MEN DET ENNÅ VAR HÅP: Christian Berge og hele benken jubler over norsk ledelse. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix
MEN DET ENNÅ VAR HÅP: Christian Berge og hele benken jubler over norsk ledelse. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpixVis mer

Norge håndball-EM 2018

Dere holder fortsatt verdensklasse, gutter. Det gjør ikke Sverige

Dette håndballaget blir bare bedre.

LANDSLAGSTRENER Christian Berge var mest alt fortvilet etter at videre finalespill glapp fordi vi ikke klarte å slå Sverige med flere enn tre mål:

- Jeg er ikke fornøyd, oppsummerte han den norske EM-innsatsen. Det skal han heller ikke være. Et så bra lag burde ha preget denne turneringen lenger.

Men sett i perspektiv har utviklingen i norsk herrehåndball gått omtrent så bra som vi hadde lov til å håpe på.

Dette laget holder fortsatt verdensklasse.

FOR oss som er vokst opp med at det nivået hører Sverige til, er utviklingen sensasjonell. Dette har jo vært svenskenes idrett.

En stund var håndballgutta det beste de hadde med resultater som overgikk selv ishockeylaget. Etter VM-gullet i 1990 mot et Sovjetunionen på vei ut på historiens kirkegård, fulgte en makeløs rekke av stor idrett:

  • Svenskene tok VM-medaljer i samtlige mesterskap helt fram til EM-gullet mot Tyskland i et fullsatt Globen i Stockholm i 2 002.

Underveis ble det tre slike EM-gull, et nytt VM-gull i 1999 og tre OL-finaler på rad. Da var det klasseforskjell ned til våre håndballgutter.

Det var det tidvis i kveld også. Men da med motsatt fortegn.

ÅRSAKEN til forvandlingen er ikke bare magre svenske håndballårganger. De siste årene er kulturen først og fremst totalt forvandlet i vår egen sport. Det norske laget kom til dette mesterskapet for å føre kampene. Der Sverige typisk nok kontret inn en seier mot Kroatia i innledningspuljen, skulle Norge spille ut vertene selv i Arena Zagreb.

Så stort angrepspotensiale er det i denne utgaven av Norge. Det er det som setter stempelet «verdensklasse» på Norge.

Og forklarer hvorfor spenningen i kveld ikke gjaldt hvorvidt svenskene skulle bli slått. Bare hvor stor seieren ble. Selv om et middels svensk lag noen timer seinere fikk servert plassen i EM-semifinalen fordi vertene Kroatia røk mot Frankrike.

AT den ikke ble stor nok skyldtes kanskje en sjeldent middels kamp av Sander Sagosen. Rett etter pause kom feilene som gjorde at vi ikke seg nok fra. Et mislykket skudd, en rar pasning til kontring og svensk mål, og så en skuddbom igjen.

Noen minutter seinere vippet det mot ham igjen. Et flott returløp etter at Eivind Tangen hadde klint ballen i stolpen på 24 - 22, endte med en holding og en utvist Sagosen.

Da ble det til slutt for liten tid.

DET har hverken Sander Sagosen eller resten av landslaget framover. Dette laget taper ikke lenger mot sportens middelmådigheter. I EM var det bare regjerende verdensmester Frankrike og vertene Kroatia som såvidt ble for sterke, og det i et mesterskap der det norske mannskapet aldri har fungert optimalt i noen kamp.

En stund var det venstrekant Magnus Jøndal som slet med uttellingen. Så var det målvakt Torbjørn Bergerud som ikke holdt det vanlige nivået. Begge deler ordnet seg mot Sverige, men da duppet altså den aller beste et uvant hakk ned.

EGENTLIG er Sander Sagosens sjeldne problemer det eneste håndballgutta ikke tåler. Så god er han blitt på de par siste sesongene.

Men den framgangen hadde ikke hjulpet norsk herrehåndball så mye hvis den ikke hadde kommet samtidig som en bred utvikling av stadig nye gode profesjonelle spillere.

Til sammen har denne gruppa på tross av skuffelsen gitt oss et nytt flott mesterskap. Det er det tredje på rad med topp sportsunderholdning løftet fram av TV3s like ferske kommentatorstjerne Kristian Kjelling.

Det er sånn kultur blir skapt i idrett, og bygger plattform for en stadig fornyelsen av landslaget. Da blir det neste tiåret i internasjonal herrehåndball like gjerne norsk som svensk.