hans mirakler på nært hold. Det er grunnen til at han har fått full tillit allerede halvannen måned før start på det første rennet i OL-sesongen.

Selvsagt er dette et forbløffende uttak. Men så er da også Finn-Hågen Krogh en forbløffende langrennsløper.