KLAR: I dag stiller Erik Tysse på startstreken under 20 kilometer kappgang i OL. I 2010 ble han ilagt en to års utestengelse for dopingbruk. Idrettsforbundets juridiske eksperter er klokkekalre på at det ville være et regelbrudd å nekte ham å delta i London, skriver generalsekretær inge Andersen.

Foto: Lise Åaserud / NTB Scanpix
KLAR: I dag stiller Erik Tysse på startstreken under 20 kilometer kappgang i OL. I 2010 ble han ilagt en to års utestengelse for dopingbruk. Idrettsforbundets juridiske eksperter er klokkekalre på at det ville være et regelbrudd å nekte ham å delta i London, skriver generalsekretær inge Andersen. Foto: Lise Åaserud / NTB ScanpixVis mer

Derfor lar vi Tysse gå

I dag går Erik Tysse for Norge i London-OL. Å nekte ham ville være et uakseptabelt regelbrudd.

Citius, altius, fortius - raskere, høyere, sterkere - har vært det bærende mottoet til de olympiske Leker siden OL i Paris i 1924. Dessverre finnes det utøvere som jukser seg til å løpe raskest, hoppe høyest eller være den som løfter tyngst. Doping er i strid med prinsippet om rene og rettferdige mesterskap. Doping svekker den ekte entusiasmen og tilliten til idretten. Og akkurat derfor har Norge vært en pådriver for et strengt internasjonalt regelverk hvor den som doper seg straffes hardt og utestenges fra idretten og de olympiske leker i en lengre periode.

Norge har i alle sammenhenger de siste 30 årene vært en pådriver for en ren og dopingfri idrett. Ikke minst var vi en av pådriverne for etableringen av WADA (World Anti-Doping Agency). Etter etableringen i 1999, er WADA blitt en global institusjon som systematisk jobber for å bekjempe doping i internasjonal idrett. På denne måten har WADA vært helt avgjørende for å gjenvinne tilliten og den ekte entusiasmen for idretten.

Etter 1999 har vi fått ryddet opp i mye av den organiserte dopingbruken, spesielt hos enkeltnasjoner. Foran London-OL kan vi derfor med stor sikkerhet si at idretten har blitt renere.

Denne våren har idrettsstyret hatt en gjennomgang av de nye WADA-kodene, lover og regler for dopingbruk- og straff. Kodene er nå under revisjon blant samtlige land som er tilsluttet WADA, hvilket vil si alle land med utøvere til OL.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I de nye kodene har norsk idrett fått gjennomslag for vårt viktigste krav, nemlig en utvidelse fra to til fire år for førstegangsovertredelse for blant annet EPO og anabole steroider. Dette betyr at de som blir tatt for doping ikke kan sone ferdig etter to år, for deretter å delta i neste OL.

Inge Andersen
Inge Andersen Vis mer

Det betyr at vi i fremtiden ikke risikerer at den som springer raskest, hopper høyest eller løfter tyngst i et OL stiller med en fersk dopingdom.

Noen hevder at Norge som idrettsnasjon taler med to tunger når det fremsettes et slikt forslag, og vi samtidig ønsker kappgangeren Erik Tysse med i Norges OL-tropp. Tysse ble for drøye to år siden dømt for dopingbruk, og ble ilagt to års utestengelse.

Han ble først dømt av det uavhengige domsutvalget i Norges Idrettsforbund. Domsutvalget har den samme funksjonen som en sivil domstol, og dømmer etter de lover som Idrettstinget har vedtatt. Tysse valgte å anke saken til CAS (Court of Arbitration for Sports). CAS kom imidlertid til samme konklusjon som det nasjonale domsutvalget, og Tysse fikk opprettholdt sin maksimumsstraff på to.

Erik Tysse ble ilagt en utestengelse på to år. Den dommen har han nå sonet ferdig. På prinsipielt grunnlag mener Norges idrettsforbund at slike overtredelser bør ha en lengre strafferamme. Derfor har idrettsstyret også foreslått dette overfor WADA når lovverket nå er under revidering. Men dette er vårt forslag, og som dersom det går gjennom på WADAs kongress i Sør-Afrika i 2013, ikke vil få tilbakevirkende kraft.

På spørsmålet om idrettstyret likevel kunne nekte Tysse i å delta, ut fra dagens regelverk og det faktum at han har sonet, er svaret på juridisk grunnlag nei. Her er forbundets fremste juridiske eksperter klokkeklare i sine vurderinger: Å nekte Erik Tysse deltakelse i dette OL vil være et brudd på CAS sin domspraksis.

Det vil si at Norges idrettsforbund, på linje med IOC, respekterer dette høyeste internasjonale domsorganet som IOC selv har bidratt til etableringen av. Nektes en kvalifisert utøver å stille i mesterskapet, begår Idrettsstyret et brudd på det gjeldende internasjonale regelverket. Slik dagens regelverk er, vil det bli regnet for å være en dobbelt straff.

Dette kan Idrettsforbundet fra et verdimessig ståsted like eller mislike. Først når WADA vedtar blant annet forslaget fra det norske idrettsstyret om en utvidet utestengelse av dopingtatte utøvere, kan vi endre praksis.

Norges idrettsforbund vet også at IOC arbeider med å kvalitetssikre sitt juridiske lovverk, slik at utøvere som blir tatt for dopingbruk i fremtiden ikke får delta i det påfølgende OL. Norge vil igjen hilse en slik eventuell ny regel velkommen, og Norge vil selvsagt forholde seg til det nye lovverket som måtte komme i fremtiden.

Idrettsstyret har ved flere anledninger i 2011 og 2012 diskutert og behandlet disse spørsmålene, og lærdommen er at det kreves både et tydeligere regelverk og en konsistent håndhevelse av idrettens regelverk både nasjonalt og internasjonalt.

Norges idrettsforbund har et mål om fortsatt å være en ledende nasjon i det internasjonale antidopingarbeidet, dersom noen skulle være i tvil om dette. Dette vil kreve en tydeligere verdimessig og juridisk håndhevelse av idrettens lovverk på dette området i Norge.

Følg oss på Twitter