Derfor fryktet Skarpnord at karrieren var over

Nedtur i USA, skader og nerver holdt på å ødelegge for 27-åringen.

DEN SATT! Marianne Skarpnord er på vei tilbake mot sitt beste etter en lang periode preget av dårlige resultater og skader. Her sammen med trener Darren Webster-Clarke. Foto: Benjamin A. Ward
DEN SATT! Marianne Skarpnord er på vei tilbake mot sitt beste etter en lang periode preget av dårlige resultater og skader. Her sammen med trener Darren Webster-Clarke. Foto: Benjamin A. WardVis mer

(Dagbladet): Det går et lite smell gjennom rommet hver gang golfballen treffer lerretet. Noen sekunder seinere kommer tilbakemeldingen om hvor mange meter ballen var i lufta og hvor langt den trillet.

På en dataskjerm noen meter unna studerer Marianne Skarpnord (27) og trener Darren Webster-Clarke den siste svingen ned til minste detalj.

Webster-Clarke gir noen instruksjoner, og Skarpnord tusler tilbake til matten slår noen baller til.

- Hun har hatt litt for mye venstreskru i ballene i det siste. Det er det naturlige slaget hennes, men hun spiller best når ballen går rett, sier Webster-Clarke til Dagbladet.

Om noen uker kommer sesongens store høydepunkt: Majorturneringen British Open på skotske St. Andrews, golfsportens vugge. Banen der legender som Jack Nicklaus, Nick Faldo, Seve Ballesteros og Tiger Woods har vunnet herrenes utgave av turneringen.

27-åringen er på ingen måte blant favorittene, men nå er det heller ikke så veldig lenge siden golfkarrieren til Skarpnord så ut til å være i fritt fall.

Selv fryktet hun den var over.

- Familien min har vært ekstremt viktig. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg nok lagt opp, sier Skarpnord til Dagbladet.

- Ville ikke reise til USA Spol tilbake til høsten 2009. Skarpnord hadde vunnet to ganger på Europatouren og sanket en haug med topplasseringer. Sesongen ble avsluttet med å cruise gjennom kvalifiseringen til 2010-sesongen på LPGA-touren i USA, damegolfens store sirkus.

Den sesongen ble en enorm nedtur, både sportslig og personlig.

- Jeg hadde egentlig ikke lyst til å reise dit. Det var aldri noe jeg virkelig ville gjøre. Da jeg plutselig satt i USA helt alene var jeg ikke veldig fornøyd. Det var litt press fra folk rundt meg. Det knøt seg i magen da jeg sto på flyplassen. Skal man gjøre noe sånt, må man virkelig ville det, sier sarpingen.

- Hvem var det som presset deg?

- Jeg vil ikke nevne navn, for noen av dem har jeg ikke i livet mitt lenger. Det var mennesker som sto meg veldig nær, og som hadde hjulpet meg dit jeg var. De ville det beste for meg, men visste ikke hva jeg følte så lenge jeg ikke sa fra selv.

- Var du ikke flink nok til å si fra?

- Nei, jeg var nok ikke det, innrømmer hun.

Mot slutten av sesongen i USA begynte også en skade å plage Skarpnord. Et tretthetsbrudd i ryggen og et brukket ribbein satt henne utenfor i lang tid.

- Fra jeg fikk vite hva det var til jeg kunne spille igjen tok det seks måneder. Før det hadde jeg gått med smerter i rundt et halvt år. Etter at jeg kunne spille igjen tok det nesten et år før det var helt bra, sier hun.

Slet med nerver Men skaden var heller ikke slutt på problemene. De svake resultatene gjorde at en mental sperre hadde bygget seg opp i spillet til Skarpnord.

- Jeg var så nervøs, og da tenkte jeg at «nå har jeg mistet det». En liten periode var jeg redd karrieren var over, for jeg visste ikke om jeg kom til å takle det mentalt eller takle presset på samme måte som tidligere.

- Var det et bestemt tidspunkt da du følte spillet løsnet igjen?

- Ja, før andrerunden i Dubai i fjor. På kvelden hadde jeg en lang samtale med Andy Duncan, psykologen min. Da løsnet det dagen etterpå. Det er så rart, for jeg hadde vært redd for å slå dårlige slag, og tenkt for mye på hvordan jeg skulle oppnå en bestemt score. Så innser man hvor feil det er å tenke sånn.

- Det er rart at en med gode resultater plutselig virker som en annen person?

MOT BEDRE TIDER: Marianne Skarpnord ser lyst på framtida. Foto: Benjamin A. Ward
MOT BEDRE TIDER: Marianne Skarpnord ser lyst på framtida. Foto: Benjamin A. Ward Vis mer

- Ja, det er kjempeskummelt. Jeg følte ikke at jeg var meg i det hele tatt, og det var litt vemmelig. Jeg snudde på alle jævla steiner, sier hun.

Flytter til Sarpsborg Denne sesongen har vært god for Skarpnord. I april gikk hun til topps i Sør-Afrika. At et enormt regnskyll amputerte turneringen til én runde bryr hun seg ikke så mye om.

- En seier er en seier. Man tar den og stikker, sier hun lattermildt.

På privaten går det også bra for Skarpnord. For noen år siden ble hun, ifølge seg selv, nærmest dratt med for å se på en herreturnering på spanske Valderrama. Der møtte hun den australske golfproffen Richard Green (42), som spiller på herrenes Europatour.

- Når jeg har fri reiser jeg med ham, og når han har fri reiser han med meg. Vi har hatt base i England, men nå har jeg trumfet gjennom at vi skal ha base i store Sarpsborg i stedet, sier hun og får latterkrampe.

Og fortsetter:

- Det kommer til å bli en liten forandring for ham. Vi skal finne et hus der, for søsteren min fikk baby for noen uker siden og jeg har lyst til å være litt mer hjemme. Og de ukene vi har fri sammen har jeg ikke så lyst til å sitte i England, sier Skarpnord.

PÅ FLYTTEFOT: Richard Green og Marianne Skarpnord skal finne hus i Sarpsborg, Skarpnords hjemsted. Foto: Peter Muhly / AFP / NTB Scanpix
PÅ FLYTTEFOT: Richard Green og Marianne Skarpnord skal finne hus i Sarpsborg, Skarpnords hjemsted. Foto: Peter Muhly / AFP / NTB Scanpix Vis mer