Derfor gikk alt galt

Den største norske feilen i dette EM ble gjort i ukene før alt startet: Forsøket på å forbedre utenlandsproffenes utholdenhet og dyrke fram en formtopp til EM endte i en nærmest kollektiv formsvikt.

I dag kan du lese en spillerbørs i Dagbladet med historisk lave poengsummer. Da ser du også de beste eksemplene på den formmessige nedturen:

  • Ole Gunnar Solskjær og Tore André Flo.

Solskjær var i strålende form da Premier League sluttet i midten av mai. Flo lå på et stabilt nivå, og skulle bare spisse formen inn mot EM-starten.

Begge mislyktes fullstendig.

Bare fire spillere kan reise på ferie med tilfredsstillelsen av å ha prestert sitt beste i EM:

Erik Mykland, Bjørn Otto Bragstad, Dan Eggen og Thomas Myhre.

Sørgelig EM

Spillerne fikk muligens litt bedre kondisjon i ukene før EM. Men det gikk på bekostning av alle de andre elementene som ligger i en formutløsning:

  • Eksplosivitet, ballfølelse, overskudd - og dermed selvtillit.

Formsvikten hos enkeltspillere er den viktigste grunnen til et sørgelig EM. Suksess på dette nivået betinger et generelt høyt formnivå og nøkkelspillere som står fram i all sin prakt.

Norge manglet begge deler.

Nye elementer

Det er for enkelt å skylde på den norske spillestilen. Jeg er overbevist om at Nils Johan Sembs filosofi er den eneste riktige for et norsk landslag.

Han har tatt med seg den defensive ballasten fra Drillo, men gradvis tilført nye elementer i takt med at nye, offensive spillertyper har dukket opp.

Men fortsatt handler det om dette:

  • Stor fart framover, ikke overdreven ballkontakt - og sterk fokus på dødballer.

Det handler om å dyrke det vi er flinke til, og skjule det vi ikke mestrer like bra.

Vi liker å tro at en mer ballbesittende stil skal gjøre Norge til et bedre fotballag. Det er en naiv tanke. Norge har ikke fotballspillere med gode nok individuelle ferdigheter.

Nyanser

Det er ikke den norske spillestilens feil at vi ikke mestrer enkle tekniske momenter som har med ballmottak og pasningskvaliteter å gjøre.

Ole Gunnar Solskjær blir ikke mer driblesterk av en annen spillestil, Tore André Flo blir ikke raskere, og Vegard Heggem får ikke bedre innlegg.

Det betyr ikke at vi ikke bør åpne for en spillestilsdebatt. Men jeg ser ingen grunn til at den bør berøre grunnfilosofien.

Den bør handle mer om nyanser i form av presshøyde, oppspill på markerte spillere, valg av spillertyper og elementer som kan dempe forutsigbarheten.

Den mislykkede oppkjøringsperioden - med påfølgende formsvikt - er nevnt som den viktigste årsaken til at alt gikk galt. Her er de øvrige grunnene:

Kampprogrammet:

  • Vi tror Norge har en mer kraftkrevende spillestil enn andre nasjoner, men det kan ikke dokumenteres. Men hvis så er tilfelle, så ble vi naturligvis lidende av at vi bare hadde to dager mellom de to siste kampene. Nederland hadde fire.

Spillervalgene:

  • Nils Johan Semb burde byttet ut Tore André Flo etter åpningskampen. Jeg tror assistenttrener Harald Aabrekk i for stor grad har markedsført sin egen yndling i dette EM. Både Norge og Flo hadde tjent på at han fikk hvile mot Jugoslavia.

Det er også grunn til å tro at det vakte oppsikt i spillergruppa at Semb satte inn Bjørnebye da Heggem ble skadet i den samme kampen. Både Trond Andersen og Vidar Riseth har spilt back i oppkjøringa, og Bjørnebye kom med som sistevalg i troppen. <

Ledertypene:

  • Norge har to klare sjefsemner: Henning Berg og Kjetil Rekdal. Berg ble skadet, Rekdal aldri prioritert. Mangelen på en robust anfører har preget Norge.

Skadene:

  • Erik Hoftun forsvant rett før EM, Henning Berg i den første kampen og Vegard Heggem i den andre. Og Ronny Johnsen ville ikke spille for Norge i EM. Riktig nok har midstopperne Bragstad og Eggen overbevist i EM, men de store utskiftningene har naturligvis ødelagt kontinuiteten, og ført til større fokus på forsvarsarbeidet og mindre fokus på andre forhold.

Marginene:

  • Hadde Norge scoret på én av de seks cornerne vi fikk i løpet av de tjue første minuttene i går, så hadde vi vært klare for å møte verdensmester Frankrike i Brugge om tre dager. Mer skulle ikke til. På den annen side: Norge har tapt sjansestatistikken i alle tre EM-kampene, og har sånn sett hatt flere positive enn negative marginer.

Dødballene:

  • Bortsett fra frisparket Iversen nikket inn mot Spania og frisparket han skjøt like utenfor i går, skapte Norge oppsiktsvekkende lite på dødballer i EM.

Norge er ute av EM. Fortjent. Kall det skuffelsens rettferdighet.